Høyre funderer: Kan både offentlige og private aktører utføre metodevurderinger?
Leder i Helse- og omsorgskomiteen, Tone Wilhelmsen Trøen (H), vil se på om andre enn Direktoratet for medisinske produkter (DMP) kan gjøre metodevurderinger på legemidler. Hun åpner for at disse vurderingene kan gjøres både av private og offentlige aktører.
Publisert
Sist oppdatert
Tidligere denne uken gikk flere kjente helsepolitikere ut med kritikk mot Beslutningsforum, som bestemmer hvilke legemidler som skal innføres og finansieres av den offentlige helsetjenesten.
500 dager
Bakgrunnen for kritikken er blant annet årets WAIT-rapport fra den europeiske legemiddelindustriforeningen (EFPIA), som viser at det i gjennomsnitt tar nesten 500 dager å få innført et EU-godkjent legemiddel i Norge. For kreft-legemidler er saksbehandlingstiden nesten 600 dager.
I en nylig VG-artikkel går Tone Wilhelmsen Trøen, helsepolitisk talsperson og leder i Helse- og omsorgskomiteen på Stortinget, ut med flere forslag til endringer av dagens godkjenningssystem. Blant annet foreslår hun følgende:
«Høyre mener det bør vurderes om andre enn Direktoratet for medisinske produkter kan foreta metodevurderingen: Kan deler eller hele prosessen med metodevurdering, innhenting av dokumentasjon og dialog med legemiddelfirmaene settes ut til andre?».
I tillegg ønsker Høyre at «særnorske krav til dokumentasjon ved godkjenning av legemidler identifiseres og vurderes fjernet». De mener også at det er behov for en «umiddelbar endring av unntaksordningen» og peker på at beslutninger skal fattes basert på «alle de fire legemiddelpolitiske målene, ikke bare pris».
Dette er de fire legemiddelpolitiske målene:
Sikre god kvalitet ved behandling med legemidler.
Legemidler skal ha lavest mulig pris.
Likeverdig og rask tilgang til effektive legemidler.
Legge til rette for forskning og innovasjon.
Trøen sier til HealthTalk at Høyre ikke har utredet i detalj hvordan de ulike forslagene i praksis skal settes i verk - heller ikke temaet om hvem som skal gjennomføre metodevurderinger.
– Men det er helt åpenbart at når kapasitetsutfordringene i DMP er en av årsakene til lange ventetider og forsinkede prosesser, så mener vi det er riktig å stille spørsmål ved om disse metodevurderingene kan gjøres av andre.
– Spiller ingen stor rolle
– Hvem ser du og Høyre for dere som mulige aktører til å gjennomføre slike metodevurderinger? Snakker vi her om andre offentlige etater, eller åpner dere også for at private aktører kan bidra?
– Om det er offentlige eller private aktører spiller ingen stor rolle, så lenge mandatet for arbeidet er klart og kvaliteten er god, sier Trøen til HealthTalk, og legger til:
– Hovedpoenget er at det er det offentlige som skal ta beslutningen om et nytt legemiddel skal innføres, basert på de legemiddelpolitiske målene og prioriteringskriteriene. Vi snakker her om det saksbehandlingsmessige arbeidet med metodevurderingene, inkludert innhenting av dokumentasjon og dialog med aktørene. Jeg vil ikke nå peke på hvem og hvilke miljøer som skal gjøre dette, men det er viktig å lufte tanken med tanke på kapasitetsutfordringene i DMP, sier Trøen.
– Dere nevner også «særnorske krav» som legemiddelselskapene møter, som de ikke får i andre land. Hvilke krav sikter dere til?
– Dette er et argument som ofte kommer opp når det diskuteres hvorfor det tar så lang tid å få godkjent legemidler i Norge. Vi ser også at regjeringen ofte påpeker at industrien ikke leverer tilstrekkelig med dokumentasjon. Derfor mener vi det er viktig å få en avklaring på om det er særnorske krav som forsinker prosessen. Vårt inntrykk basert på dialogen med legemiddelselskapene, er at slike særnorske krav eksisterer, sier hun.
– Men vet dere sikkert at det finnes særnorske krav?
– Det må avklares hvilke som finnes og hvorfor vi eventuelt har særnorske krav, og om det bør vurderes å fjerne disse. Noe av det vi får tilbakemelding på er at DMP ber om data for flere pasienter enn det er pasientgrunnlag for. Det vil alltid være større usikkerhet ved godkjenning av medisiner for sjeldne diagnoser, hvor det er et fåtall pasienter, enn ved godkjenning av medisiner som retter seg mot mange flere pasienter, sier Trøen.
Hun sier tiltakene som nå foreslås på legemiddelområdet er en del av et større arbeid med programarbeidet til Høyre.
– Frp har ikke nødvendigvis de beste løsningene
– Bård Hoksrud (FrP) kritiserer i en HealthTalk-artikkel Høyre og SV for å ikke ha kommet på banen i disse sakene før nå, selv om dere har hatt muligheter til å stemme for Frp-forslag tidligere, men ikke gjort det. Hva sier du til den kritikken?
– Vi er tydelige på at norske pasienter må få bedre tilgang på medisiner, men FrP har ikke nødvendigvis de beste løsningene. Det er særlig bekymringsfullt at pilene nå fortsetter å peke i feil retning, og at norske pasienter må vente stadig lengre. Det er alvorlig. WAIT-rapporten viser også at mennesker med sjeldne diagnoser må vente lengst, og at få av de nyeste medisinene for sjeldenfeltet blir godkjent i Norge, sier Trøen, og fortsetter:
– Høyre tok initiativ til evalueringen av Beslutningsforum og har etterlyst regjeringens oppfølging av evalueringen. Når nye tall nå viser at situasjonen forverrer seg, er det nødvendig å diskutere nye løsninger. Vi har også tidligere sagt at noen av disse spørsmålene må ses i sammenheng med den kommende Prioriteringsmeldingen, men det ser ut til at tar veldig lang tid før den kommer. Pasienter har ikke tid til å vente på regjeringen sin somling.
Trøen peker på at Høyre og FrP har noen ulike innfallsvinkler i de foreslåtte løsningene på problemene knyttet til legemiddeltilgang.
– FrP vil endre hvem som skal ta beslutningene. Vi er opptatt av at det offentlige skal ta beslutningene, og at fokuset ikke bare skal være på pris, men på alle de fire legemiddelpolitiske målene. Vi ønsker raskere prosesser for allerede EU-godkjente legemidler, men vi har ikke diskutert endringer for hvem som skal sitte i Beslutningsforum, sier Trøen, og avslutter:
– Det viktigste nå fremover bør være at en samlet opposisjon krever at regjeringen tar affære og at den tar inn over seg at Norge sakker akterut når det gjelder å ta i bruk nye medisiner.
