Sykehusinnkjøp: Mange nei i Beslutningsforum kunne vært unngått
Avdelingsleder Iselin Dahlen Syversen i Sykehusinnkjøp mener bedre forberedelser og tidligere dialog kunne ha forhindret flere avslag i Beslutningsforum. – Vi ser store forskjeller i hvor godt leverandørene kjenner systemet, sier hun.
Publisert
Sist oppdatert
Under Sykehusinnkjøps leverandørseminar i forrige uke løftet Syversen frem store variasjoner i hvor lang tid legemiddelselskaper bruker på å levere fullstendige prisopplysninger i prisforhandlingene på legemidler som skal vurderes av Beslutningsforum.
Mens noen selskaper leverer innen 40 dager i snitt, bruker andre over 200 dager.
– Det er tydelig at noen selskaper har satt seg grundig inn i systemet og vilkårene i rammeavtalene. De er godt forberedt og leverer det vi trenger raskt. Andre bruker betraktelig mer tid og trenger mer veiledning, sa Syversen foran en fullsatt sal på Gamle Logen i Oslo.
For mye spredning
Selv om det er positivt at den samlede saksbehandlingstiden i Nye metoder går ned, mener Syversen at den store spredningen i tidsbruken er en utfordring.
– Noe variasjon er selvfølgelig naturlig, men vi må se nærmere på hva som er årsakene bak de store forskjellene og forsøke å stramme inn variasjonen, sier Syversen til HealthTalk.
– Er forskjellene tydelige mellom de store selskapene med store organisasjoner i Norge og de mindre selskapene?
– Nei, og det er overraskende. Det er ikke slik at de store selskapene gjennomgående bruker mindre tid. Det er stor variasjon blant selskapene, uansett om de er små eller store, sier Syversen.
– Er det også stor variasjon med tanke på hvilke sykdomsområder det er snakk om?
– Det er et godt spørsmål. De ulike selskapene har jo litt ulike portefølje, så vi har ikke brutt dette ned på sykdomsområder. Og så er det viktig å si at i noen tilfeller så er det jo god grunn til at man bruker litt lenger tid.
Veileder gjerne
Ifølge Syversen er Sykehusinnkjøps erfaring at enkelte selskaper er raske og har god innsikt i det norske systemet, mens andre trenger mer veiledning.
– Vi har veiledningsplikt og har gjerne møter og svarer på spørsmål etter behov, men vi vil også prøve å komme oss raskere til mål.
– Hva konkret kan legemiddelselskapene jobbe med for å få til en bedre dialog og samarbeid med dere?
– De må sette seg godt inn i rammevilkårene i Norge og systemet for Nye metoder. Det er en stor fordel om man har gjort den hjemmeleksen før man går inn i forhandlingene. Og så skal vi bidra med å veilede tidlig og gi gode råd på veien.
Syversen påpekte under seminaret at Sykehusinnkjøp måler tiden fra første henvendelse til leverandør til prisinformasjonen er komplett. Målet er å unngå flaskehalser og sikre raskere og mer effektiv saksbehandling i Nye metoder.
– Det er viktig for oss å bruke nok tid der det er nødvendig, men samtidig planlegge ressursene våre og redusere unødvendig variasjon, sier Syversen.
Bedre forberedelser – bedre utfall
Data fra Sykehusinnkjøp viser også en sammenheng mellom hvor godt forberedt en sak er, og sannsynligheten for godkjenning i Beslutningsforum.
– Vi ønsker selvsagt at flest mulig saker ender med et ja. Derfor er det nyttig å se nærmere på hva som kjennetegner de sakene som ender med avslag. Når vi går dypere i tallene, ser vi at mange nei-beslutninger kunne vært unngått dersom selskapene hadde vært bedre forberedt, sier Syversen.
I 2024 ble 19 saker med tidligere nei-beslutninger behandlet på nytt. 14 av disse endte til slutt med et positivt vedtak i Beslutningsforum. Men i enkelte tilfeller tok prosessen over to år.
– Det er uheldig at enkelte saker tar over 700 dager. I noen tilfeller var prisinformasjonen tilgjengelig lenge før saken ble ferdigbehandlet. Vi oppfordrer derfor leverandørene til å gi oss det vi trenger så tidlig som mulig, sier hun.
Etterlyser dialog og fleksible avtaler
Syversen oppfordrer leverandørene til å ta kontakt tidlig i prosessen – gjerne allerede etter at metodevarselet er sendt.
– Ikke vent til saken er moden. Det gir ingen gevinst. En tidlig og tydelig dialog gir alle bedre forutsetninger, sier hun.
Hun peker på at at at interessen for fleksible og alternative avtaler hos legemiddelindustrien er lav. Dette gjelder særlig midlertidige prisavtaler og avtaler knyttet til dokumentasjon og behandlingseffekt.
– Mange forslag til alternative avtaler treffer ikke problemstillingen. Derfor har vi utviklet en mal som skal hjelpe begge parter med å se om slike avtaler kan være aktuelle, sier Syversen.
Verktøyet fungerer både som et hjelpemiddel i konkrete saker og en idébank for fremtidige løsninger.
Trenger en «Plan B»
Syversen sier til HealthTalk at Sykehusinnkjøp alltid gjør en vurdering om hvilke typer avtaler som vil være best egnet for å løse konkrete problemstillinger.
– I de aller fleste tilfellene kommer vi i mål med en såkalt flat rabatt, altså en prosentvis rabatt på maksimalpris. Men i noen tilfeller ser vi at det er behov for andre typer avtaler. Også her merker vi oss forskjell blant selskapene i hvordan de har satt seg inn i rammeverket som vi bruker i Norge for denne typen avtaler. Så vi ønsker oss tettere og tidligere dialog for å finne løsninger.
