TEMA: Hematologi
Leukemi-studier har spart nordiske land for 655 millioner kroner
Nordisk KML Studiegruppe, som forsker på kronisk myelogen leukemi, anslår at deres studier har spart de nordiske landene for betydelige legemiddelkostnader - hele 655 millioner kroner. – Besparelsen skyldes at legemiddelfirmaer har sponset medisiner til bruk i studiene, sier blodkreft-lege Henrik Hjorth-Hansen ved St. Olavs hospital.
Publisert
Sist oppdatert
Gjennom både industri-initierte studier, der legemiddelfirmaene finansierer forskningen, og forskerinitierte studier, som drives av sykehusenes egne forskere, har KML.studiegruppen klart å redusere kostnadene betydelig for helsetjenesten i de nordiske landene.
På anmodning fra HealthTalk har Hjorth-Hansen gjennomgått studiene den nordiske studiegruppen har gjennomført, og gjort estimater for hvor store legemiddelkostnader de har spart de nordiske landene for.
– Jeg har gjort et overslag som jeg mener er realistisk. Nordisk KML Studiegruppe har gjennomført studier i 23 år i Norden, og vi har spart legemidler i størrelsesordenen 655 millioner kroner i våre land. Dette gjelder både akademiske studier og studier med legemiddelfirmaene, opplyser Hjorth-Hansen til HealthTalk. (se oversikt lenger ned i saken).
Ifølge statistikken fra professoren og overlegen har 735 pasienter deltatt i KML-studiene i løpet av disse årene, og varigheten av studiene strekker seg fra ett til seks år. Hver studie har spart de nordiske landene for mellom 5,6 millioner og 189 millioner kroner i legemiddelkostnader.
Størst innsparing på egne studier
Av de totale innparingene kommer 361,8 millioner kroner fra forskerinitierte (akademiske) studier mens industrinitierte studier har bidratt med en innsparing på 294 millioner kroner. Det viser at det er de forskerinitierte studiene, der selskapene i all hovedsak kun sponser legemidlene, som industrien har brukt mest penger på.
På spørsmål om hva som har bidratt til suksessen med disse studiene, trekker Hjorth-Hansen frem betydningen av vitenskapelig kunnskap og et dedikert forskningsmiljø både på klinisk og basalmedisinsk side.
– Vitenskapen er grunn nummer én! Vi har gode vitenskapelige miljøer, og sitter på betydelig kunnskap om denne sykdommen. Vi har vært en gruppe med interesserte forskere fremst ved universitetssykehusene som har vært drevet av en blanding av nysgjerrighet og interesse, og et ønske om å tilby god behandling. Det har vært vår drivkraft, sier Hjort-Hansen.
Ønskelig med egne ressurser også
Likevel påpeker han utfordringer knyttet til finansiering, særlig avhengigheten av legemiddelindustrien.
– Vi er avhengige av firmaene for å gjennomføre studiene, og det kan være problematisk. Det hadde vært ønskelig å ha ressurser til å gjennomføre studier på egen hånd, spesielt på områder der firmaene kanskje ikke er interessert i å sponse, sier Hjorth-Hansen.
Til tross for dette har innsparingene ført til konkrete fordeler for sykehusene.
– På St. Olavs Hospital har vi fått lov til å bruke de sparte legemiddelkostnadene til å ansette flere folk, som studiesykepleiere og administrative ressurser. Dette gjelder ikke bare i vår avdeling, men også på andre avdelinger på sykehuset, avslutter han.
Nyere tall tyder på at vi kan begynne å se nye positive tendenser i utviklingen av antallet kliniske behandlingsstudier i Norge, til tross for en periode med røde tall og negativ utvikling. Uavhengig av dette har visse forskningsmiljøer klart å holde et jevnt godt trykk på kliniske studier. Studiemiljøene innen hematologi (blodsykdommer) skiller seg ut i mengden.
Nylig skrev HealthTalk at kliniske studier ved Oslo Myelomatosesenter alene har spart staten for flere hundre millioner kroner på bare noen få år. Men det er også andre miljøer som lykkes med kliniske studier - og samtidig sparer staten for store utgifter.
