Norsk studie på benmargskreft får plass i europeiske retningslinjer: – Aldri skjedd før
Den norske REST-studien blir en del av nye europeiske retningslinjer for behandling av benmargskreft (myelomatose). Studien ledes av blodkreft-lege Frida Bugge Askeland, som allerede har vunnet pris for arbeidet på den viktige ASH-kongressen to år på rad. – Dette er en stor anerkjennelse av norsk forskning, sier Fredrik Schjesvold.
Publisert
Sist oppdatert
Nylig ble «Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av myelomatose» sendt ut til norske hematologer.
Benmargskreft er den vanligste blodkreft-sykdommen. Sykdommen skyldes endringer i en type hvite blodceller, plasmaceller, som normalt produserer antistoffer til beskyttelse mot bakterier og virus. Ved myelomatose vil disse plasmacellene utvikles til kreftceller.
Norsk studie ble sentral
Fredrik Schjesvold, leder ved Oslo myelomatosesenter og leder for handlingsprogram-gruppen, sier den viktigste oppdateringen i årets behandlingsretningslinjer gjelder førstelinjebehandling av pasienter som ikke skal ha transplantasjon.
– Den klart største endringen er i førstelinjebehandlingen av eldre pasienter. Vi anbefaler nå daratumumab for de spreke eldre, og tar bort deksametason for dem som er litt mindre spreke. Det siste er basert på vår egen REST-studie, forteller Schjesvold til HealthTalk.
REST-studien er en fase 2-studie for pasienter med nydiagnostisert myelomatose, også kalt benmargskreft. Studien har inkludert pasienter som ikke egner seg for høydosebehandling med autologe stamceller (HMAS), som er behandling med egne stamceller, uten øvre aldersgrense.
Fikk pris - og stor oppmerksomhet
Studien er unik på grunn av to ting: Det ene er den høye medianalderen på pasientene - 77 år - og det andre er at forskerne raskt fjernet steroider fra behandlingen. Samtidig har de brukt en kombinasjon av fire medikamenter fra start:
Antistoffet isatuksimab, et anti-CD38 monoklonalt antistoff, i 18 sykluser
Bortezomib ukentlig i åtte sykluser
Lenalidomid frem til sykdomsprogresjon
Deksametason, som ble tatt ut av behandlingen etter to sykluser for å redusere bivirkninger
Hypotesen var at ved å raskt fjerne steroidene, kunne bivirkningene hos eldre pasienter reduseres, slik at de lettere kunne tåle de tre andre medikamentene. Og dette klarte forskerne å vise.
– Resultatene støtter at eldre pasienter kan få enda bedre behandling hvis man legger til bortezomib og tar vekk steroider raskt. Dette har fått stor oppmerksomhet, sa Askeland under ASH-kongressen i desember i fjor.
Schjesvold kan også avsløre at REST-studien vil bli med i de europeiske retningslinjene, som nå er under vurdering i et internasjonalt tidsskrift. Dette har aldri skjedd før, sier myelomatose-eksperten.
– Det er gledelig, og det er en anerkjennelse av forskningen vi gjør i Norge at relativt små studier som vår kan få stor internasjonal oppmerksomhet, bare kvaliteten er god nok, uttaler Schjesvold.
På høyde med resten av Europa
Dara-RD-regimet ble godkjent som førstelinjebehandling i Norge først i høst. Schjesvold forteller at norske behandlere nå også har muligheten til å legge til generisk bortezomib (DARA-VRD-regimet), basert på fase 3-studier, selv om denne kombinasjonen foreløpig ikke har formell godkjenning. Årsaken er at legemidlet er svært rimelig.
– Dette gir oss i Norge muligheten til å tilby den beste tilgjengelige behandlingen. For en gangs skyld er ikke behandlingen bedre i andre land. For første gang på mange år ligger Norge helt på linje med internasjonale anbefalinger, sier benmargskreft-eksperten.
Han trekker også frem følgende endringer i årets retningslinjer:
De nye retningslinjene inkluderer bispesifikke antistoffer, som nå er godkjent i fjerde linje og tatt inn i handlingsprogrammet for første gang. Schjesvold sier at handlingsprogram-gruppen anser Tecvaily (teclistamab) og Elrexfio (elranatamab) som likeverdige alternativer, og anbefaler sykehusene å gjøre seg kjent med begge.
Behandlingsopplegget knyttet til stamcelletransplantasjon er noe endret: Pasienter skal nå få seks sykluser med behandling før transplantasjon, og deretter ingen konsolidering. Det er en praktisk og funksjonell tilpasning, selv om det ikke er noen stor endring, sier Schjesvold.
Videre innføres det nye og mer komplekse kriterier for genetisk høyrisiko, i tråd med internasjonale kriterier som snart offentliggjøres.
Nye responskriterier er også på vei inn, inkludert sterkere vektlegging av PET-undersøkelser. PET gir ifølge de nye retningslinjene bedre vurderinger av behandlingsrespons hos pasienter med sykdom utenfor benmargen, og vil gradvis brukes mer i rutinepraksis.
