Privat kreftlege vil starte behandlinger basert på ASCO-studier «umiddelbart»

ASCO, CHICAGO (HealthTalk): En rekke viktige studier ble nylig presentert på verdens største kreftkongress - ASCO - som hvert år går av stabelen i den amerikanske storbyen Chicago.

I år var det spesielt lungekreft-feltet der de største og viktigste studiene ble lagt frem. Flere av studieresultatene kan bli det man kaller «praksisendrende", som vil si at de vil endre førstevalgene kreftlegene i dag har for sine pasienter.

Kan ta lang tid

Men for onkologer i det offentlige helsevesenet kan ikke alltid de nye behandlingene automatisk tas i bruk. De må først få markedsføringstillatelse fra det europeiske legemiddelbyrået EMA, og så må de gjennom såkalte metodevurderinger før det besluttes av Beslutningsforum om de kan innføres i den norske offentlige helsetjenesten.

ASCO-podcast: Nye kreftgjennombrudd med onkolog Marius Normann

Dette kan potensielt ta lang tid, og prisforhandlinger mellom Sykehusinnkjøp og legemiddelfirma kan også bidra til at det tar lang tid før legemidlet tas i bruk.

De som derimot ikke trenger å vente på slik godkjenning, er privatpraktiserende kreftleger, som Marius Normann ved Kreftklinikken i Oslo og Arendal. Normann deltok med flere andre norske onkologer på ASCO i Chicago, og han kan allerede nå avsløre til HealthTalk at minst tre studier fra ASCO vil medføre at nye behandlinger vil tilbys i hans kreftklinikker. 

Småcellet lungekreft

Den første studien han trekker frem er fase 3-studien ADRIATIC, som evaluerte bruken av immunterapien Imfinzi (durvalumab) fra AstraZeneca med småcellet lungekreft i begrenset stadium (LS-SCLC).

Studien viser at Imfinzi er den første og eneste immunterapien som har vist økt overlevelse ved småcellet lungekreft i begrenset stadium i en global fase III-studie, og reduserer risikoen for død med 27 prosent sammenlignet med placebo. 57 prosent av pasientene behandlet med durvalumab var i live etter tre år i fase III- studien ADRIATIC. Omtrent 250 norske pasienter kan hvert år være aktuelle for denne behandlingen.

I dag er standardbehandlingen kjemo/radioterapi, og man venter med å gi immunterapi til etter at pasienten har fått tilbakefall. 

– Dessverre viser det seg at nesten alle får tilbakefall. Dette gjelder pasienter med begrenset utbredelse av småcellet lungekreft, sier Normann, og fortsetter:

– Adriatic-studien viser en betydelig overlevelsesgevinst og forsinkelse av et eventuelt tilbakefall ved å gi Imfinzi adjuvant i maks to år etter avsluttet kjemo/radioterapi, sier han.

Norsk lungekreftlege: – Aldri sett så gode data

Behandlingsregimet er i dag ikke tilgjengelig for pasientene som er under offentlig behandling av to grunner: Først må AstraZeneca søke om å få innvilget indikasjonsutvidelse fra det europeiske legemiddelbyrået (EMA). Dette er et krav for at behandlinger skal innføres i det offentlige. 

Deretter må Beslutningsforum beslutte om behandlingen skal finansieres av norske offentlige sykehus. Dette kan erfaringsmessig ta et par år. Det er likevel verdt å nevne at Imfinzi er med i hurtiginnføringsordningen for immunterapier mot kreft, og behandlingen for denne indikasjonen kan derfor potensielt innføres raskere også i offentlige sykehus. 

I mellomtiden kan pasientene få behandlingen privat på Kreftklinikken eller på Aleris Kreftsenter, de to eneste private kreftklinikkene i landet. En slik behandling kan imidlertid bli dyr, for pasientene må stå på denne behandlingen i to år. Bare medisinkostnader som pasienten må betale er om lag 1,4 millioner kroner per år. I tillegg kommer behandlingskostnadene. 

– En del pasienter vil trolig kunne få dekket dette gjennom sin helseforsikring, sier Marius Normann. 

Småcellet lungekreft

Den andre studien Normann trekker frem fra årets ASCO, er fase 3-studien LAURA, som har evaluert den målrettede EGFR-hemmeren Tagrisso (osimertinib), også den fra AstraZeneca, i behandlingen av pasienter med EGFR-mutert, ikke-småcellet lungekreft. Pasientene som deltok i studien har for store kreftsvulster til at de kan opereres. 

Studien viser at Tagrisso reduserte risikoen for sykdomsprogresjon eller død med 84 prosent hos pasientene, sammenlignet med placebo. Resultatene gjør Tagrisso til den første EGFR-hemmeren og målrettet behandlingen som viser effekt hos pasienter med stadium III, EGFR mutert ikke-småcellet lungekreft, og forlenger progresjonsfri overlevelse med mer enn tre år. 

