ESGO 2025:
Norsk gynkreft-studie: Fokus på helsemestring gir bedre oppfølging
Norske forskere vil tilpasse varigheten av oppfølging av gynkreft-pasienter etter individuell risiko og fokus på helsemestring. – Dette kan bli en ny standard for oppfølging, som både forbedrer pasientopplevelsen og reduserer kostnadene, sier LETSGO-studiens hovedutprøver Ingvild Vistad.
Publisert
Under ESGO – Europas ledende kongress for gynekologisk kreft – presenterte overlege og professor Ingvild Vistad ved Sørlandet sykehus de ferske resultatene fra LETSGO-studien.
LETSGO (Lifestyle and Empowerment Techniques in Survivorship of Gynecologic Oncology) er den første internasjonale studien som inkluderer pasienter med alle former for gynekologisk kreft, noe som gjør den unik.
– Ingen andre studier har inkludert så mange pasienter på tvers av krefttyper og sykdomsstadier, forteller Ingvild Vistad, hovedutprøver og overlege ved Sørlandet sykehuset i Kristiansand, til HealthTalk.
Pasientene i studien følges i tre år, men de foreløpige resultatene er basert på 12-månedersdata. Mange norske sykehus deltar i studien.
Tilpasset oppfølging etter risiko
Vistad forteller at LETSGO-studien markerer et viktig skifte mot individuell, risikobasert oppfølging etter gynekologisk kreft, der pasientene får økt ansvar for egen helse. I dag får alle norske pasienter den samme femårige oppfølgingen, uavhengig av risiko for tilbakefall eller senskader.
– Vi har ingen bevis for at dette er den beste tilnærmingen, påpeker Vistad.
I LETSGO-studien testes en ny modell som fokuserer på helsemestring, og oppfølgingen tilpasses pasientens risiko for tilbakefall og seneffekter:
Lavrisikopasienter får oppfølging i ett år (mot dagens fem år)
Middels- og høyrisikopasienter får oppfølging i tre år (mot dagens fem år)
Pasientene treffer en sykepleier ved annenhver konsultasjon som fokuserer på psykososial helse, informasjon om seneffekter og alarmsymptomer på tilbakefall, samt at de motiverer pasientene til en sunn og aktiv livsstil
Studien og metode
Studien benytter et kvasieksperimentelt design, der syv sykehus følger standardprotokollen, mens fem sykehus tester den nye modellen.
En stor styrke ved studien er ifølge Vistad at den brede pasientgruppen med ulike kreftformer og alle sykdomsstadier gir et mer generelt og anvendelig grunnlag for videre forskning. Tidligere studier har hovedsakelig vært begrenset til pasienter med lavrisiko livmorkreft og små utvalg.
Positive resultater for livskvalitet og helse
De foreløpige resultatene gir håp om en ny standard som kan forbedre både pasientopplevelsen og de økonomiske rammene i helsesektoren – et potensial som også kan ha internasjonal betydning. Ettårsdata viste at intervensjonsgruppen rapporterte bedre helsemestring og livskvalitet enn kontrollgruppen.
LETSGO-appen: Digital støtte i hverdagen
En viktig del av studien er LETSGO-appen, utviklet ved Sørlandet sykehus, Universitet i Agder og Universitetet i Oslo. Appen gir pasientene tilgang til informasjon om sykdom, senskader tilpasset ulike krefttyper. Appen lar også pasientene besvare månedlige symptomspørsmål, og varsler dem om å kontakte helsepersonell ved behov. I tillegg tilbyr den livsstilsråd, kostholdsråd og treningsvideoer tilpasset ulike utgangspunkt.
Foreløpige data tyder på at pasientene finner appen både trygg og motiverende, understreker Vistad.
LETSGO-appen har fått en total støtte på 1,7 millioner kroner fra Stiftelsen UNI, Helse Sør-Øst og Regionalt forskningsråd Agder.
Internasjonal interesse
Studien har vakt stor interesse internasjonalt. Vistad ser et stort potensial for å anvende denne modellen på andre kreftformer, spesielt innen lunge- og brystkreft. I tillegg til bedre pasientopplevelse og helseutfall, kan modellen gi betydelige økonomiske fordeler.
– Vi må vise dette i tall, men vi tror vi kan levere høyere kvalitet til lavere kostnader uten at det påvirker overlevelsen, sier hun.
