Sier nei til norsk livsvitenskapsstrategi: – Lover ikke godt for bransjen
Stortingsrepresentant Sveinung Stensland (H) utfordret regjeringen til å starte arbeidet med en helhetlig norsk livsvitenskapsstrategi, tilsvarende den som nylig ble lansert i Danmark. Men forslaget ble avvist av forskningsminister Sigrun Aasland (Ap), som mener at eksisterende strategier og planer er tilstrekkelige.
Publisert
Sist oppdatert
Bakgrunnen for Stenslands forslag er Danmarks nye nasjonale strategi for livsvitenskap, en sektor som allerede utgjør 20 prosent av dansk eksport og sysselsetter over 63 000 personer. Norge har ifølge Stensland lignende forutsetninger, med sterke forskningsmiljøer, en solid økonomi og en velutviklet helsesektor. Han mener imidlertid at Norge mangler en samlet, nasjonal satsing for å utnytte potensialet i denne fremtidsrettede næringen.
Danmarks satsing – Norges utfordring
– Vi har også en helseindustri, men uten like stor eksport som våre naboland. Vi må sikre at Norge ikke går glipp av muligheter innen denne fremtidsnæringen, særlig ved å styrke samarbeidet mellom akademia og næringsliv, etablere bedre risikoavlastning, skattesystem og finansiering, samt utnytte våre fortrinn innen digitalisering og helsedata, sier Stensland.
Regjeringen avviser behovet for ny strategi
Under stortingsdebatten avviste imidlertid den nye forskningsminister Sigrun Aasland (Ap) behovet for en egen livsvitenskapsstrategi.
– Jeg er helt enig med interpellanten i at vi må sikre at Norge ikke går glipp av muligheter innen helsenæringen. Vi jobber derfor strategisk med helsefeltet og helsenæringen. Helse er allerede et av seks prioriterte områder i langtidsplanen for forskning og høyere utdanning. Vi har flere strategier og planer som berører disse feltene, selv om vi ikke har en samlet strategi for hele livsvitenskapsfeltet, sa Aasland.
Hun pekte videre på at regjeringen i 2023 la frem et veikart for helsenæringen, hvor politikk for utvikling av helsenæringen er et sentralt tema. Videre skal regjeringen etablere en kompetanse- og nettverkshub for legemiddelproduksjon, med Innovasjon Norge, SIVA og Forskningsrådet som sentrale aktører.
Stensland: – Debatten er politisk død
Stensland reagerer skarpt på regjeringens avvisning av en samlet strategi og mener det viser mangel på politisk vilje.
– Dette viser at debatten er politisk død. Det er kun Høyre og Venstre som har vist interesse for dette. Jeg er veldig skuffet over at kun Venstre deltok i debatten i Stortinget, og at ingen stortingspolitikere fra FrP eller Ap engasjerte seg i debatten. Det viser at det ikke er politisk oppmerksomhet om dette temaet, og det lover ikke godt for næringens fremtid. Helseindustrien trenger politisk hjelp, sier Stensland til HealthTalk.
Rapport: Norsk helseindustri står overfor utfordringer
En ny rapport fra analyse- og rådgivningsselskapet Menon viser at norsk helseindustri opplever en viss eksportvekst, men står overfor utfordringer som nedgang i industriell produksjon, færre nye patenter og mangel på risikokapital. Dette kan svekke konkurransekraften i en av regjeringens prioriterte vekstnæringer.
Hovedfunnene i rapporten inkluderer:
Vekst i omsetning og sysselsetting, men svekket lønnsomhet.
Eksportvekst, men i stor grad drevet av kronesvekkelsen.
Legemiddelindustrien er den klart største delen av helseindustrien.
Eksportinntektene er sterkt konsentrert – åtte selskaper står for 88 % av eksporten.
Færre bedrifter har industriell produksjon i Norge, noe som forsterker bekymringer om utflytting.
Svak vekst i investeringer, men oppstartsbedrifter lykkes med å hente kapital.
Venstre: – Norge henger etter
Alfred Bjørlo (V) mener regjeringen ikke tar problemstillingen på alvor.
– Jeg er overrasket over at statsråden går såpass i forsvar på dette området. Det skjer mye positivt, men vi må erkjenne hovedpoenget med Stenslands forslag: Livsvitenskap er et felt som vokser kraftig internasjonalt, særlig i våre nordiske naboland Danmark og Sverige, sier Bjørlo.
Han viser til Menon-rapporten om helsenæringens eksport som viser at Norges eksportverdi står nærmest på stedet hvil, justert for valutakursendringer, mens Danmark og Sverige har betydelig vekst.
Store forskjeller i helsenæringseksport
Mens Danmarks helseeksport er på 230 milliarder danske kroner og Sveriges på 160 milliarder svenske kroner, ligger Norges helseeksport langt bak, med kun 27 milliarder kroner. Dette, kombinert med regjeringens avvisning av en helhetlig strategi, gir grunn til bekymring for næringens fremtid, mener Bjørlo.
