Kreftleger fra Levanger med to ASCO-studier:
Kan sikre tidligere oppdagelse av lungekreft

ASCO, CHICAGO (HealthTalk): Vi møter Nguyen og Røe i et mylder av kreftleger, forskere og andre kreftinteresserte inne på McCormick Place i Chicago, et av verdens største kongressentre. Årsaken til at vi møter legene her? ASCO, verdens største kreftkongress, som årlig samler opptil 40 000 kreftleger fra hele verden, går av stabelen i disse dager. 

De to kreftlegene, med Nguyen i spissen som hovedforfatter, deltar i år på ASCO med to studier: Én som presenteres som fysisk poster, og én som er tilgjengelig som e-publikasjon. Forskergruppen ledes av professor Røe, og i begge studiene har de samarbeidet tett med greske forskere fra Institutt for Informatikk ved Universitetet på Kreta. 

Potensielt viktige mikro-RNA-funn

Ifølge Nguyen ble den førstnevnte studien startet med et ønske om å finne biomarkører i blodet som kan bidra til enten tidlig diagnostisering av lungekreft, eller forutsi hvem som vil utvikle lungekreft i fremtiden. 

– I denne studien har vi undersøkt såkalte mikro-RNA i blod hos folk som i utgangspunktet er friske, men som er røykere eller tidligere røykere. Blodprøvene er hentet fra Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT), og er tatt opp til åtte år før de som utviklet lungekreft fikk diagnosen. Fordelen med disse pre-diagnostiske prøvene er at de er blitt tatt flere år før lungekreften utviklet seg, noe som gjør at vi kan undersøke om det finnes mikro-RNA-signaler som kan være assosiert med lungekreft i tidlig fase, forklarer Nguyen. 

Nguyen og Røes hypotese er at mange som får lungekreft har hatt lengre perioder der det foreligger kreftceller i kroppen som ikke synes eller gir symptomer eller plager for pasientene.

– Hvis vi i den fasen klarer å fange opp disse, vil vi kunne ha en stor sjanse for at pasientene kan bli kurert ved at kreften oppdages tidligere, sier Nguyen. 

Sentrale HUNT-data

I denne studien har forskerne brukt data fra HUNT2- og HUNT3-studien. Det ble også satt noen tydelige inklusjons- og eksklusjonskriterier: De aktuelle dataene måtte være fra personer som var røykere eller tidligere røykere, og blodprøvene måtte ha blitt tatt før de fikk lungekreft-diagnosen. 

– HUNT2 ble brukt som såkalt «discovery cohort», altså materialet vi bruker for å søke etter markørene, mens data fra HUNT3 ble brukt til å validere resultatet ved å se om vi fant det samme i den andre kohorten. Det er også viktig å påpeke at personene som vi inkluderte fra HUNT2 og HUNT3 ikke er de samme.

HUNT-studiene er prospektive populasjonsstudier med rekruttering med ti års intervall med høy befolkningsdeltakelse fra Trøndelag.

Nguyen understreker at et viktig moment er at i både discovery- og valideringskohortene er prøvene tatt henholdsvis opptil åtte og fire år før de som utviklet lungekreft fikk diagnosen. 

– Poenget er jo å finne markører som predikerer hvem som utvikler lungekreft i fremtiden, sier Nguyen. 

Studien inkluderte alle de største histologiske hovedgruppene innenfor lungekreft. Disse ble matchet mot en kontrollgruppe der faktorer som kjønn, alder og røyke-pakkeår ble vurdert. 

Et røykepakkeår kan forklares slik: Hvis du eksempelvis har røkt 20 sigaretter daglig i ett år, eller 10 sigaretter daglig i to år, så regnes det som et pakkeår. 

Stort potensial

Forskerne satt igjen med et datamateriale med 240 prøver fra HUNT-2 og 72 prøver fra HUNT-3. På disse prøvene kjørte de en analyse der de så etter såkalt mikroRNA.

– Vi fant tre interessante mikroRNA i begge datasettene, som var assosiert med metastatisk ikke-småcellet lungekreft. Disse hadde en såkalt AUC (måltall for markørenes evne til å skille mellom friske og de som utvikler fremtidig lungekreft innen 6 år) på 0,65 og 0,76 i «discovery»- og «validation»-kohortene, sier Nguyen, og skyter inn:

– Men enda mer interessant var det da vi kombinerte de tre aktuelle mikro-RNA-ene. Da økte AUC til 0,75 for «discovery» og til 0,91 for valideringskohorten.

