Usikre tider for norske kreftvaksiner: Vil teknologien bli viktig i fremtidens kreftbehandling?

Bioteknologi-bransjen representerer et område med eksepsjonelt høy risiko, ofte ansett som venturekapital-investeringer på stereoider. Denne risikoen skyldes en kombinasjon av vitenskapelig usikkerhet, omfattende regulatoriske krav, lange produktutviklingstider, det høye kapitalbehovet at man er prisgitt at helsesystemene kjøper inn produktet til en «riktig» pris. 

Går i flokk

De fremste norske biotek-selskapene satser i dag på utvikling av såkalte terapeutiske kreftvaksiner i motsetning til forebyggende kreftvaksiner som retter seg mot virus som kan forårsake kreft for eksempel HPV-vaksinen mot livmorhalskreft. Terapeutiske kreftvaksiner er designet for å behandle eksisterende kreft ved å mobilisere immunsystemet mot kreftcellene og gis sammen med immunsjekkpunkthemmere. Til tross for at også et par store legemiddelgiganter også utvikler terapeutiske kreftvaksiner, er det fortsatt ingen godkjente behandlinger på markedet. 

Man kan jo spørre seg om hvor smart det er at de viktigste spillerne i norsk biotek legger alle eggene i samme kurv og satser på samme uprøvde teknologi? 

Skuffer 

To viktige potensielle kreftvaksiner har i år levert skuffende resultater. For en måned siden feilet Ultimovacs studien i føflekkreft. I dragsuget etter Ultimovacs gikk kreftsvaksineselskapet Hubro Therapeutics konkurs. I forrige uke ble det klart at amerikanske Gritstone Bios persontilpassede kreftvaksinestudie for tykktarmskreft også hadde feilet. 

Hvordan dette vil påvirke tilliten til andre kreftvaksineselskaper - som blant andre Nykode - er et sentralt spørsmål.

De negative resultatene fra de to studiene kom kanskje ikke helt uventet for en del av oss som har fulgt disse selskapene tett. Men selv med en sunn porsjon skepsis, vil det negative utfallet sende bølger av bekymring gjennom alle selskaper og eiere som er investert inn i feltet av kreftvaksiner. Dette inkluderer pågående studier fra Nykode/Roche, Merck/Moderna, og BioNTech/Roche. 

Høy risiko 

Bioteknologi opererer på grensen til det som er vitenskapelig kjent og mulig. Utforskning av nye behandlinger, medisiner og teknologier innebærer en høy grad av usikkerhet. Det er ingen garanti for at en hypotese vil vise seg å være korrekt, at en behandling vil være effektiv, eller at en teknologi vil fungere som forventet. Selv med lovende tidlige resultater, kan senere faser av kliniske forsøk feile på grunn av manglende effekt eller uakseptable bivirkninger. Og selv om et legemiddel blir godkjent, er det ikke sikkert det får refusjon. Bioteknologi er dessuten en bransje der nyvinninger raskt kan bli utkonkurrert av nyere og mer effektive behandlinger og hvor en eventuell suksess må hentes inn raskt - før patenter løper ut.

Mange her på berget drømmer om å skape en norsk versjon av Novo Nordisk. For de som er grundig kjent med historikken til det danske selskapet, er det tydelig at deres suksess er frukten av en sjelden og spesiell kombinasjon: Flaks, utholdenhet, genialitet, forretningsmodell, perfekt timing, samt makrotrender som en økende forekomst av fedme globalt. Det er en miks som er utfordrende å duplisere, uansett antallet strategiske planer og 'veikart' en regjering måtte utvikle.

Selv om Ultimovacs negative nyheter fra INITIUM-studien for mange slo ned som lyn fra klar himmel, kom ikke Gritstone Bios negative studie med deres kreftvaksine Granite som en like stor overraskelse. Studien ble beskrevet som et «høyrisiko veddemål» av analytikere. Men det var likevel en stor skuffelse som sendte kursen ned drøye 40 prosent. Skuffelsen kan potensielt smitte over på andre selskapers kreftvaksiner, inkludert de som blir utviklet av mastodontene Merck/Moderna og BioNTech/Roche. 

Gritstone forsøkte å vise en signifikant effekt i nivåer av sirkulerende tumor DNA, eller ctDNA, mellom Granite-vaksinen, og kjemoterapikontrollarmen. Den antagelsen var basert på en tidligere enarmet studie hvor Granite reduserte ctDNA-nivåene hos 50% av pasientene med tykktarmskreft. Selskapet forventet også at utvidet bruk av kjemoterapi brukt i kontrollarmen ville ha en ubetydelig effekt på ctDNA-responsen. De faktiske resultatene var imidlertid urovekkende: Granites ctDNA molekylære responsrate var 30% sammenlignet med 42% for kjemoterapikontrollen.

Ikke gitt opp håpet

Avlesningen av INITIUM er det viktigste som har skjedd i Ultimovacs historie. Målet var å se om kombinasjonen av kreftvaksinen UV1 i samspill med immunterapiene nivolumab og ipilimumab kunne forsinke sykdomsforverring eller død sammenlignet med pasienter som kun mottok de to immunterapiene, hos pasienter som har føflekkreft med spredning. Selv om Ultimovacs har flere andre studier og ennå ikke har gitt opp føflekkreft var det INITIUM som både selskapet og investorene satte mest verdi på, og hadde mest troen på. Når den feilet, er det veldig alvorlig for selskapet. Ikke minst fordi de trenger å hente penger ganske snart. Dette er derfor krise på mer enn en måte. 

