Dette sier Industrimeldingen om helsenæring, livsvitenskap og legemiddelindustri

Stortingsmeldingen, som har fått navnet «industrien - konkurransekraft for en ny tid», tar for seg norsk industri i sin helhet, og peker på hvilke tiltak som kan gjøres for å styrke norsk industri og næring.

HealthTalk har gått gjennom stortingsmeldingen og samlet de viktigste tiltakene som nevnes i Industrimeldingen:

Direkte tiltak for helsenæringen og legemiddelindustrien:

• Nasjonal legemiddelproduksjon: Regjeringen vil etablere en nasjonal kompetanse- og nettverkshub for legemiddelproduksjon, i samarbeid med Siva, Innovasjon Norge og Forskningsrådet, for å styrke Norges egen produksjonskapasitet av viktige legemidler

• Legemiddelberedskap: Regjeringen vil sikre tilgang på nødvendige legemidler og medisinsk utstyr i krisesituasjoner gjennom norsk tilknytning til EUs styrkede helseberedskapssamarbeid (europeisk samarbeid om helsekriseberedskap). Dette skal øke forsyningssikkerheten for Norge ved framtidige pandemier eller helsekriser.

• Akselerator for helseinnovasjon: Et eget akseleratorprogram for helseinnovasjon er etablert i Innovasjon Norge, som oppfølging av Veikart for helsenæringen. Programmet skal hjelpe helsegründere og bedrifter med å utvikle og skalere nye produkter og tjenester innen helseteknologi, legemidler og livsvitenskap.

• Helseteknologiordning: I statsbudsjettet for 2024 ble det avsatt 150 millioner kroner til en ny helseteknologiordning for å støtte innføring av ny teknologi i helse- og omsorgstjenesten. Ordningen bygges gradvis ut i samarbeid med helseklynger, og innen utgangen av 2025 skal en førsteversjon av en godkjenningsordning for helseteknologi legges fram. Dette innebærer et sertifiseringssystem som gir oversikt over leverandører som oppfyller definerte krav og standarder, slik at nye løsninger kan kvalitetssikres og lettere tas i bruk.

• Styrket utnyttelse av helsedata: I statsbudsjettet for 2025 er det bevilget 10 millioner kroner til å styrke data- og analysetjenestene i helsesektoren. Dette tiltaket vil forbedre tilgang på og analyse av helsedata, noe som også kommer næringslivet til gode ved at bedrifter og forskningsmiljøer får bedre datagrunnlag for innovasjon og produktutvikling.

Forskning, innovasjon og livsvitenskap

• Forenkling av forskningsprosessene: Regjeringen foreslår lovendringer for å fremme mer og bedre medisinsk og helsefaglig forskning. Endringene skal forenkle formelle prosedyrer knyttet til medisinsk forskning og gjøre det enklere å forske på helseopplysninger fra helseregistre. Målet er å redusere byråkrati, legge til rette for mer klinisk forskning og bidra til at kliniske studier integreres i pasientbehandlingen på sykehus.

• Satsing på kliniske studier: Den Nasjonale handlingsplanen for kliniske studier (2021–2025) følges opp og videreutvikles. Regjeringen vil i 2025 presentere en oppdatert handlingsplan for kliniske studier, med vekt på tiltak som raskere godkjenning av studier og bedre regulatorisk veiledning for industrien, oppstartsselskaper og akademia. Blant annet er det allerede lagt til rette for tidlig dialog med myndighetene gjennom Direktoratet for medisinske produkter for å veilede aktører som vil teste ut nye medisiner og behandlinger.

• NorTrials og klinisk forskning i Norge: Partnerskapet NorTrials – et forpliktende samarbeid mellom helsenæringen og spesialisthelsetjenesten – videreføres for å legge til rette for at flere industrifinansierte kliniske studier gjennomføres i Norge. NorTrials og den nasjonale handlingsplanen skal bidra til å markedsføre Norge som et attraktivt land for utprøving av nye legemidler og behandlingsmetoder, noe som styrker kommersialiseringen av livsvitenskapsforskning og gir pasienter tidlig tilgang til nye innovasjoner.

