Norske MS-pasienter bruker «billig kreftmedisin» - sparer staten for en halv milliard kroner i året

I HealthTalks ferske TV-sending om sykdommen multippel sklerose (MS) diskuterer norske MS-eksperter den medisinske behandlingen av sykdommen. 

MS: Et av verdens vanligste virus kan gi svar på gåten bak den nevrologiske sykdommen

– De første behandlingene var revolusjonerende. Det var injeksjonsbehandlinger, men de var ganske «skitne», og det var mye bivirkninger forbundet med bruken av disse medisinene, og de var upopulære blant mange av pasientene, Men de forhindret cirka 30 prosent av alle MS-attaker, fortalte MS-overlege og forsker Cecilia Simonsen fra Vestre Viken HF, da hun gjestet TV-sendingen.

I 2006 kom neste gjennombrudd i MS-behandlingen med legemidlet natalizumab.

– Det var den første høyeffektive behandlingen, der vi fordeler medisinen i moderat-effektive og høyeffektive. oderat-effektive behandlinger reduserer antall attakkermed cirka 30 prosent, mens de høyeffektive oppnår 60 prosent eller høyere reduksjon, forklarte Simonsen. 

Gir mye håp

Etter dette har det ifølge Simonsen kommet flere og flere behandlinger som har vært mer og mer effektive.

– Så prognosen har absolutt blitt bedre i løpet av de siste 20 årene.

– Det at vi har kommet dit vi er i dag gir mye håp for de som har fått MS, og det er forskningen vi skal takke for det. Og det er klart at det å vite at man faktisk har et botemiddel, noe som kan hindre sykdomsutvikling, det betyr jo nesten hele forskjellen for folk som vet at de har fått en diagnose som er progressiv, og som de i utgangspunktet skal leve med resten av livet, sa Magne Wang Fredriksen, som er generalsekretær i MS-forbundet.

– Noen av behandlingene er såkalte monoklonale antistoffer, som virker på en bestemt reseptor, og de mest effektive medisinene vi har i dag er i den gruppen av medisiner, sa professor og overlege Øyvind Torkildsen fra Haukeland universitetssjukehus (HUS) og Universitetet i Bergen (UiB), som også gjestet TV-sendingen.

Simonsen påpekte at det i Europa finnes mange tilgjengelige MS-behandlinger i dag. 

– Vi har injeksjonsbehandlingene, og så har vi 2-3 andre grupper av tabletter som man tar én gang om dagen. De er fortsatt moderat effektive. Vi har også andre medisiner som settes subkutant eller intravenøst, og som er mer høyeffektive medisiner. 

Manglende tilgang på nye medisiner

Men norske MS-pasienter har ikke tilgang til alle disse medisinene. Høye priser som staten ikke er villig til å betale er en av grunnene til dette. I dag behandles nemlig mellom 70-80 prosent av nydiagnostiserte MS-pasienter med et gammelt legemiddel ved navn rituksimab, som faktisk ikke har godkjenning som MS-behandling. 

I følge Torkildsen har rituximab likevel vist seg å være en høyeffektiv og stort sett god behandling for majoriteten av nye MS-pasienter, og ettersom legemidlet er så billig, har man regnet ut at staten sparer opp mot en halv milliard kroner i året på å bruke denne medisinen i stedet for utstrakt bruk av nye og godkjente MS-legemidler. Rituksimab koster rundt 5000 kroner per pasient per år, mens nye MS-godkjente preparater ofte koster mellom 250 000-300 000 kroner per pasienter per år. 

Bruken av såkalt «off label» rituksimab har lenge ført til diskusjoner og uenigheter i MS-fagmiljøet, noe legene og MS-forbundets leder skulle diskutere i sendingen. 

– Retningslinjene er klare på at alle nydiagnostiserte MS-pasienter skal settes på høyeffektiv behandling. Det er vi alle enige i. Problemene oppstod i 2019, da Beslutningsforum sa at vi ikke kunne starte opp nye pasienter på høyeffektive legemidler som Tysabri (natalizumab) og Gilenya (fingolimod). Det var to medisiner vi allerede hadde tatt i bruk, og i kjølvannet av det har vi heller ikke fått lov til å bruke de nyeste medisinene som har kommet på markedet. Og da sitter vi i essensen igjen med Mavenclad (kladribin) eller rituksimab, sa Simonsen. 

– Er det godt nok, i en verden der persontilpasset behandling er noe leger, pasienter og også regjeringen ønsker?

– Det er et spørsmål som er vanskelig å besvare. MS-pasienter er ikke like, og behovene er ulike. Vi i MS-forbundet synes det er bra at det finnes rikelig med muligheter for å behandle. Så om det er godt nok? Tja. Det ser ut som om de aller fleste får effektiv behandling og god oppfølging, men det kan også være at det er noen som av ulike grunner ikke tolerere behandlingen eller som ikke oppnår ønsket effekt, og som kanskje ville hatt glede av de alternativene som vi foreløpig har sagt nei til, sa Wang Fredriksen i MS-forbundet. 

Torkildsen skjøt deretter inn at diskusjonen må nyanseres. 

– Vi kan i noen tilfeller bruke Kesimpta og Tysabri hvis noen ikke tåler de andre behandlingene, men det er snakk om for veldig få pasienter. Så vi skulle nok ønsket litt større frihet enn det vi har i dag. 

– Ekstremt god behandling

Torkildsen poengterte deretter at norske MS-pasienter får svært god behandling i dag.

– Det er ingen land jeg heller ville fått MS i enn i Norge faktisk. De norske retningslinjene er svært offensive, og jeg tror ingen andre land i verden har så offensive behandlingsretningslinjer som Norge. 

HUS-overlegen er klar på at rituksimab i dag, basert på de dataene som foreligger, er en ekstremt god behandling for de fleste MS-pasienter. 

– Også er det alltid noen pasienter man skulle ønske man hadde andre behandlinger til, og da er det også riktig å velge en annen behandling fra starten hvis man har gode grunner til det. 

– Jeg skulle absolutt tenkt meg flere medisiner å velge mellom, sa Torkildsen. 

Se hele MS-TV-sendingen øverst i denne artikkelen for å høre mer i diskusjonen om MS-behandlingene, men også hva vi kan vente oss av fremtidige behandlinger.