Kreftforeningen roser 180 dagers-krav - men roper varsko om DMPs ressurser

Det tar stadig lengre tid å få godkjent innføring av nye legemidler. Årsakene er mange, og det har blant annet blitt pekt på tiden legemiddelselskapene bruker på å sende inn riktig dokumentasjon til Direktoratet for medisinske produkters (DMP) arbeid med såkalte metodevurderinger.

Likevel er det saksbehandlingstiden hos DMP som trekkes frem som en hovedårsak til økt tidsbruk. Nå har Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) fått nok, og innfører tydelig krav om at metodevurderinger skal ferdigstilles innen 180 dager. De nye kravene står skrevet i det såkalte tildelingsbrevet fra HOD til DMP. 

Applauderer tiltak

Thomas Axelsen, leder for politikk og samfunnskontakt i Kreftforeningen, sier til HealthTalk at de er glade for at det nå kommer tydelige krav om at fristen på 180 dager er gjeldende for metodevurderinger. 

– Pasientene er helt avhengige av at saker ikke blir hengende i systemet over tid. Så er det viktig å understreke at for pasientene er det tiden som går til man får tilgang til et legemiddel som er det avgjørende, sier Axelsen.

Han påpeker at det inkluderer saksbehandlingstiden til DMP, men at det også krever at man får på plass andre tiltak mellom myndighetene og legemiddelindustrien som fører til at den totale tidsbruken går ned.

– Vi applauderer dette tiltaket, men det må ikke gå på bekostning av kommunikasjon og samhandling mellom aktørene, sier han. 

Høy «turnover» og presset ressurssituasjon

Samtidig mener Axelsen at økt tidsbruk på innføring av nye legemidler også er et politisk ansvar, og at HOD også må ta sin del av ansvaret. Blant annet peker han på vilkårene og ressursene til DMP og deres ansatte. 

– Vi vet at DMP over tid har slitt med høy «turnover» og at ressurssituasjonen er presset. 

Han viser til foreningens innspill til statsbudsjettet, der de viser vi til statistikk fra Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ). Ifølge Axelsen viser statistikken at DMP ligger helt i bunnsjiktet i helseforvaltningen når det gjelder lønn per årsverk, driftsutgifter per årsverk, kompetanseheving per årsverk, reise og diett per årsverk og lokaler per årsverk. 

I foreningens innspill til statsbudsjettet for 2025 skriver de: 

«Vi er glade for at endringene i helseforvaltningen gjør at metodevurderingskapasiteten i det nye Direktoratet for medisinske produkter (DMP) er styrket. Samtidig har vi registrert at DMP har fått færre midler til omstillingen enn de ba om, og at de over tid har slitt med høy turn over som en konsekvens av at de ikke klarer å konkurrere på lønn med andre offentlige etater og det private næringslivet»

– Til sammen handler dette om rammevilkårene til dem som jobber der, og det setter kompetanseflukten i et interessant lys. Vi må investere nok i det som er den viktigste aktøren i Systemet for Nye metoder, og det hjelper ikke med krav dersom det nye direktoratet ikke settes i stand til å levere på dem, konstaterer Axelsen overfor HealthTalk.