Styrker nordiske prisforhandlinger på medisiner- vil ha mer interesse fra industrien

Tidligere i juni annonserte Sykehusinnkjøp, den norske innkjøpsorganisasjonen for blant annet medisiner, nye retningslinjer for fellesnordiske prisforhandlinger. Målet med de nye retningslinjene er å få gunstigere og mer bærekraftige priser på nye medisiner, og å få medisinene raskere til pasientene.

Fra nå av skal leverandørene av nye medisiner kun ha én kontaktperson for alle land som deltar i prisforhandlingene. Resultatet av forhandlingene vil bli det samme i alle landene. I tillegg skal de nye retningslinjene gjøre kriteriene for forhandlingene mer oversiktlige, både for innkjøperne og leverandørene.

Flere aktuelle saker i horisonten

Iselin Dahlen Syversen, avdelingsleder Nye Metoder i Sykehusinnkjøp, sier til HealthTalk at den felles arbeidsformen innen prisforhandlinger i Norden gjør det gunstig å samarbeide.

– Det betyr også at vi skanner horisonten for nye og kommende produkter som det kan være aktuelt for oss å samarbeide om. Allerede nå, kort tid etter at vi publiserte saken om det styrkede samarbeidet, har vi flere saker vi tenker kan være aktuelle fremover, selv om jeg ikke kan gå inn på konkrete saker, sier Syversen.

De fire nordiske landene har allerede gjennomført fellesnordiske prisforhandlinger på to ulike genterapier: Zynteglo mot blodsykdommen betatalassemi, og Libmeldy mot den sjeldne sykdommen metakromatisk leukodystrofi (MLD). Sistnevnte fikk nylig ja til innføring i Beslutningsforum.

– Det er klart at denne typen saker vil være aktuell. I dette konkrete eksempelet handlet det både om at det ikke finnes så mange pasienter i Norden, og at man gjennom denne avtalen har fått på plass et felles behandlingssenter for Norden. Dette er vi veldig fornøyde med. Utover det kan det være snakk om flere typer behandlinger som skal innføres i alle de nordiske landene. Det trenger ikke å være begrenset til avanserte terapier, sier Syversen.

– Selskapene er fortsatt litt tilbakeholdne

Felles prisforhandlinger vil også kunne gjøre markedet større og mer attraktivt for leverandørene, mener Syversen, som samtidig savner en større interesse fra industrien for denne typen forhandlinger.

– Det er klart at om du går fra fem millioner innbyggere til hele det nordiske markedet, så vil det være et attraktivt og større marked. Dessverre er selskapene fortsatt litt tilbakeholde til å gå inn i denne typen samarbeid. Derfor har vi nå laget de nye retningslinjene for å tydeliggjøre hvordan vi skal jobbe, blant annet i forhold til dette med én kontaktperson for alle landene i forhandlingene. Men dette krever jo også at flere selskape etter hvert melder seg på, og at de klarer å se verdien av nordiske prosesser, sier avdelingslederen for Nye Metoder.

Ifølge innkjøpssjefene i de fire landene har erfaringene vist klare fordeler med felles forhandlinger.

– Felles forhandlinger mellom landene skaper et større marked. Dette kan gjøre det mer attraktivt for våre leverandører, da det kan øke muligheten for å introdusere nye medisiner til et kombinert nordisk marked på en gang. Som borgere i små land er felles forhandlinger derfor en klar fordel for både Island, Danmark, Sverige og Norge, sier Hulda Harðardóttir, prosjektleder for medisininnkjøp ved det nasjonale universitetssykehuset i Island, i en pressemelding fra Sykehusinnkjøp.

Den danske innkjøpssjefen, direktør Flemming Sonne i Amgros, uttaler at de fire landene, i en fellesnordisk strategi som kom i vår, har som ambisjon å styrke forhandlingene på nye medisiner.

– Derfor er det et helt naturlig neste skritt vi nå tar ved å utvikle felles retningslinjer for våre fremtidige forhandlinger. Det sender et tydelig signal til fordel for våre partnere, sier Sonne i en kommentar.

Tommy Juhl Nielsen, direktør for divisjon legemidler i Sykehusinnkjøp er ikke tvil om at fellesnordiske prisforhandlinger er veien å gå fremover.

– Her kan vi med våre felles forhandlinger bidra til å støtte de nasjonale beslutningstakerne som er med på å bestemme om landene skal ta i bruk nye medisiner. Jeg tror at dette på sikt vil ha en betydelig innvirkning på prioriteringen av de mange nye medisinene som stadig kommer på markedet, sier Juhl Nielsen.

Nye avtaler mellom RHF-ene og bransjeorganisasjoner

Sykehusinnkjøp har i tillegg oppdatert samarbeidsavtalene mellom de regionale helseforetakene (RHF-ene) og bransjeorganisasjonen for legemiddelleverandørene. Legemiddelindustrien (LMI), og for leverandørene av medisinsk-teknisk utstyr, Melanor.

Den opprinnelige samarbeidsavtalen med LMI ble underskrevet i 2006, mens avtalen med Melanor ble underskrevet i 2011. De siste ti årene har det ikke skjedd noen endringer, men nå gjøres det grep for å sikre enklere oppfølging og bedre samarbeid, skriver Sykehusinnkjøp på sine nettsider.

Ifølge Terje Rootwelt, administrerende direktør i Helse Sør-Øst RHF, skal oppdateringene bidra til forenkling, åpenhet og transparens i samhandlingen mellom helseforetakene og leverandørene.

– Oppdateringen av samarbeidsavtalene gjør handlingsrommet for samarbeid tydeligere. Da blir det enklere for helsepersonell og medisinsk utstyrsindustri å samarbeide om å finne gode effektive løsninger for pasient og helsevesen, sier Atle Hunstad, administrerende direktør i Melanor, i en uttalelse fra Sykehusinnkjøp.

– Oppdateringen av samarbeidsavtalene vil gi en mer effektiv dialog mellom partene. Dette bidrar til at helseforetakene og selskapene kan bruke mer av tiden sin på god pasientbehandling og medisinske løsninger, sier Leif Rune Skymoen, administrerende direktør i LMI, i en uttalelse fra Sykehusinnkjøp.