Norsk gynekolog leder stort europeisk prosjekt: – Kirurgi som fjerner all svulst er nøkkelen til økt overlevelse

ESGO, BARCELONA (HealthTalk): Som en del av sitt verv i ESGO-styret, har Ane Gerda Zahl Eriksson ledet en gruppe som har etablert en omfattende database for kirurgisk behandling av pasienter med eggstokkreft. 75 av Europas ledende sykehus har nå blitt en del av ESGO konsortium for akkrediterte senter som står bak denne databasen som inkluderer mer enn 10 500 pasienter. Blant de norske bidragsyterne finner vi Oslo universitetssykehus (OUS) og St. Olavs Hospital. 

Eriksson presenterte de første dataene fra databasen under ESGO-kongressen i Barcelona. 

Hva er beste behandling?

– Disse dataene vil blant annet bli brukt til å evaluere de eksisterende kvalitetsindikatorene som ESGO har publisert, og som ligger til grunn for ESGO akkreditering. Det mest sentrale formålet er imidlertid å identifisere hvilke behandlingsmetoder som gir de beste resultatene for pasientene, slik at behandlingen kan videreutvikles og forbedres, sier Zahl Eriksson.

Hvert år rammes 1700 norske kvinner av en gynekologisk kreftdiagnose. Omtrent 450 av disse får eggstokkreft. Et karakteristisk trekk ved eggstokkreft er at den ofte oppdages i en avansert fase. Dette skyldes at symptomene vanligvis er vage og ikke er tydelige før langt ut i sykdomsforløpet. Symptomene blir ofte merkbare først når svulsten er blitt stor eller kreften har spredd seg. Ved tidspunktet for diagnose har omkring 70 prosent av pasientene allerede opplevd spredning av kreften utenfor bekkenet. 

– Det vi observerer gjennom denne omfattende databasen er at primæroperasjon uten resttumor er den viktigste faktoren for overlevelse. Under prosedyren fjernes så mye som mulig av kreftsvulsten for å redusere tumorbyrden, og kalles på fagspråket cytoreduksjon. 

45 prosent av pasientene i databasen har blitt primæroperert og tallet er stabilt. De som får kjemoterapi før operasjon går ned fra 46 prosent til 38 prosent. – Dessverre ser vi at andelen som ikke blir operert øker i de tre årene vi har data på fra 2020 til 2022, sier  Zahl Eriksson. 

Nå har hun og teamet planer om å nøye analysere tallene for å se nærere på ulike undergrupper.

– Det er viktig å utforske disse tallene nærmere og analysere om det finnes valide medisinske årsaker til at et såpass stort antall pasienter ikke tilbys kirurgisk behandling før cellegift eller i det hele tatt. 

Hun understreker at det kan være gode medisinske grunner til at såpass mange pasienter ikke blir operert først. – Foreløpig ser det ut til at gjennomsnittsalderen for denne gruppen er betydelig høyere, de har kreft i et mer avansert stadium og flere har dårligere funksjonsstatus. Det kan derfor være gode grunner til at de ikke får den beste behandlingen, sier hun. 

Best resultat 

Zahl Eriksson forteller at 84 prosent av pasientene som gjennomgår primærkirurgi oppnår en tilstand der ingen resttumor er til stede etter operasjonen, kjent som komplett cytoreduksjon, som er en vesentlig prognostisk faktor. – Pasientene som gjennomgår primæroperasjon uten rest-sykdom opplever de mest positive behandlingsresultatene og har lengst levetid etter operasjonen, med en 2-års sykdomsfri overlevelsesrate på 63 prosent. I kontrast er den tilsvarende overlevelsesraten for pasienter som ikke blir operert kun 11 prosent. Pasienter som mottar kjemoterapi før operasjon har også signifikant dårligere resultater sammenlignet med de som gjennomgår primærkirurgi, med 2-års sykdomsfri overlevelse på 51prosent for de som opereres uten rest-sykdom, sier hun. 

Studien viser også at 58 prosent av pasientene som gjennomgår primæroperasjon mottar vedlikeholdsbehandling etter operasjonen, som inkluderer bruk av bevacizumab, PARP-hemmer, eller en kombinasjon av disse. 67 prosent av pasientene som mottar kjemoterapi før operasjonen, får også slik vedlikeholdsbehandling.

 Det er ESGO (European Society of Gynaecological Oncology) - en ledende europeisk organisasjon dedikert til forskning, utdanning og fremme av beste praksis innen behandling av gynekologisk kreft - som står bak etableringen av denne databasen. Planen er at den skal bli kontinuerlig oppdatert med nye data. Dette kalles innsamling av prospektive data der deltakerne følges over tid. I motsetning til retrospektive studier, som analyserer data samlet inn fra tidligere hendelser, fokuserer prospektive studier på å samle inn informasjon etter at forskningsprosjektet er initiert. Dette tillater forskere å observere utviklingen av en tilstand eller effekten av en intervensjon i realtid, noe som kan gi mer nøyaktige og pålitelige resultater om årsakssammenhenger og utfall.

Så langt har 72 sentre lagt inn data fra 2020 på mer enn 10 500 kvinner med på avansert eggstokkreft der 8335 er nydiagnostisert.