Eksportvekst i helseindustrien – men produksjon og innovasjon svekkes

NORDIC LIFE SCIENCE, ULLEVAAL MEET (HealthTalk). Rapporten Helseindustriens eksport ble presentert tirsdag under Norway Life Science-konferansen og gir en grundig analyse av den norske helseindustriens status og utvikling.

Vekst i omsetning og eksport, men utfordringer med lønnsomhet

Helseindustrien omsatte i 2023 for 76 milliarder kroner, skapte verdier for 22 milliarder kroner og sysselsatte 13 300 personer. Siden 2014 har helseindustrien hatt kontinuerlig vekst i både omsetning og sysselsetting. Eksporten har også økt og utgjorde 27 milliarder kroner i 2023, men en betydelig del av denne veksten skyldes en svekket norsk krone.

Dette er er rapportens hovedfunn:

• Vekst i omsetning og sysselsetting, men lønnsomheten svekkes.
• Eksporten øker, men i stor grad som følge av kronesvekkelsen.
• Legemiddelindustrien er den klart største delen av helseindustrien.
• Eksportinntektene er konsentrert – åtte selskaper står for 88 % av eksporten.
• Forskningsinvesteringer og registrering av nye patenter faller.
• Færre bedrifter har industriell produksjon i Norge, noe som forsterker bekymringer om utflytting.
• Sterk vekst i antall oppstartsbedrifter kan indikere utfordringer med kommersialisering.
• Svak vekst i investeringer, men bedriftene lykkes med å hente kapital.

– Den norske helseindustrien er en del av en sterkt globalisert bransje med intens konkurranse. Uten eksport er det ikke mulig å bygge en bærekraftig helseindustri i Norge, sa Erik Jakobsen, partner i Menon, da han sammen med Tone Varslot Stave, leder for eksportsatsingen på helseindustri i Innovasjon Norge, presenterte rapporten på Norway Life Science 2025.

Jakobsen understreket at veksten i stor grad har vært drevet av de åtte største eksportørene – et mønster kjent fra andre bransjer. Men dette gjør også helseindustrien sårbar:

– Dersom disse selskapene velger å flytte produksjon ut av Norge, vil det få alvorlige konsekvenser for hele sektoren, påpekte Jakobsen.

Han peker på at produktivitet henger tett sammen med skalafordeler: – suksess avler suksess. For å styrke norsk helseindustri må det legges bedre til rette for investeringer, vekst og innovasjon, mener han. 

Skattepolitikk hindrer konkurransekraft

Ingrid Teigland Akai, leder for Hadean Venture, peker på norsk skattepolitikk som en stor utfordring:

– Skattepolitikken overskygger alt annet når det gjelder mulighetene for vekst og konkurranseevne i helseindustrien. Hun mener at skattesystemet gjør det vanskelig å tiltrekke seg erfarne fagfolk til Norge.

– Vi må tiltrekke oss dyktige, erfarne folk, men det er nesten umulig i dag. De ønsker ikke å flytte til det de vurderer å være en skattefelle. Samtidig ser vi en tydelig "brain drain", hvor norske talenter søker seg ut av landet.

– Slik situasjonen er i dag, er Norge rett og slett ikke konkurransedyktig. Vi klarer ikke å bygge en stor helseindustri med feil politikk, sier hun.

Regjeringens eksportmål – men hva med rammebetingelsene?

Norsk helseindustri er en av næringene regjeringen har pekt ut som et satsingsområde for å nå målet om å øke eksporten, ekskludert olje og gass, med 50 % innen 2030. Sammen med havvind, grønn maritim teknologi og vareproduksjon er helseindustrien identifisert som et område hvor Norge har konkurransefortrinn og globalt vekstpotensial.

Menon-rapporten peker imidlertid på flere utfordringer som kan hindre denne veksten.

Den norske helseindustrien består av tre hovedkategorier:

• Legemidler (66 % av omsetningen)

• Medisinsk utstyr (28 %)

• Digital helse (6 %)

Eksportverdiene fordeler seg på samme måte, hvor legemiddelindustrien står for 74%, medisinsk utstyr for 25%, og digital helse kun 1,6%.

En annen utfordring er at norsk helseeksport er svært konsentrert.

• GE HealthCare alene står for 44 % av den samlede helseeksporten.

• De åtte største bedriftene står for 88 %.

• Syv av disse selskapene hadde over én milliard kroner i eksportinntekter i fjor og er en del av internasjonale utenlandseidekonsern.

Tone Varslot Stave i Innovasjon Norge beskriver disse selskapene som “landslaget” som det fremover er viktig å satse mer på:

– Vi må styrke landslaget, men vi trenger også flere bedrifter som eksporterer, sier hun. 

– Sårbarheten øker når flere av de største selskapene er utenlandsk eid. Dette betyr en økt risiko for at bærekraftig produksjon flyttes ut av Norge til land med bedre rammebetingelser, legger hun til.

Manglende risikokapital hindrer kommersialisering

Stave peker på den positive veksten i antall tidligfasebedrifter, men rapporten viser at mange av disse er såkalte j-kurve-bedrifter - selskaper som ikke har inntekter eller der inntektene er lavere enn kostnadene. Disse selskapene har potensial for lønnsomhet, men sliter med kommersialisering og skalering.

– Høy andel j-kurve-bedrifter tyder på manglende risikokapital til å løfte disse videre. Vi har mange gode ideer, men få investeringsmiljøer som satser på helseteknologi.

Hun mener et statlig investeringsfond, likt Nysnø, ville vært en løsning.

Industriell produksjon i Norge faller kraftig

Rapporten viser en tydelig nedgang i industriell produksjon i Norge:

• I 2021 hadde 84 % av forskningsintensive selskaper prototype- og testproduksjon i Norge. I 2023 er tallet nede på 65 %.

• Antall selskaper med industriell produksjon i Norge har sunket fra 51 % i 2021 til 41 % i år.

Dette skaper bekymringer om at produksjonen er i ferd med å flyttes ut av landet.

– Mindre produksjon tyder på manglende insentiver til å beholde produksjon i Norge. Klarer vi ikke å omgjøre FoU-investeringene til produksjon, går vi glipp av mye kunnskap, høyproduktive arbeidsplasser og store eksportinntekter, sier Stave.

Hvorfor er det viktig å beholde produksjonen i Norge?

Menon-rapporten trekker frem flere grunner til at industriell produksjon bør opprettholdes i Norge:

📌 Sterkere kobling mellom forskning og produksjon: Verdiskapingen øker når innovasjon og produksjon skjer i samme land.

📌 Raskere tilgang på ny teknologi for helsevesenet: Kortere vei fra utvikling til anvendelse.

📌 Bedre beredskap og forsyningssikkerhet: Mindre avhengighet av utenlandske forsyningskjeder.

📌 Økende global usikkerhet kan styrke Norges attraktivitet: Smart teknologi og geopolitikk gjør det mer attraktivt å produsere lokalt.