Styreleder i Ultimovacs avslører: Disse nye studiene vurderer selskapet

 Strategisk feil?

I etterpåklokskapens klare lys kan det ha vært en strategisk feil å kjøre en studie på avansert melanom. Dette ga Ultimovacs ikke noen annet valg enn å sammenlikne effekten av UV1 direkte mot kombinasjonsbehandlingen ipilimumab og nivolumab, som er den klart mest effektive behandlingen for denne pasientgruppen. 

Å gå i tet er alltid krevende, kanskje spesielt innen bioteknologi. På toppen av vitenskapelig usikkerhet kommer det finansielle-, regulatoriske- og markedsmessige utfordringer. Bioteknologiselskaper krever betydelige investeringer for å finansiere forskning, utvikling, og kliniske forsøk. Mange bioteknologiselskaper - som Ultimovacs - har begrensede inntekter og er avhengig av ekstern finansiering fra investorer, partnerskap med legemiddelgigantene, eller offentlige tilskudd. 

Damoklessverd

Det henger et damoklessverd over alle slike selskaper, ettersom det er en vedvarende risiko for at de ikke vil være i stand til å sikre nødvendig kapital for å fortsette sine operasjoner eller bringe et produkt til markedet. Markedssvingninger, økonomiske nedgangstider og endringer i investorers interesse for bioteksektoren kan alle påvirke tilgangen på kapital. Nå er det som kjent kapitaltørke, og da er det ikke lett å hente inn penger med feilede studier i bagasjen. 

Hva tenker DNB Markets nå?

Usikkerheten som nå omgir Ultimovacs og Gritstone Bios peker mot en uforutsigbar fremtid. For Ultimovacs vil det bli krevende å gjenopprette den ukuelige optimismen og tilliten de i lang tid har hatt i aksjemarkedet. DNB-markets har lenge hatt hatt ståltro på vaksineteknologien. I fjor høst satte de et kursmål på 200 kroner på Ulimovacsaksjen – noe som ville gitt en nesten dobling av kursen fra nivået før de skjellsettende studieresultatene ble kjent. Per dags dato er kursen like under 11 kroner, selv etter en oppgang på 35 prosent forrige uke.  Vi undres hva DNB tenker nå. 

Hva med Nykode?

Det sentrale spørsmålet er selvsagt hvordan disse hendelsene vil påvirke tilliten til andre kreftvaksiner. Også det norske selskapet Nykode satser alt på kreftvaksiner og står foran oppstarten av en registreringsstudie på avansert livmorhalskreft med sin kreftvaksinekandidat VB10.16 i kombinasjon med immunterapien Tecentriq fra Roche. I tillegg planlegger selskapet å utvide anvendelsen av VB10.16 til å omfatte behandling av hode- og nakkekreft. 

Men Norges største biotekselskap har fått redusert børsverdien med over 82 prosent fra toppnoteringen for tre år siden og er nå nede i underkant av 14 kroner. DNB Markets og deres senioranalytiker Geir Hiller Holom har i sin siste analyse nedjustert kursmålet fra 102 kroner til 31 kroner  (bear-case er 5 kroner og bull-case er 102 kroner). Og det er lenge til den virkelig store nyheten som kan drive kursen kommer. Det skjer når de første dataene fra en registeringsstudie på livmorhalskreft kommer - kanskje en gang i 2025/26.

Enarmet 

Markedet reagerte imidlertid med et skuldertrekk da Nykode i mars opplyste at oppfølgingen av de 52 livmorhalskreftpasientene i VB C-02-studien, en enarmet fase 2-studie som har fulgt pasientene i minimum 24 måneder, avdekket en fordel utover det som historisk kunne forventes ved å bruke Tecentriq som monoterapi. Det er viktig å merke seg at denne studiens enarmede design stiller utfordringer til validiteten av dataene, da studien ikke inkluderer en kontrollgruppe for direkte sammenligning. Detaljerte data får vi på den amerikanske kreftkongressen ASCO tidlig i juni eller under den europeiske kreftkongressen ESMO i midten av september. Likevel; de foreløpige resultatene gir muligens et glimt av håp og kan potensielt styrke troen på effektiviteten av kreftvaksiner som en vital del av fremtidens kreftbehandling. 

Alt er altså kanskje ikke helt svart for immunterapi-kategorien. 

Også Merck og Moderna er i gang med å utvikle en mRNA-basert, persontilpasset kreftvaksine ved navn mRNA-4157, som viste lovende resultater i en fase 2-studie på melanom presentert under ASCO-kongressen i fjor. Fase 3-studier mot behandling av høyrisiko melanom og ikke-småcellet lungekreft er nå pågående. Det er interessant å notere seg at mRNA-4157 spesielt retter seg mot immunologisk "varme" tumorer, som er mer tilbøyelige til å reagere på immunterapi.

Og det er mer: Et samarbeid mellom BioNTech og Roche ført har til utviklingen av BNT122, en annen skreddersydd mRNA-basert kreftvaksine. Denne vaksinen er under utprøving i fase 2-studier for melanom, tykktarmskreft, og bukspyttkjertelkreft, og viser selskapenes engasjement i å utvide anvendelsen av personalisert medisin i kampen mot kreft.