LMI kaller prioriteringsmeldingen en «falitterklæring fra regjeringen»

Leif Rune Skymoen, administrerende direktør i Legemiddelindustrien (LMI), er ikke imponert over den lenge bebudede Prioriteringsmeldingen. Han mener regjeringen ikke har klart å løfte en debatt om prioritering i hele helsetjenesten, og er skarp i sin tilbakemelding:

– Dette er en fallitterklæring fra regjeringen. Hvordan vi skal prioritere ressursene i helsetjenesten er en av de aller viktigste debattene vi har. Vi blir flere som trenger helsehjelp, færre som kan gi helsehjelp, og stadig større deler av budsjettet skal, rettmessig, brukes på forsvar – da må vi ha en ordentlig debatt om hvordan ressursene til helsesektoren brukes. Den har de ikke evnet å reise, sier han i en uttalelse. 

Ny ordning etter nei-beslutning

Et av hovedmomentene i meldingen er at det fra og med i dag etableres en ny ordning for individuell tilgang til legemidler eller andre nye metoder som Beslutningsforum har sagt nei til.

Ifølge regjeringen skal ordningen være en sikkerhetsventil for eksepsjonelle tilfeller som i dag rammes urimelig av at vurderinger gjøres på gruppenivå.

Mandag var VG første nyhetsmedium som delte flere av nyhetene som kommer i den nye prioriteringsmeldingen for helsetjenesten. Meldingen ble lansert 11.45 torsdag 10. april.

For å sikre rask tilgang til nye legemidler og vaksiner på blåresept foreslås det også flere tiltak som gir forenklinger og effektivisering av saksbehandlingen i Direktoratet for medisinske produkter (DMP). 

Kan vurdere besparelser i andre sektorer

Meldingen viderefører prinsippene for prioritering basert på nytte, ressursbruk og alvorlighet. Det legges vekt på helsenytte for pasienter og pårørende, samt ressursbruk i helsetjenesten. I enkelte tilfeller åpnes det for at ressursbruk og besparelser i andre sektorer kan veies inn, spesielt når beslutninger har store konsekvenser for mange pasienter, som ved vaksinasjonsprogrammer og screening.

Flere medlemmer i Beslutningsforum

I tillegg skal Beslutningsforum nå utvides med to klinikerrepresentanter, og dagens ordning med brukerrepresentanter utvides. Medlemmene skal kunne fremme forslag og få talerett i Beslutningsforum.

Det skal også etableres et Nasjonalt råd om prioritering og bærekraft, som skal gi råd om prinsipielle saker og utfordringer på tvers av tjenestene. 

Skymoen mener helsetjenesten vil ikke være bærekraftig om det bare stilles krav til kostnadseffektivitet til de seks prosentene som investeres i legemidler. 

– Norge har allerede noen av de laveste prisene for legemidler i Europa. Dersom helsetjenesten skal være bærekraftig, må de andre delene av helsebudsjettet prioriteres bedre.

LMI: Norge blir mindre attraktivt

Den negative vektingen av usikkerhet er fortsatt til stede, mener LMI-sjefen, som mener det gjør det vanskeligere å ta i bruk innovative legemidler. 

– Når systemet for godkjenning av refusjon ikke henger med på den medisinske utviklingen, sakker Norge akterut og havner i en negativ spiral. Tidlig lansering, kliniske studier, men også forskning og utvikling av legemidler blir mindre attraktivt i Norge. Dette er en videreføring av de problemene vi har i dag.

Han understreker likevel at regjeringens signaler om at helsepersonell vektlegges og skal utredes er positivt.

– Vi forventer at det vil gjøre at Norge raskere vil kunne ta i bruk legemidler og vaksiner. Vaksiner er det beste forebyggende verktøyet vi har.

NHO Geneo: Både positivt og negativt

Karita Bekkemellem, administrerende direktør i NHO Geno, sier de er glade for at helseminister Jan Christian Vestre vil se bruk av legemidler i en større sammenheng.

– Vi håper dette betyr at pasientfokuset og tilrettelegging for å ta i bruk de fantastiske medisinske innovasjonene på legemidler og medisinsk utstyr må vektlegges i et nytt beslutningssystemet, sier Bekkemellem i en uttalelse. Hun legger til:

– Vi forventer at dette er nye tilnærminger som ikke bare lapper på et beslutningssystem som ikke har tatt høyde for samfunnsøkonomiske konsekvenser og at liv går tapt ved at Norge som et rikt land ikke benytter seg av den tilgangen som finnes for å redde liv og øke verdiskapingen i samfunnet vårt.

– Et gammelt system

Dette betyr at hele beslutningssystemet må endres i en ny helsereform, sier Bekkemellem. 

– Innovasjonene har blant annet kommet på marginale sårbare pasientgrupper der kravene til dokumentasjon har tatt utgangspunkt i et gammelt system på store pasientpopulasjoner som ikke det norske systemet har ivaretatt på en god nok måte.

NHO Geneo stiller seg i utgangspunktet kritisk til etableringen av et nasjonalt råd for prioritering og bærekraft, fordi næringslivet ikke har vært representert tidligere i lignende råd.

– Dette betyr mer byråkratisering. Vi forventer politiske beslutninger og lederskap. Det er utfordringer i helsevesenet som har kommet til overflaten. Å tro at vi vil kunne løse utfordringen med å opprette et nasjonalt råd med samme sammensetning som er representert i helseforvaltningen er ikke svaret. Vektleggingen må være på innovasjonskraft, eksport, beredskap og forebygging, sier NHO Geneo-sjefen.