• Samarbeid mellom helsevesen og næringsliv: Det settes inn tiltak for å åpne hjemmemarkedet og øke samhandlingen mellom helse­tjenesten og bedrifter. De fire regionale helseforetakene fikk i 2024 i oppdrag å legge til rette for tettere samarbeid med næringslivet. Parallelt fikk alle underliggende virksomheter i Helse- og omsorgsdepartementet beskjed om å bruke samarbeid med næringslivet aktivt, blant annet gjennom innovative offentlige anskaffelser ved innkjøp. Dette skal senke terskelen for at nye produkter fra helsenæringen tas i bruk i sykehus og kommuner, og stimulere kommersialisering av forskning ved at offentlige aktører blir pilotkunder for innovasjoner.

• FoU-midler og innovasjon i livsvitenskap: Regjeringen opprettholder et høyt nivå på finansiering av helse- og livsvitenskapelig forskning. Det øremerkes årlig betydelige midler til helseforskning gjennom Norges forskningsråd og de fire helse­regionene. Helseforetakene lyser også ut egne innovasjonsmidler hvert år. Offentlige forskningsmidler skal i økende grad kunne brukes til helseinnovasjon, slik at forskningsresultater fra universiteter og sykehus lettere kan videreutvikles og kommersialiseres av helsenæringen. Regjeringen vil også legge til rette for at næringslivet, inkludert helse- og bioteknologibedrifter, øker sin deltakelse i EUs forsknings- og innovasjonsprogrammer, og vurderer tematiske satsinger på strategisk viktige områder som helse og bioteknologi for å stimulere målrettet innovasjon.

Eksport og internasjonalisering

• Eksportsatsing på helseindustrien: Det er lansert en egen eksportsatsing for helsenæringen fra 2024, der regjeringen følger opp veikartet for helsenæringen med konkrete tiltak for internasjonalisering. Eksportsatsingen skal legge til rette for at norske helse-, medtech- og legemiddelselskaper kan øke sin eksport og nå ut til nye marked. Denne innsatsen er en del av regjeringens ambisjon om å øke eksportinntektene utenom olje og gass med 50 milliarder kroner innen 2030.

• Oppfølging av veikart og investortilgang: Gjennom eksportprogrammet og det nye akseleratorprogrammet blir Veikart for helsenæringen (fra 2023) fulgt opp i praksis. Myndighetene samarbeider med næringslivet for å gjøre Norge mer attraktivt for helseinvestorer og -gründere, blant annet ved å forbedre rammevilkårene og koble bedrifter mot internasjonale partnere. Disse tiltakene skal hjelpe norske helsebedrifter med å finne kunder og investorer globalt, og bidra til kompetansebygging om eksport i helsesektoren.

• Internasjonalt samarbeid og markedsadgang: Regjeringen vektlegger tett integrasjon med internasjonale markeder for å styrke norske bedrifters konkurranseevne. Den vil holde fast ved EØS-avtalen og arbeide for et åpent, regelbasert handelssystem, noe som er viktig for norsk legemiddel- og medtech-eksport. Norge deltar også aktivt i relevante EU-programmer og initiativer for industrisamarbeid (herunder innen helse), slik at norske aktører kan ta del i felles europeiske satsinger. Gjennom deltakelse i EU-ordninger og nettverk kan helseindustrien dra nytte av europeiske partnerskap, kunnskapsdeling og felles satsinger innenfor legemidler, helseberedskap og teknologiutvikling.

Grønne investeringer og klimavennlig omstilling

• Bærekraft som premiss: Regjeringens industripolitikk legger til grunn at all næringsvirksomhet – også helsenæringen og legemiddelindustrien – må være sosialt, miljømessig og økonomisk bærekraftig. Det forventes at helseindustrien bidrar i det grønne skiftet der det er relevant, for eksempel ved å redusere klimafotavtrykket fra legemiddelproduksjon, ta i bruk miljøvennlige produksjonsmetoder og unngå utslipp av helse- og miljøskadelige kjemikalier. Dette er viktig for å beskytte både folkehelse og miljø.

