Nevrolog utfordrer helseministeren:
– Hvem skal ikke få behandling?
Helsekø-debatten mangler klare prioriteringskriterier, mener nevrolog og overlege Heidi Flemmen ved Sykehuset Telemark. Nå utfordrer hun helseministeren til å klargjøre: – Hvem skal ikke få behandling?
Publisert
Sist oppdatert
– Vi kan ikke bare snakke om hvem som skal få behandling, men også om hvem som ikke skal få det, sier Flemmen til HealthTalk.
Under Nevrodagene i Oslo var helsekøer og prioriteringer i spesialisthelsetjenesten tema i en helsepolitisk debatt. Flere nevrologer mener at dagens prioriteringspraksis er uklar og ineffektiv.
Kritisk til ensidig fokus
Flemmen, som også er styremedlem i Norsk Nevrologisk Forening, setter pris på at helseministeren adresserer de lange ventelistene, men mener at debatten så langt har vært for ensidig.
– Vi ser store forskjeller både mellom fagområder og helseforetak. Debatten handler mye om ventetid, men lite om hvem som faktisk står på disse ventelistene. Har vi de riktige pasientene der? spør hun.
Hun mener det er avgjørende å få bedre oversikt og rydde opp i hvem som egentlig bør stå på ventelistene.
Stort løfte
Helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre lanserte 13. mai 2024 regjeringens «Ventetidsløfte» for å redusere ventetidene i sykehusene. Målet er å snu trenden med økende ventetider i 2024 og oppnå en markant nedgang innen utgangen av 2025.
For å støtte opp under disse tiltakene foreslo regjeringen i revidert nasjonalbudsjett for 2024 å styrke sykehusbudsjettene med to milliarder kroner, med mål om å øke kapasiteten og redusere ventetidene.
Disse pasientene må fjernes
Nevrologen mener også at vi må fokusere på hvem som står på ventelistene våre.
– Vi har mange pasienter på venteliste som ikke burde være der. Dette kan for eksempel være pasienter som er blitt friske eller symptomfrie mens de venter på time, forklarer Flemmen.
Hun etterlyser bedre kommunikasjon og klarere kriterier både mot befolkningen og fastlegene.
– Vi må gi tydeligere råd om hvem som skal henvises til spesialisthelsetjenesten. Her må vi nevrologer bli flinkere til å nå ut med tydelig informasjon, for eksempel gjennom Legeforeningens kampanje «Kloke valg». Det er en litt annen måte å løse utfordringene enn å få mer penger for å kunne gjøre flere konsultasjoner, sier Flemmen til HealthTalk.
Utfordringer med fastlegehenvisninger
Flemmen peker på at fastlegene har det travelt, noe som kan påvirke kvaliteten på henvisningene.
– Fastlegekorpset er presset – det vet vi. Vi ser ofte henvisninger som ikke er tilstrekkelig belyst. Når vi skal vurdere henvisningene, krever det tid å avgjøre hvem som skal videre til behandling og hvem som kan avvises. Avslag må også begrunnes godt, slik at pasienten og fastlegen føler seg ivaretatt, understreker Flemmen.
Flemmen mener dette arbeidet må starte nå, selv om ressursene er presset og fokuset i dag ligger et annet sted.
– I dag er fokuset på å få flere leger i poliklinikk for å ta i mot flere pasienter.
– Likhet handler om behov
Magne Wang Fredriksen er generalsekretær i Landsforeningen for hjerte- og lungesyke (LHL), og tidligere generalsekretær i både Parkinsonforbundet og MS-forbundet. Han sier til HealthTalk at prioritering først og fremst må være basert på behovene hos den enkelte pasient.
Fredriksen påpeker at likhet ikke betyr at alle skal få likt, men at alle skal få like muligheter til å kunne få den hjelpen de faktisk har behov for.
– Det må være alvorlighetsgrad og individuelle behov som må styre hvem som prioriteres først. Den individuelle vurderingen står nevrologene i hver eneste dag, og jeg har høy tillit til at de har god kompetanse til å gjøre kloke valg, sier han.
Prioritering blir en viktig valgkampsak
LHL-sjefen tror prioritering blir den store helsepolitiske saken i stortingsvalget til høsten.
– Regjeringen har lovet at de skal komme med til en ny Prioriteringsmelding denne våren. Denne meldingen vil legge viktige føringer for hvordan helsetjenesten skal prioritere fremover.
Vi er klare til å ta en aktiv og ansvarlig rolle i debatten om hvilke kriterier som skal vektlegges, sier Fredriksen.
Heidi Flemmen støtter behovet for en bred debatt, men understreker at den må inkludere det vanskelige spørsmålet:
– Vi må tørre å snakke ærlig om hvem som ikke skal få behandling. Først da kan vi få en helsetjeneste som prioriterer rettferdig og effektivt.
