Kritiseres for «unødig omfattende metodevurderinger» - slik svarer DMP
Kreftlege Daniel Heinrich sier til HealthTalk at Direktoratet for medisinske produkter (DMP) lager «unødig omfattende metodevurderinger» på legemidler. – Hvis det er noe «unødig» vi kan kutte fra metodevurderingene, er vi selvsagt positive til det, sier enhetsleder Anette Grøvan i DMP.
Publisert
Søkelyset har vært sterkt på Beslutningsforum og Direktoratet for medisinske produkter (DMP) de siste ukene før sommerferien. Årsaken er de stadig lengre ventetidene norske pasienter har for å få tilgang på nye EU-godkjente legemidler.
En rapport fra den europeiske legemiddelindustriforeningen (EFPIA) viser at norske pasienter i gjennomsnitt venter nesten 500 (497) dager fra et legemiddel blir EU-godkjent til det blir innført i spesialisthelsetjenesten av Beslutningsforum. På kreftområdet er det nesten 600 dager (590).
Før et legemiddel vurderes innført av Beslutningsforum, skal det gjennomføres en såkalt metodevurdering av DMP, der direktoratet blant annet skal vurdere om legemidlet er kostnadseffektivt, altså om prisen på legemidlet står i forhold til effekt. Etaten vurderer også dokumentasjon fra kliniske studier.
«Unødig omfattende»
I et HealthTalk-intervju tirsdag denne uken kommenterte Daniel Heinrich, onkolog og leder i Norsk Onkologisk Forening, på utviklingen på legemiddelfeltet. I en uttalelse i saken sier han:
«Medvirkningen av fagpersoner kan tilføre beslutningsprosessen tiltrengt økt kompetanse og fagkompetanse kan redusere saksbehandlingstiden. Men mitt inntrykk er at økt involvering av medisinske fageksperter i metodevurderingene ikke hjelper noe, når Direktoratet for medisinske produkter (DMP) på den andre siden lager unødig omfattende metodevurderinger. Hvis man fortsetter i dette sporet kan jeg vanskelig se at det vil være mulig å få ned tiden som går med til å gjøre metodevurderinger».
Savner konkretisering
HealthTalk har bedt DMP kommentere uttalelsen til Heinrich. Anette Grøvan, enhetsleder på område helseøkonomi og analyse i DMP, skriver i en e-post at de har observert at dette budskapet, som også kommuniseres fra legemiddelindustrien, kommer frem flere steder i media.
– Samtidig blir det ikke utdypet hva det er vi gjør annerledes enn andre land, for omfattende eller unødig. Vi har tatt kontakt med LMI for å få en avklaring på dette, sier Grøvan.
Hun viser til at DMP i utformingen av deres maler og retningslinjer har sett hen til land som har lignende system for vurdering og innføring av legemidler som Norge, som for eksempel Canada og flere europeiske land.
– Vi opplever at våre arbeidsprosesser og metoder generelt er i tråd med det andre land praktiserer og med gjeldende faglige retningslinjer innenfor helseøkonomi. De er også sammenfallende med det som foreløpig er publisert og vil gjelde for det europeiske samarbeidet som starter opp i 2025, Regulation (EU) 2021/2282 on health technology assessment (HTAR).
Hun konstaterer at DMP jobber hardt for å redusere saksbehandlingstidene.
– Hvis det er noe «unødig» vi kan kutte ut fra metodevurderingen som vil bidra til dette, er vi selvsagt positive til det, sier Grøvan.
