Høyre og Ap vil gjøre Norge til ledestjerne for helsenæring – men er de enige om veien dit?

HealthTalk møtte stortingsrepresentantene Erlend Svardal Bøe fra Høyre og Arbeiderpartiets Kamzy Gunaratnam til en politisk samtale om helsenæring og kliniske studier etter et frokostmøte om regjeringens kreftstrategi denne uken. 

Går treg innføring ut over kliniske studier?

– Vi ligger bakpå med kliniske studier i dag, sier Svardal Bøe.

Han peker på at innføringen av godkjente legemidler i Norge i gjennomsnitt tar 494 dager (ref WAIT-rapporten), og etterlyser en mer offensiv satsing. Han er ikke i tvil om at treg innføring av legemidler også vil påvirke hvilke land de store internasjonale legemiddelselskapene legger sine kliniske studier.

Se hele videointervjuet med Svardal Bøe og Gunaratnam her:

– Da vi satt i regjering lanserte vi den første handlingsplanen for kliniske studier. Nå må vi sørge for at sykehusene får det mer inn i sin kultur, og at helsepersonell har tid og støtteapparat til å gjennomføre dem, sier han.

Arbeiderpartiets Kamzy Gunaratnam deler ambisjonen.

– Vi vil doble antallet kliniske studier. Det vil gi ringvirkninger både for tilgangen til medisiner og hvordan vi prioriterer, sier hun, og viser til at regjeringen nå ruller ut den nye kreftstrategien.

Positiv til katapult - men det er ikke nok

Et annet område der partiene deler mål, men er uenige om virkemidlene, er utviklingen av en såkalt helsekatapult. Dette er en en statlig ordning for å hjelpe bedrifter å utvikle og teste ideerBegge ønsker å redusere avstanden mellom idé og marked, men løsningene er ulike.

– Jeg er glad for at regjeringen får på plass en katapult der staten tar risikoen. Det vil gi ringvirkninger og skape insentiver, sier Gunaratnam.

Svardal Bøe mener på sin side at katapulten alene ikke er nok.

– Vi trenger også en nasjonal livsvitenskapsstrategi, slik Danmark har. Vi må bruke SkatteFunn mer aktivt og gjøre det mer attraktivt for næringslivet å investere, sier han.

Danmark drar fra – hvorfor halter Norge etter?

En sammenligning med nabolandet Danmark viser tydelig forskjellene.

– Norge eksporterte helsetjenester og -produkter for 27 milliarder kroner i 2023. Danmark er nesten oppe i 175 milliarder. Det viser at vi har et enormt potensial, sier Svardal Bøe.

Han mener Norge har alle forutsetninger: Høy kompetanse, god sykehusstruktur og sterke forskningsmiljøer.

– Vi må satse mer bevisst, og rigge både helsetjenesten og rammevilkårene for at helsenæringen skal vokse, sier han.

Uenige om skattevirkemidler

Også skattepolitikken skaper skillelinjer.

– Dagens skattesystem fungerer ikke. Det diskriminerer mellom norsk og utenlandsk eierskap, og vi må se på flere insentiver – inkludert formuesskatten og SkatteFunn, sier Svardal Bøe.

SkatteFUNN er en skattefradragsordning for forsknings- og utviklingsinnsats (FoU) i næringslivet. Formålet er å motivere bedrifter som skaffer seg ny kunnskap, informasjon eller erfaring som igjen kan føre til nye eller bedre produkter, tjenester eller produksjonsmåter.

Gunaratnam mener man må tenke mer helhetlig på skattesystemet:

– Vi mener det er riktig å ikke påføre helseselskaper unødvendig skatt, men vi må også tenke på helheten. Skattesystemet vårt fremmer både innovasjon og velferdsstat, sier hun.

Til tross for uenigheten om virkemidler, er både Gunaratnam og Svardal Bøe enige om at helsenæringen må få en større plass i norsk politikk.