Ny Bayer-sjef: – Har vel en litt annen vei inn i legemiddelindustrien enn de fleste

Helstad har en uvanlig bakgrunn for en toppleder i legemiddelindustrien; han er jurist og har jobbet i Helse- og omsorgsdepartementet, EU-kommisjonen og advokatfirma før han begynte i Bayer.

Helstad forteller at hans vei inn i Bayer begynte litt tilfeldig: 

– Jeg jobbet i advokatfirmaet Grette og ble leid ut til Bayer for en periode på et halvt år. Dette ga både Bayer og meg muligheten til å teste samarbeidet, og vi fant ut at det fungerte godt. I 2015 ble jeg ansatt som juridisk rådgiver i Bayers nordiske avdeling for Law, Patents and Compliance. Da min sjef sluttet i 2023, fikk jeg muligheten til å overta hennes stilling. 

Nå har juristen fått ansvaret for å lede Bayer Norge med cirka 140 ansatte. Som ny administrerende direktør får han ansvar for hele den norske organisasjonen, samtidig som de ulike produktområdene (farma, landbruk og forbrukerhelse), samt forskning og produksjon, har egen faglig og administrativ ledelse.

Norsk forskning i verdensklasse

Bayer Norge skiller seg ut ved å drive med forskning og utvikling på norsk jord. Helstad fremhever at selskapet har et 1000 kvadratmeter stort laboratorium på Lysaker i Oslo, hvor det forskes på alfaemitterende isotoper med mål om å utvikle nye radiofarmasøytiske kreftlegemidler.

– Det er spesielt at vi har både forskning, utvikling og produksjon i Norge, og dermed er et av veldig få selskaper som representerer hele verdikjeden fra forskning til pasient. Vi produserer det radiofarmasøytiske kreftlegemiddelet Xofigo hos Agilera (tidligere Institutt For Energiteknikk) og distribuerer det globalt, noe vi er veldig stolte av, sier Helstad. 

Xofigo stammer fra det norske selskapet Algeta som Bayer kjøpte i 2014 for 2,1 milliarder euro. 

– Vi viderefører den forskningen som Algeta igangsatte på Radium-223 og har styrket forskningen på øvrige alfaemitterende isotoper med det formål å utvikle nye radiofarmasøytiske kreftlegemidler.

– En annerledes bakgrunn kan bli en styrke

Helstad innrømmer at hans bakgrunn skiller seg fra mange andre toppledere i legemiddelindustrien, men ser at dette også kan være en fordel. 

– Jeg går inn i jobben med et annet perspektiv enn de fleste andre. Jeg har ingen spesiell forkjærlighet for enkelte områder, da jeg har jobbet med alle som juridisk rådgiver. Jeg har en naturvitenskapelig forståelse, og som advokat er jeg vant til å stille spørsmål som hjelper meg å forstå helheten. Dette tror jeg kan være en styrke, men sikkert også en svakhet i noen situasjoner, sier Helstad åpenhjertig.

En leder som er lagspiller

På spørsmål om hvordan lederstil han har, beskriver Helstad seg selv som en lagleder. 

– Jeg har vært fotballtrener for barn i mange år og er opptatt av at alle skal bli sett og få prøvd seg. Jeg stoler på folk og er ikke en leder som styrer ovenfra og ned. Jeg ser heller på meg selv som en som hjelper andre til å gjøre jobben sin best mulig. I Bayer, som en kompetansebedrift med rundt 140 ansatte, handler det om å tilrettelegge for at dyktige ansatte trives og er trygge i jobben sin, sier Helstad.

Utfordringer i horisonten

Bayer oppfant aspirin og spilte senere en sentral rolle i utviklingen av hormonelle prevensjonsmidler, hemofilimedisin og blodfortynneren Xarelto, for å nevne noen medisinske gjennombrudd. Bayer jobber ikke bare med legemidler, men er gjennom Crop Science divisjonen verdensledende innen landbruksprodukter som plantebeskyttelse, frø og biovitenskap. Her har Bayer stått overfor store utfordringer de siste årene etter et kontroversielt oppkjøp av Monsanto i 2018, som har ført til store økonomiske tap og skadet omdømmet etter rettssaker i USA knyttet til påstander om at ugressmiddelet Roundup forårsaker kreft.

Både i Norge og i store deler av verden har imidlertid Bayer fått støtte fra bønder som mener at produktene er essensielle for effektiv landbruksproduksjon. 

– For det første står vi fullt og helt bak vårt produkt og bestrider de anklagene som er fremkommet, støttet av solid og omfattende dokumentasjon. Dessuten mener vi at har vi gjort en god jobb med å forbedre bruken av sprøytemidler på en mer miljøvennlig måte, som inkluderer mer målrettet bruk, redusert mengde, og bruk av innovativ teknologi som droner og roboter, sier Helstad.

Med et bredt spekter av produkter innen farma, forbrukerhelse og landbruk, ønsker Helstad å videreutvikle Bayers posisjon i Norge.

– Bayer har mange sterke produkter innen farma, forbrukerhelse og landbruk, og vi må fortsette å utvikle disse områdene i Norge. Mitt fokus vil være å skape et arbeidsmiljø hvor ansatte kan blomstre, selv i tider med usikkerhet. Vi har gode produkter og driver i Norge forskning i verdensklasse. Noe av min jobb blir å legge til rette for at disse dyktige folkene gis rom til å skape verdier, forklarer han.

Rollen som tilrettelegger i en matriseorganisasjon

Som administrerende direktør i Bayer Norge vil Helstad operere i en matriseorganisasjon, hvor divisjonene har egne ledere som rapporterer til sjefer i andre land.

– Jeg er ikke direkte sjef for divisjonene, men jeg jobber tett med både norske, nordiske og europeiske ledere for å sikre at vi fungerer som et samlet team. Min rolle blir å hjelpe til med å navigere i økosystemet og støtte ledere i deres arbeid, sier Helstad.

Helsenæringens fremtid i Norge

Helstad mener at de internasjonale farmaselskapene kan spille en viktig rolle i å støtte norsk bioteknologi, men påpeker at rammevilkårene i Norge må bli bedre.

– Hvis Norge ønsker å bli en attraktiv arena for kliniske studier og investeringer, må vi kunne konkurrere med større markeder. Det handler ikke bare om forskning og kompetanse, men også om muligheten til å få produktene inn i det norske markedet til en bærekraftig pris, sier han.

Hvis et nytt produkt ikke forventes å få stor omsetning i Norge, eller kanskje ikke engang blir godkjent av Beslutningsforum, vil internasjonale legemiddelselskaper ofte vurdere det som mer hensiktsmessig å legge studien til et annet land. Kliniske studier fungerer også som en viktig del av markedsføringen, og derfor kan selskapene ofte velge markeder som er større, har bedre tilgjengelighet og har høyere betalingsvillighet enn Norge.

Norge har høye ambisjoner om å utvikle legemiddelindustrien til en betydelig eksportnæring, For at dette skal lykkes må en del av forutsetningene for slik utvikling endres og forbedres. 

– Men ingenting ville gledet meg mer enn om Norge klarte å utvikle et nytt legemiddelselskap som Algeta, avslutter Helstad.