Ane Gerda Zahl Eriksson er ny leder for gyn-onkologene på Radiumhospitalet

Ane Gerda Zahl Eriksson har vært overlege ved avdeling for gynekologisk kreftbehandling siden høsten 2015. Før det gjennomførte hun et spesialiseringsopphold ved anerkjente Memorial Sloan Kettering Cancer Center i New York, innen gynekologisk onkologi med fokus på kirurgisk behandling.

Eggstokkreft: Slik vurderer OUS-kirurgen diagnostikk og behandling av sykdommen

– Avdelingen har vært ledet av Tone Skeie-Jensen i mange år. Stillingen ble utlyst før sommeren, og jeg var én av fire søkere. Etter en lang og grundig prosess føler jeg meg heldig som har fått muligheten til å ta dette videre inn i det «nye» Radiumhospitalet, forteller Zahl Eriksson til HealthTalk. 

Slik organiseres de nå

Den erfarne kirurgen skal nå lede en avdeling med 15 overleger og fem LIS-leger (leger i spesialisering) på seksjonen. Tre er rotasjons-LIS-er som roterer til avdelingen hver sjette måned som del av spesialiseringen i fødselshjelp og kvinnesykdommer. To LIS-leger er fast i avdelingen i fordypningsstillinger med 50 prosent klinisk arbeid og 50 prosent forskning.

– Det har skjedd mye spennende på Radiumhospitalet den siste tiden, blant annet en omorganisering som har resultert i en ny kreftkirurgisk avdeling ledet av Erik Rokkones. Her er alle de kirurgiske spesialistene som jobber med kreftbehandling samlet. Tidligere var disse fagfeltene delt mellom ulike avdelinger. Nå er vi en del av denne nye strukturen, der gynekologi er én av seksjonene, forteller Zahl Eriksson.

Den kreftkirurgiske avdelingen inkluderer spesialister innen gynekologi, urologi, ortopedi, mammae- og endokrinkirurgi, plastikkirurgi, sarkomkirurgi og kolorektalkirurgi. Avdelingen har regionale og nasjonale oppgaver.

Norsk gynekolog leder stort europeisk prosjekt

– Å være en del av denne tverrfaglige ledergruppen og hele fagmiljøet er veldig inspirerende. Det gir oss en unik mulighet til å samarbeide på tvers av fagfelt og til å videreutvikle behandlingstilbudet for pasienter med gynekologisk kreft og de andre kreftformene. Jeg gleder meg til å ta fatt på dette sammen med en utrolig kunnskapsrik og motivert gruppe leger.

Dette vil hun få til

Den nye seksjonslederen forteller at seksjonen har mange spennende prosjekter foran seg, både innen medikamentell og kirurgisk behandling av gynekologisk kreft. 

– Målet mitt er å styrke vår kompetanse og løfte faget videre. En viktig satsning er å utvide bruken av minimal invasive metoder som avansert robotkirurgi. Dette gir store gevinster, både for pasientene og for helsevesenet, ved for eksempel at pasientene kan komme raskere hjem, ha færre komplikasjoner og komme tidligere i gang med eventuell medikamentell behandling etter kirurgi.

Det har forøvrig vært flere fremskritt innen medikamentell behandling ved gynekologisk kreft de siste årene. Mange av disse fremskrittene er resultater fra internasjonale multi-center studier hvor også kvinner fra Norge og Radiumhospitalet har deltatt. 

Økt risiko for tilbakefall av eggstokkreft under pandemien

– Det å kunne tilby inklusjon i kliniske studier er veldig viktig. Takket være godt arbeid over flere år i vår seksjon for kliniske studier, ledet av Kristina Lindemann, står vi sterkt i Norden innen rekruttering til nye studier.

Zahl Eriksson ønsker også å styrke den radikale kirurgien for eggstokkreft og videreutvikle nasjonale funksjoner ved Radiumhospitalet innen avansert behandling som HIPEC (oppvarmet intraperitoneal cellegiftbehandling), i tett samarbeid med kollegene ved seksjon for abdominal kreftkirurgi.

– Her ser vi et stort potensial for å hjelpe selekterte pasienter. 

Forskning og utdanning

Samtidig er hun klar på at forskning er og vil være en viktig del av seksjonens arbeid. 

– Som en av Europas største avdelinger innen gynekologisk kreft skal vi både bidra inn i internasjonale multi-center studier, men også være førende og dele resultater fra forskning i egen seksjon. Vi ønsker blant annet å bidra til å videreutvikle presisjons-kirurgi innen kirurgisk onkologi. Vi benytter interne kvalitetsdatabaser og ønsker å utvikle prospektive studier på alle våre diagnosegrupper. 

Ett eksempel på klinisk forskning fra egne kvalitetsdatabaser er SENSOR-studien, som ser på innføring av vaktpostlymfeknuter ved livmorkreft i Helse Sør-Øst. 

– En av våre LIS i fordypningsstilling, Pernille Bjerre Trent, jobber med dette prosjektet og vil trolig disputerer i løpet av våren, sier Zahl Eriksson.