• Grønne virkemidler for alle sektorer: Selv om meldingen ikke introduserer egne klimatiltak spisset mot livsvitenskaps- eller legemiddelsektoren, kan helseindustrien benytte seg av generelle grønne investeringsordninger og støttetiltak. Initiativ som Veikart for grønt industriløft, Enovas støtteprogrammer eller Grønn plattform er åpne for prosjekter i helsesektoren på lik linje med andre bransjer, så fremt de bidrar til utslippskutt eller miljøforbedringer. Offentlige virkemidler for grønn omstilling – som krav om utslippsreduksjoner, sirkulærøkonomi og bærekraftig ressursbruk – vil også omfatte helse- og legemiddelindustrien fremover, slik at sektoren utvikler seg i tråd med nasjonale klima- og miljømål. Regjeringen presiserer at hovedmålet er størst mulig samlet verdiskaping innenfor bærekraftige rammer, for hele næringslivet. 

Infrastruktur og kapitaltilgang

• Hubinfrastruktur for legemidler: Opprettelsen av kompetanse- og nettverkshuben for legemiddelproduksjon (nevnt over) utgjør et viktig infrastrukturelt tiltak. Denne huben skal bygge videre på eksisterende fagmiljøer og anlegg i Norge og knytte dem sammen, slik at legemiddelindustrien får tilgang til nødvendig produksjonsinfrastruktur, nettverk og kompetanse nasjonalt. På sikt skal dette styrke hele verdikjeden fra forskning til produksjon av legemidler i Norge.

• Test- og pilotfasiliteter: Myndighetene påpeker behovet for bedre tilgang til pilot- og testfasiliteter for helseindustrien. Ulike deler av helsenæringen trenger muligheter til å prøve ut og verifisere nye produkter (enten det er medisinsk utstyr, digitale løsninger eller legemidler) i tidlige faser. Eksisterende ordninger som katapult-sentrene trekkes frem som eksempler som kan benyttes for dette formålet. Regjeringen vil dermed støtte utvikling av testinfrastruktur slik at bedrifter innen livsvitenskap kan pilotere sine innovasjoner i Norge framfor å måtte gå ut av landet.

• Innovasjonsklynger og nettverk: Helsenæringen drar allerede nytte av det generelle virkemiddelapparatet for innovasjon – som omfatter næringsklynger, inkubatorer og forskningsparker. Offentlige programmer er i stor grad generiske og åpne for alle bransjer, og helseselskaper har vist god evne til å konkurrere om disse midlene. Regjeringen viderefører støtten til slike innovasjonsklynger og nettverk, og oppfordrer helseindustrien til å delta aktivt. Gjennom klyngene kan bedriftene få tilgang til felles infrastruktur, rådgivning, kompetanse og møteplasser med investorer, noe som legger til rette for raskere vekst og kapitaltilgang også for oppstartsbedrifter innen livsvitenskap.

• Tilgang på kapital: God kapitaltilgang anses som en forutsetning for industriell vekst, og norske bedrifter har generelt tilgang til et bredt spekter av finansieringskilder på markedsmessige vilkår. Regjeringen vurderer løpende situasjonen og vil følge med på nye finansielle virkemidler som utvikles i EU, samt vurdere norsk tilknytning til slike ordninger ved behov. Dette innebærer at hvis EU lanserer nye investeringsfond eller låneordninger rettet mot industri og innovasjon, vil Norge kunne delta slik at også helse- og bioteknologibedrifter får tilgang til disse kapitalkildene. Samtidig ligger det fast at privat kapital skal lede an i investeringene. Regjeringen ønsker ikke å eskalere et internasjonalt subsidiekappløp, men heller sørge for forutsigbare rammevilkår og bruke offentlige virkemidler der de utløser privat investering. Dette balanserte synet på kapitaltilgang gjelder også helsenæringen – staten bidrar med støtte til forskning, nettverk og infrastruktur, mens selve investeringene i nye legemidler og helseprodukter i stor grad må være kommersielt drevet.