Vaktpostlymfeknute-teknikk med robot gir lavere kostnader og bedre helse hos kvinner med livmorkreft

Det sier gynekolog og doktorgradskandidat Pernille Bjerre Trent. På fredag presenterte hun resultater fra Sensor-studien på den Europeiske gyn-kreftkongressen, ESGO. Hun har sett både på spredning av kreftsykdommen til lymfeknuter hos kvinner med liten risiko for spredning og hun har gjort en kost-nytte analyse etter innføringen av vaktpostlymfeknute teknikken. 

Kost-nytte analyse

Hun har analysert data fra 829 kvinner som var diagnostisert med livmorkreft med middels til høy risiko for spredning. Pasientene ble behandlet ved Oslo universitetssykehus (OUS) over en periode som strekker seg fra 2013 til 2021. OUS tok i bruk vaktpostlymfeknutebiopsi i 2018. Også de andre norske universitetssykehusene har tatt denne prosedyren i bruk. 

– Nye medisinske metoder fører ofte til forbedret helseeffekt, men medfører også vanligvis høyere kostnader. Imidlertid representerer overgangen til robotassistert vaktpostlymfeknuteteknikk en sjelden vinn-vinn-situasjon: Den gir ikke bare en samlet forbedring i helseeffekten, men fører også til lavere kostnader, forteller Bjerre Trent.

Minimalt invasivt kirurgisk inngrep

Vurdering av lymfeknuter er en viktig del av kreftbehandlingen siden den gir viktig informasjon om spredning av kreft. – Å gjennomføre et robotassistert inngrep med vaktpostlymfeknute er et skånsomt kirurgisk inngrep og kirurgisk presisjonsmedisin fordi man bruker kikkhullsteknikken, og fordi man kun fjerner den lymfeknuten med størst sannsynlighet for spredning, kjent som vaktpostlymfeknuten, sier Bjerre Trent. I Phd- prosjektet sitt sammenlikner hun denne prosedyren med lymfadenektomi, som er en mer omfattende operasjon hvor flere lymfeknuter blir fjernet. 

Hun forteller at årsaken til at vaktpostlymfeknute teknikk er mer kostnadseffektiv enn lymfadenektomi skyldes at den gir lavere kostnader og bedre helseutfall i behandlingen av kvinner med middels- og høy risiko for livmorkreft. 

Prosedyrebundet teknikk 

 Slik forklarer Pernille Bjerre Trent hvordan prosedyren utføres:

– Den såkalte vaktpostlymfeknuten er den første lymfeknuten der kreften potensielt sprer seg fra den primære svulsten. For å identifisere denne lymfeknuten, injiserer kirurgen et sporstoff eller et fargestoff i livmorhalsen når pasienten er i narkose. Dette fargestoffet reiser den samme veien som kreftcellene ville reise og akkumuleres i vaktpostlymfeknuten. Når vi gjennomfører operasjonen kan vi se inn i magen med et spesialkamera og se den utsatte lymfeknuten. Vi kan da fjerne den første lymfeknuten som en svulst vil drenere til dersom den har spredning, sier hun.

Lymfeknuten sendes til et laboratorium for histopatologisk undersøkelse. Hvis vaktpostlymfeknuten inneholder kreftceller tyder det på at kreften har begynt å spre seg til andre deler av kroppen gjennom lymfesystemet. Dette kan påvirke behandlingsbeslutninger, som å tilby adjuvant kjemoterapi. 

– Vaktpostlymfeknute teknikken er mindre invasiv sammenlignet med tradisjonelle lymfadenektomi, som kan involverer fjerning av flere lymfeknuter i bekkenet og langs hovedpulsåren. Ved å fokusere kun på vaktpostlymfeknuten, reduseres risikoen for komplikasjoner som lymfødem i bena som er en hevelse forårsaket av lymfevæske. Ved lymfødem vil det etterhvert utvikle seg en betennelsesreaksjon som forårsaker en fibrose (dannelse av arrvev) og nydannelse av fettvev i området med ødem. Dette blir etterhvert en kronisk tilstand. Resultatene våre viser at det er mindre lymfødem-utvikling ved vaktpostlymfeknuteteknikken, som igjen fører til bedre livskvalitet i det lange løp. Fordi disse kvinnene i utgangspunktet har gode prognoser, er det viktig å ha fokus på livskvalitet. 

Operasjonsroboter til mange millioner kroner

Å gjennomføre vaktpostlymfeknutebiopsi forutsetter innkjøp av operasjonsroboter som kan koste 25 millioner kroner. Likevel sparer sykehuset penger. Det skyldes først og fremst at liggetiden går ned. – Når vi gjennomfører vaktpostlymfeknutebiopsi med robot går liggetiden dramatisk ned i forhold til åpen kirurgi. Fordi man tidligere gjorde inngrepet med åpen kirurgi blir det en stor endring. – Pasienten kan skrives ut 3-4 døgn tidligere og det betyr mye for sykehusbudsjettet når vi vet at et liggedøgn kan koste 6-7000 kroner. Dessuten tar selve operasjonen kortere tid. Når vi gjør vaktpostlymfeknute teknikken, ligger pasienten kortere tid på operasjonsbordet og prosedyren varer kortere. Hun estimerer at om lag 100 pasienter opereres med denne teknikken hvert år på Radiumhospitalet, som dekker Helse Sør-Øst.

Risiko for spredning

Bjerre Trent og forsker-gruppen har også sett på risikoen for spredning hos kvinner med antatt lav risiko spredning. I denne studien analyserte de data fra 505 kvinner som hadde fått lymfeknutene evaluert enten ved vaktpostlymfeknute teknikken eller ved lymfadenektomi. De fant at opptil 15% av de kvinnene som etter norske retningslinjer i dag ikke nødvendigvis får tilbud om vurdering av lymfeknutene faktisk har spredning. Disse resultatene ble presentert med en muntlig poster presentasjon også på ESGO. 

–I Helse Sør-Øst har kvinner med lav risiko for spredning tradisjonelt vært operert på sitt lokale sykehus hvor man har fjernet livmoren og eggstokker med eggledere. Etter funnene i Sensor-studien, som støttes av funn i internasjonale studier, skal vi nå begynne å operere flere kvinner med vaktpostlymfeknute teknikken. Dette er fordi man må fjerne lymfeknuten før man vet helt sikkert om det er spredning eller ikke, og fordi inngrepet som nå tilbys er skånsomt er det liten risiko for at kvinnen får komplikasjoner knyttet til fjerning av lymfeknutene både under og etter operasjonen. Å fastslå hvilket stadium kvinnens sykdom er, altså om hun har spredning til lymfeknuter eller ikke, kan ha betydning både for eventuell inklusjon i studier og tilbud om kjemoterapi og immunterapi. Derfor er det ekstra viktig å vite om dette, forteller Bjerre Trent. Andre helseregioner har allerede innført vaktpostlymfeknute teknikk som rutine hos alle pasienter som opereres for livmorkreft, og vi har ved Radiumhospitalet begynt å operere flere pasienter etter våre funn, fortsetter hun.