GE Healthcare står for halve helseeksporten i Norge: Hva skjer hvis de flytter?
GE Healthcare alene står for nesten halve eksportinntektene fra norsk helsenæring. – Hvis selskapet flytter ut av Norge, vil konsekvensene bli dramatiske, advarer Menon-økonom Eirik W. Jakobsen.
Publisert
Norsk helseindustri har økt eksporten betydelig de siste årene, men næringen er fortsatt langt bak Sverige og Danmark. Mens svensk og dansk helseindustri har klart å bygge flere sterke eksportbedrifter, er Norges eksport avhengig av få store selskaper. Dette gjør norsk eksport sårbar.
Eksportinntektene var i 2024 på rundt 30 milliarder kroner. Legemidler står for om lag to tredeler av helsenæringens samlede omsetning, som totalt forventes å nå 87 milliarder kroner i 2025.
Advarer om sårbarhet
Men økningen i eksportinntektene må sees i lys av den kraftige svekkelsen av den norske kronen. Dette betyr at den reelle eksportveksten kan være mindre imponerende enn tallene først antyder.
– Valutaeffekten har både gitt direkte økte eksportinntekter i norske kroner og styrket konkurranseevnen til norske bedrifter internasjonalt. Det reelle spørsmålet er derfor hvor sterk den underliggende veksten egentlig er, sier Jakobsen.
Rapporten «Helseindustriens eksport – en nullpunktsanalyse» ble først presentert av Jacobsen under Norway Life Science-konferansen i februar, og resultatene ble igjen diskutert på et frokostmøte i regi av Nansen Neuroscience Network denne uken.
Sterkt avhengig av få selskaper
Helseøkonomen påpekte at eksportinntektene fra norsk helsenæring er sterkt konsentrert. Legemiddelselskapet GE Healthcare alene står for hele 44 prosent av eksporten. Sammen med de syv neste største selskapene utgjør de hele 88 prosent av eksportinntektene.
– Vi ser at underskogen av mindre selskaper som eksporterer ikke vokser. Dette kan være bekymringsfullt fordi en eventuell flytting av virksomhet fra GE Healthcare til USA eller EU vil ha svært negative konsekvenser for norsk helseindustri, advarer Jakobsen.
Rapporten peker også på at norske bedrifter med eksportinntekter på over én milliard kroner henter størstedelen av sine inntekter fra eksportmarkedet, mens små selskaper stort sett opererer i hjemmemarkedet.
Produktivitet og forskningsaktivitet avgjørende
Produktiviteten i helseindustrien varierer sterkt. Legemiddelbedrifter har en verdiskapning på omtrent fire millioner kroner per ansatt, sammenlignet med 1,4 millioner kroner innen medisinsk utstyr og digital helse. Dette skyldes i stor grad at sistnevnte segmenter fortsatt har en svakere internasjonal posisjon.
– Skal norske selskaper lykkes internasjonalt, må de satse enda sterkere på klinisk forskning og utvikling (FoU) i Norge. Antallet bedrifter som driver industriell produksjon i Norge har faktisk falt de siste årene, fra 60 i 2021 til 37 i 2024, understreker Jakobsen.
Industriproduksjonen synker
Han trekker frem at nedgangen i antallet selskaper med industriell produksjon i Norge er bekymringsfull. Selskapene som driver industriell produksjon, driver stort sett også med eksport. Dette gjør FoU-aktiviteten enda viktigere.
– Hvis Norge skal bevare og styrke sin posisjon, må vi legge til rette for at flere bedrifter klarer å skalere opp fra forskningsfasen til kommersiell industriell produksjon, sier Jakobsen.
Behov for internasjonal kompetanse
Rapporten trekker også frem behovet for internasjonal kompetanse som avgjørende for vekst i industrien.
– Hele 91 av de 118 bedriftene vi undersøkte sier de driver FoU-aktivitet i Norge, men svært få har egen industriell produksjon. I tillegg ser vi et sterkt behov for internasjonal kompetanse, særlig innen produksjon, forklarer økonomen.
Regjeringens nylige lettelse på språkkrav for forskere kan være en viktig faktor for å styrke denne internasjonale kompetansen, mener han.
– Slike tiltak kan gjøre det enklere å trekke nødvendig internasjonal kompetanse til Norge, sier Jacobsen.
Kapitaltilgang – mange henter lite
Når det gjelder kapitaltilgang, er Jakobsen optimistisk, men han peker også på utfordringer:
– Hele 64 prosent av selskapene lyktes med kapitalinnhenting i 2023–2024, men summene er relativt beskjedne.
Hyppige, men små kapitalinnhentinger kan hemme langsiktig vekst, da selskaper stadig må bruke ressurser på nye kapitalrunder i stedet for å fokusere på skalering og internasjonalisering.
– Kapitaltilgangen er god, men ikke nødvendigvis tilstrekkelig til å dekke næringens langsiktige behov, sier Menon-økonomen.
