Livmorhalskreft: – Bør bli standardbehandling så raskt som mulig

HealthTalk møte Lindemann og overlege og professor Ingvild Vistad etter presentasjonen av KEYNOTE A18 - en av de mest imøtesette studiene her på ESMO. 

– Er du enig med Lindemann at resultatene er praksisendrende, og bør behandlingen tas i bruk så snart som mulig i Norge? 

– Ja, det mener jeg absolutt. Som Kristina påpeker, er dette en ung pasientgruppe, og resultatene viser en åtte prosent forbedring i overlevelse for dem som får immunterapi i tillegg til standardbehandlingen og pasientene tåler denne behandlingen godt, sier Vistad til HealthTalk. 

– Kan etablere en ny standard

Hun forteller at studien viser at immunterapi med pembrolizumab (Keytruda), kombinert med kjemoradioterapi, øker overlevelsen betydelig hos pasienter med nydiagnostisert høy-risiko lokalt avansert livmorhalskreft. 

– Studien bekrefter at denne behandlingen kan etablere en ny standard og endre klinisk praksis med potensial til å gi bedre prognoser for mange av våre pasienter, sier hun. 

Andelen pasienter som fortsatt var i live tre år etter behandlingsstart var 82,6 prosent for de som fikk Keytruda sammen med samtidig kjemoradioterapi (CCRT), sammenlignet med 74,8 prosent for de som fikk CCRT med placebo. Dette gjør Keytruda til det første immunterapi-baserte behandlingsregimet som har demonstrert en statistisk signifikant forbedring i overlevelse for denne pasientgruppen. I dag er standardbehandlingen i Norge kjemoradioterapi.

– Nå har vi disse dataene

– Kjemoradioterapi pluss pembrolizumab er ikke tatt i bruk i Norge. Men det kan skje raskt. Det er ventet at Beslutningsforum skal fatte et vedtak i høst. Mener dere at Beslutningsforum bør få med seg disse disse resultatene?

 – Jeg mener at totaloverlevelse ofte blir fremhevet av Beslutningsforum som det mest avgjørende endepunktet i studier. Tidligere har vi ofte fått avslag fordi vi manglet totaloverlevelsedata eller overbevisende resultater. Nå som vi har disse dataene, bør de vektlegges tungt, sier Lindemann og legger til: 

– Det er jo ikke første gang vi ser positiv effekt av pembrolizumab, noe som forhåpentligvis vil gjøre beslutningsprosessen lettere. 

– Selv om immunterapi kan gi bivirkninger, var det svært få som måtte trekke seg fra studien på grunn av det – kun én pasient, noe som indikerer at de fleste tåler behandlingen godt, så jeg håper at Beslutningsforum tar hensyn til de gode dataene, sier Vistad. 

Lindemann har selv hatt pasienter med i studien, og berømmer blant annet det gode samarbeidet som har vært med stråleonkologene.

– Fordelen i forbedret total overlevelse «bør endre vår praksis så snart som mulig,» uttalte Isabelle Ray-Coquard, som er president for den franske gruppen d’Investigateurs national evaluation des cancers de l’ovaire (Le GINECO), i en pressemelding fra ESMO. – Immunterapi i kombinasjon med kjemoradioterapi gir en ny standardbehandling for pasienter med høy-risiko lokalt avansert livmorhalskreft, sier hun 

Ikke alt blir til gull

I dag rapporter MSD også resultatene KEYNOTE-B21-studien der Keytruda gis som en adjuvant behandling ved ny-diagnostisert høy-risiko endometriekreft (livmorkreft) og målte legemidlets effekt på sykdomsfri overlevelse (DFS). Dette endepunktet refererer til tiden etter at primærbehandlingen er avsluttet, hvor pasienten overlever uten tegn eller symptomer på kreft. 

– Sørlandet Sykehus har hatt pasienter i denne studien, hva var resultatet?

– Her var faktisk studien ikke statistisk signifikant effekt på DFS og det var jo litt skuffende. Resultatene viser at DFS-hendelser var likt fordelt mellom Keytruda- og placebo-gruppen, med en rate på 22 prosent i begge grupper, sier Ingvild Vistad. 

Keytruda gjorde heller ingen forskjell på toårs DFS-rater, som ble estimert til 75 prosent for pasienter som fikk Keytruda og 76 prosent for de som tok placebo. 

Men i en subgruppe som hadde såkalt dMMR-kreft (defective Mismatch Repair) var det signifikant effekt? 

–Ja, det positive resultatet i dMMR-subgruppen er et godt eksempel på hvordan identifisering av en god biomarkør kan endre sykdomsforløpet for en pasient på en betydningsfull måte, Dette er egentlig ikke overraskende og ikke så uvanlig. Det skyldes at vi er vant til å se gode resultater med immunterapi blant de med defekte MMR-gener. Pasienter med dMMR-tumorer har ofte bedre respons på immunterapier som PD-1-hemmere, fordi deres høye mutasjonsbyrde gjør dem mer synlige for immunforsvaret. Det som gjenstår å se er om det kun er denne gruppen som drar nytte av kombinasjonen, og om det kanskje også har spilt en rolle at de fleste pasientene i studien ikke hadde påvisbare svulster, sier Lindemann.