ASCO 2024:
Norsk lungekreftlege:
– Aldri sett så gode data
De fleste pasientene som ble behandlet for en sjelden form for avansert lungekreft i en klinisk studie var i live etter fem år uten at sykdommen forverret seg. – Dette er imponerende data og effekten er bedre enn det som har vært førstevalget vårt inntil nå, sier lungekreftlege Bjørn Henning Grønberg.
ASCO, CHICAGO (HealthTalk): Legemidlet som pasientene fikk, Lorviqua (lorlatinib), er designet for å behandle kreft med en mutasjon i et spesifikt gen kalt anaplastisk lymfom kinase, eller ALK.
– Dette er imponerende data og effekten er bedre enn det som har vært førstevalget vårt inntil nå.Tallene viser at 60 prosent av ALK-positive pasienter med avansert ikke-småcellet lungekreft som ble behandlet med lorlatinib hadde ingen sykdomsprogresjon etter fem år, og 92 prosent er CNS-frie. Det sier Bjørn Henning Grønberg som er professor på NTNU og overlege på St. Olavs Hospital når han kommenterer resultatene fra Pfizers fase 3 studie CROWN. Studien ble presentert på American Society of Clinical Oncology-møtet i Chicago på fredag. Den femårs progresjonsfrie overlevelsen var bare 8 % hos pasientene som ble behandlet med Xalkori (crizotinib) i samme studie.
– Dette er de beste dataene jeg har sett i denne settingen og på all målrettet behandling, i alle fall innfor lungekreft. Dette begynner å bli så mye lengre progresjonsfri overlevelse sammenliknet med det som har vært førstevalget inntil nå at jeg tror handlingsprogrammet vårt bør revideres. Jeg tror at lorlatinib skal komme inn som ett av førstevalgene. Dette har en klinisk kjempeeffekt for pasientene, sier Grønberg.
Du kan se hele videointervjuet med Bjørn Henning Grønberg øverst i saken.
Trenger bedre inn i hjernen
Det betyr at etter 5 års oppfølging er median progresjonsfri overlevelse ennå ikke nådd i Lorviqua-gruppen. En årsak til Lorviquas effektivitet er at det trenger bedre inn i hjernen enn Xalkori, og pasienter med metastatisk ikke-småcellet lungekreft har ofte svulster som har spredt seg til hjernen. Dataene viser at omtrent 53% av Lorviquapasientene hvis kreft hadde spredt seg til hjernen ved starten av studien, var i live uten sykdomsprogresjon etter fem år. Dataene viser også en 92 % reduksjon i progresjon av hjernemetastaser sammenlignet med crizotinib.
Lorviqua ble innført av Beslutningsforum i mai 2022, men solgte for bare 18 millioner kroner i Norge i 2023 i følge tall fra Farmastat. Men nå tror Pfizer på bedring. Pfizer her i USA sier i en uttalelse at de forventer at kreftlegemidlet vil nå over 1 milliard dollar i årlige salg innen 2030, basert på styrken av dataene som ble presentert på fredag.
Mer aggressiv
– ALK-positiv avansert ikke-småcellet lungekreft er ofte aggressiv og rammer ofte yngre mennesker i livets beste år, sa studiens førsteforfatter Benjamin Solomon under sin presentasjon. – Denne oppdaterte analysen viser at Lorviqua hjalp pasientene til å leve lenger uten sykdomsprogresjon, der er flertall av pasientene opplevde vedvarende fordeler i over fem år, inkludert nesten alle pasientene som hadde beskyttelse mot sykdomsprogresjon i hjernen. Dette representerer et bemerkelsesverdig fremskritt i behandling av lungekreft, sa han.
– Behandling med det målrettede legemidlet Lorviqua gir den lengste progresjonsfrie overlevelsen som noensinne er rapportert hos pasienter med lungekreft, sa Solomon.
ALK-kreft er en sjelden diagnose og finnes hos 3-5% av personer med ikke-småcellet lungekreft. Om lag 50 nye pasienter som tilhører denne undergruppen blir diagnostisert hvert år i Norge. Hos pasienter med ikke-småcellet lungekreft som har endringer i ALK, gjør endringene i ALK at kreftcellene deler seg raskere og ukontrollert.
ALK-tyrosinkinasehemmere som Lorviqua er en type målrettet terapi som binder seg til ALK-proteinet som finnes i ALK-positiv ikke-småcellet lungekreft. Dette bidrar til å stoppe veksten av tumorceller. Lorviqua hemmer ALK, og hindrer dermed kreftcellene i å dele seg.
HR (hazard ratio) for sykdomsprogresjon eller død er på 0,19 (95% konfidensintervall, 0,13 til 0,27) for Lorciqua pasientene. En HR på 0,19 betyr at pasienter som behandles med Lorviqua har 81% lavere risiko for sykdomsprogresjon eller død sammenlignet med de som behandles med crizotinib. Dette er en betydelig reduksjon i risiko og indikerer en markant bedre behandlingseffekt for Lorviqua. For crizotinib som også produseres av Pfizer er median PFS 9,1 måneder (95% konfidensintervall, 7,4 til 10,9 måneder), noe som betyr at halvparten av pasientene opplevde sykdomsprogresjon innen 9,1 måneder.
Med andre ord, Lorviqua har vist en eksepsjonell evne til å kontrollere sykdommen over en lengre periode sammenlignet med andre målrettede behandlingsmetoder, noe som er en betydelig milepæl i kreftbehandlingen, sa Solomon.
Data om hvorvidt Lorviqua forlenger pasientenes liv sammenlignet med crizotinib er fortsatt ikke tilgjengelig, men forventes senere i år. – Tiden det har tatt for at disse dataene skal bli tilgjengelige, selv med en betydelig fordel i å forhindre tumorvekst, viser hvor lang tid slike studier tar, sier Grønberg.