Standardbehandlingen i dag er at pasienter som ikke har progrediert etter kjemoradioterapi får behandling med immunterapien Imifinzi (durvalumab). De langt fleste får imidlertid tilbakefall. 

Kreftleger fra Levanger med to ASCO-studier: Kan sikre tidligere oppdagelse av lungekreft

– Hittil har vi benyttet EGFR hemmer først når tilbakefallet er et faktum. Etter påfølgende progresjon er det dessverre lite vi kan tilby og pasientene lever ikke lenge, så resultatene fra LAURA-studien er viktige, sier Normann.

I LAURA-studien har pasientene i stedet fått det målrettede legemidlet Tagrisso én gang daglig frem til sykdomsprogresjon eller at kreften kommer tilbake, uakseptabel toksisitet eller om andre seponeringskriterier ble oppfylt, forteller Normann.

Kreftlegen melder om fantastisk god respons.

– Resultatene viste at behandlingen reduserte risikoen for sykdomsprogresjon eller død med 84 prosent sammenlignet med placebo. Progresjonsfri overlevelse var 39,1 måneder hos pasienter behandlet med osimertinib, versus 5,6 måneder for placebo. Det er svært imponerende. Helt rått egentlig, konstaterer han.

Om lag 3000 nordmenn får hvert år en lungekreft-diagnose, og omtrent 10 prosent av disse har EGFR-mutert lungekreft. Dermed er rundt 300 pasienter årlig aktuelle for denne behandlingen. 

– Dette er en relativt liten pasientgruppe, men for denne pasientgruppen vil det å bytte behandling fra immunterapi til målrettet behandling utgjøre en kjempeforskjell. Progresjonsfri overlevelse (PFS) var 31,9 måneder versus 5,6 måneder for de som fikk standardbehandling. Det er mer enn seks ganger bedre progresjonsfri overlevelse, understreker Normann.

Han oppfordrer pasientene til å spørre sin onkolog om muligheten til å få behandlingen ved offentlig sykehus. Skulle de få avslag, er det en mulighet å behandles privat. Ifølge Sykehusinnkjøp er listeprisen for Tagrisso (osimertinb) over 1,3 millioner kroner per år (maks AUP). 

– Det kan ta et par år før pasientene får dette tilbudet i offentlige. Jeg håper at myndighetene godkjenner dette så raskt som mulig. Jeg mener det er viktig å sette et press på beslutningstakere til å godkjenne ny effektiv behandling raskt, og det vil vi være med på å bidra til, sier Normann. 

Osimertinib er ikke en behandling uten bivirkninger og behandlingen er livslang. Det betyr i praksis betydelig livsforlengende gevinst. 

Føflekkreft

Den tredje studien som vil påvirke behandlingen Normann tilbyr ved sin klinikk, er fase 3-studien Nadina. Studien evaluerte immunterapi-kombinasjonen Yervoy (ipilimumab) og Opdivo (nivolumab) fra Bristol Myers Squibb (BMS) som neoadjuvant (før operasjon) behandling av pasienter med melanom i stadium III.

Standardbehandling for disse pasientene i dag er at de får operert bort svulsten og nærliggende lymfe og får Keytruda (pembrolizumab) i ett år som adjuvant behandling (etter operasjon), forteller Normann. 

I studien fikk pasientene immunterapi-kombinasjonen Yervoy pluss Opdivo neoadjuvant i kun to kurer før de ble operert, i stedet for Opdivo adjuvant i ett år. 

– Dette er mye mindre belastende for pasientene, sier Normann. 

Resultatene var signifikant bedre med tanke på progresjonsfri overlevelse og tilbakefall. Behandlingen med immunterapikombinasjonen ga 68 prosent mindre risiko for tilbakefall og død enn de som fikk adjuvant behandling med Opdivo.

– Dette kan vi ta i bruk nå, men da må vi ha et tett samarbeid med sykehuset som skal operere pasientene etter at de har fått Yervoy pluss Opdivo, siden dette må gis før operasjon. Jeg vil anbefale pasienter som skal opereres å vurdere neoadjuvant behandling i forkant, sier Normann til HealthTalk.

Han regner også med at behandlingen vil bli innført i det offentlige helsevesenet relativt raskt. 

– Det er billigere å gi to kurer med kombinasjonsbehandling enn et helt år med PD1- hemmer som monoterapi. Dessuten gir det mindre bivirkninger over tid for pasienten. Men man må antagelig også her vente på EMA-godkjenning, og så må Beslutningsforum si ja. 

I dag er det kun Opdivo som er en del av hurtiginnføringsordningen for immunterapier mot kreft. Dersom BMS også melder Yervoy inn i denne ordningen, vil det kunne kutte tiden til pasientene får behandlingen med opptil ett år.

I mellomtiden er det mulig å få de to kurene med immunterapi-kombinasjonen privat. 

– Har du tilstrekkelig med ressurser eller en helseforsikring, ville jeg gått for dette, sier kreftlegen.