– Hva forteller disse resultatene dere?

– De forteller oss at signaturen - de kombinerte mikro-RNA-ene - basert på disse tallene - har potensial til å hjelpe oss med å diagnostisere hvem som får lungekreft i fremtiden. En AUC på 1 er helt perfekt, da klarer man å si helt sikkert om en person vil få lungekreft eller ikke, sier Nguyen. 

Genetisk oppdatert kalkulator

I den andre studien, som er godtatt til ASCO-kongressen som en elektronisk publikasjon (Publication Only), har forskerne forsøkt å lage en oppdatert versjon av den såkalte HUNT-risikokalkulatoren som ble utviklet for noen år siden. 

– Vi ønsket å se om vi kunne forbedre modellen ved å legge til genetisk informasjon med gener som er kjent for å være assosiert med lungekreft. Vi ville også undersøke hvilke grupper av røykere og tidligere røykere som vil få en annen risiko med den oppdaterte risikokalkulatoren, sammenlignet med den opprinnelige kalkulatoren, sier Levanger-legen. 

Den opprinnelig risikokalkulatoren, kalt HUNT Lung Cancer Model, ble utviklet nettopp for å predikere en persons risiko for å utvikle lungekreft frem i tid. Flere kliniske variabler er brukt: Kjønn, alder, kroppsmasseindeks (BMI), pakkeår, røykeintensitet (antall sigaretter per dag), hvor mange år siden man sluttet å røyke, perioder med daglig hoste og antall timer utsettelse for innendørsrøyk daglig.

– Vi har nå lagt til 22 såkalte risikogener som er sterkt assosiert til lungekreft, og sammen med de kliniske variablene i den opprinnelige modellen HUNT Lung Cancer Model har vi utviklet en ny modell som vi kaller HUNT Lung-SNP. Modellen er utviklet ved å bruke data fra HUNT2: Totalt er det benyttet data fra 30 746 røykere eller eks-røykere. Blant dem utviklet 160 lungekreft innen seks år, sier Nguyen. 

Resultatene ble validert gjennom data fra en annen prospektiv populasjonsstudie, Tromsø-studien, med totalt 2263 personer, der 39 fikk lungekreft innen seks år. 

Signifikant forbedring

– Hva ble resultatet fra studien?

– Den nye SNP-modellen forbedret prediksjonsevnen signifikant sammenlignet med den originale HUNT-modellen, fastslår forskeren. 

Da Nguyen, Røe og andre kolleger gikk inn for å se hva som utgjorde forskjellene i hva SNP-modellen klarte å fange opp, gjorde de interessante oppdagelser rundt de karakteristiske forskjellene.

– SNP-modellen klarte bedre å fange opp personer med mye lavere røykepakkeår enn den originale HUNT-modellen. Med den nye modellen var gjennomsnittlig pakkeår blant alle som fikk lungekreft 8,22, kontra nesten 30 pakkeår for den originale. I Tromsø-studien var den 7,7 i den nye modellen, versus 33,7 i den gamle.

– Hva forteller dette dere? Er resultatene overraskende?

– Ved å legge inn genetisk informasjon ser det ut som vi klarer å fange opp de som har høyere genetisk disposisjon for å utvikle lungekreft. Det passer med hypotesen vår, men å se det så tydelig som dette, det vil jeg si er litt overraskende, konstaterer Nguyen. 

Kan få betydning for norsk satsing

– Hva kan være betydningen av disse resultatene?

– Dette gjør at man potensielt kan bruke HUNT Lung-SNP modellen til å identifisere de som ikke er storrøykere, men som likevel har høy risiko for å utvikle lungekreft i fremtiden på grunn av genetiske disposisjoner.

Nguyen viser til lungekreftscreening internasjonalt og pilotstudien for lungekreftscreening i Norge, der det er kriterier for høye pakkeår på 35 eller oppover for å inkluderes.

– Det vil jo gjøre at vi vil misse de som har lavere pakkeår, men likevel har høy risiko på grunn av. genetisk disposisjon, hvis det ikke brukes en modell som tar hensyn til genetisk informasjon. Vi jobber nå med å validere resultatene i større populasjoner også utenfor Norge, og hvis disse bekrefter våre funn, vil det kunne bidra til at man kan inkludere enkelte «light smokers» i lungekreftscreeningen ved hjelp av en slik modell som tar hensyn til genetisk disposisjon, sier Nguyen.