Kliniske studier sparer staten for flere hundre millioner kroner

Tallene kommer frem i en forskningsartikkel i det internasjonale tidsskriftet Clinical Lymphoma, Myeloma & Leukemia, som Fredrik Schjesvold, leder for Oslo Myelomatosesenter, har skrevet sammen med Lars Henrik Dahl Hamnvik, Stella Eide-Olsen og Arne Fosseng. 

Nordens største

Siden en beskjeden oppstart i 2014 har senteret vokst til å bli Nordens største forskningssenter på myelomatose, eller benmargskreft, som årlig rammer om lag 450 nordmenn – og det uten hjelp av offentlige midler. 

– Inntekter fra studiene betaler våre kostnader som i første rekke er lønnskostnadene og utgifter til de eksperimentelle legemidlene vi gir pasientene. Dette inkluderer legemidler som er godkjent av Beslutningsforum og som pasientene i ordinær pasientbehandling ville fått finansiert av sykehuset, forteller Fredrik Schjesvold.

I tillegg til de økonomiske fordelene gir studiene kreftpasienter tilgang til nye behandlingsmetoder og øker medisinsk kunnskap blant helsepersonell. Schjesvold håper at artikkelen skal øke bevisstheten om de økonomiske fordelene ved kliniske studier og oppmuntre til økt støtte og finansiering av kliniske studier innen andre diagnoseområder. 

Manglende interesse

– Dette er avgjørende for å sikre at pasienter fortsatt får tilgang til nye behandlinger og at helsevesenet kan dra nytte av de økonomiske besparelsene som kan brukes til andre viktige oppgaver, sier han. 

Han legger ikke skjul på at motivasjonen til å skrive artikkelen springer ut av det han beskriver som en «manglende interesse» hos sykehusledere for å satse på kliniske studier. I flere år har han forsøkt å få frem budskapet om at kliniske studier er lønnsomme for sykehusene, men argumentene har ifølge ham selv stort sett ikke blitt tatt på alvor. 

– Dette er bekymringsfullt, fordi kliniske studier ikke bare gir pasienter tilgang til nye behandlinger, men også er viktige læringsarenaer for helsepersonell og kan bidra til betydelige økonomiske besparelser for helsevesenet. Vi ønsket derfor å dokumentere at kliniske studier faktisk er lønnsomme for sykehusene.

Først med dokumentasjon

Frem til nå har det ikke eksistert dokumentasjon på at kliniske studier reduserer kostnadene for det norske helsevesenet.

– I løpet av det siste tiåret har vi sett en urovekkende nedgang i antall kliniske studier i Norge. Mitt inntrykk at sykehusledere ser på kliniske studier som viktige og prisverdige, men også som en utgift for sykehuset som kan bli nedprioritert hvis budsjettene er anstrengt. 

Men Schjesvold mener at dette er en helt feil måte å tenke på. 

– I artikkelen dokumenterer vi det er mulig å spare mer penger på kliniske studier enn det som brukes på personell og andre utgifter. Nå kan sykehusledelsen rundt om i Norge ikke lenger bruke økonomi som et argument for å ikke satse på kliniske studier, sier han og legger til:

– Som i all virksomhet kommer inntektene etter utgiftene. Selv om legemiddelindustrien dekker mye av kostnadene for studiene, inkludert medisinene, krever det en investering fra sykehusledelsen i oppstartsfasen for å bygge opp en organisasjon med ansatte før legemiddelindustrien vil tilby kliniske studier.

I kliniske studier finansiert av legemiddelindustrien blir kostnadene for helsepersonell dekket, og medisinene er ofte uten kostnader for sykehusene. Legemidler for myelomatose gis vanligvis til progresjon eller intoleranse, og brukes sjelden igjen senere. Dette betyr at et legemiddel gitt i en klinisk studie, som også er tilgjengelig som standardbehandling refundert av staten, vil direkte redusere kostnadene for sykehusene. 

En av de største utfordringene er finansieringen av studiepersonell og tiden som kreves for å utføre arbeidet. 

Flere hundre millioner

– Vi undersøkte de økonomiske besparelsene fra legemidler gitt i kliniske studier ved vårt senter fra 2015 til 2021. Vi inkluderte bare legemidler som hadde markedsføringstillatelse og som var godkjent av Beslutningsforum, eller tilsvarende godkjente alternativer, for å kunne estimere de økonomiske besparelsene nøyaktig, forklarer Schjesvold. 

Forskerne fant at 314 pasienter deltok i 24 ulike studier hvor legemidler med markedsføringstillatelse ble brukt, noe som resulterte i en besparelse på 223 millioner kroner. I tillegg ga bruk av legemidler uten godkjenning, men med tilsvarende alternativer, en ytterligere besparelse på 52 millioner kroner i tre andre studier. – Fordelen med å gi pasienter bedre behandling er en betydelig verdi ved kliniske studier. Denne fordelen er ikke tatt med i vår analyse. Vi inkluderte heller ikke studiene med legemidler som ikke er innført av Beslutningsforum i vår analyse. Hadde vi inkludert disse ville besparelsene blitt betydelig større, sier han. 

Analysen har kun tatt for seg tiden fra 2015 til 2021, men Schjesvold forteller at besparelsene har økt betydelig etter dette.

 – Det henger sammen med at antallet studier og pasienter har økt de siste årene, sier han. 

Mye lest

Artikkelen i Clinical Lymphoma, Myeloma & Leukemia har blitt en internasjonal suksess og er nå blant de to mest nedlastede artiklene på SSRN de siste 60 dagene. SSRN, som står for Social Science Research Network, er et elektronisk arkiv og et internasjonalt samarbeid for tidlig distribusjon av forskning innen samfunnsvitenskap og humaniora. Plattformen gir forskere muligheten til å dele sine foreløpige funn med kolleger og allmennheten, noe som kan bidra til fagfellevurdering og videre forskning.