Immunterapi: Professor hedret for banebrytende arbeid

ESMO, BARCELONA (HealthTalk): I dag mottok professor John Haanen fra Nederlands kreftinstitutt ESMO Lifetime Achievement Award for sitt banebrytende arbeid innen kreftimmunterapi. Haanen har dedikert sin karriere til å forbedre behandlingen av føflekkreft (melanom), med fokus på innovative tilnærminger som immunterapi og celleterapi.

Han begynte sin reise innen melanomforskning for nesten 25 år siden da han fikk en stilling som innebar behandling av pasienter med melanom og nyrekreft ved Nederlands kreftinstitutt. 

– På den tiden var det svært få behandlingsalternativer for pasienter med metastatisk melanom, og på grunn av dårlige overlevelsesrater var svært få pasienter fortsatt i live etter ett år, sa Haanen under sitt foredrag. 

– Det var først i 2007–2008, med fremveksten av immunterapier som blokkerte CTLA-4, at vi begynte å se langvarige responser, noe som ga et enormt løft til forskningen og behandlingsutviklingen, sa han.

Store forbedringer

Behandlingsmuligheter for pasienter med metastatisk melanom har endret seg betydelig de siste 10 årene med utviklingen av immunterapi, inkludert PD-1-hemmeren Opdivo (nivolumab) og Keytruda (pembrolizumab) og CTLA-4-hemmeren Yervoy (ipilimumab).

Gjennom sin karriere har Haanen bidratt til flere banebrytende kliniske studier, inkludert CheckMate 067, som ledet til godkjenning av Opdivo og Yervoy som en standardbehandling for melanom. – Da jeg startet min forskerkarriere kun vi hovedsakelig bare tilby palliativ behandling, men behandlingen har endret seg dramatisk til å gi aktiv behandling med potensiale for kurasjon, sa Haanen. 

I dag har pasienter med avansert melanom betydelig bedre overlevelse, mye takket være Haanens banebrytende forskning. På årets ESMO-kongress presenteres 10-års data fra CheckMate 067 og KEYNOTE-006, som demonstrerer de store fremskrittene i feltet. I CheckMate 067-studien ble pasientene behandlet med en kombinasjon av immunterapiene Opdivo og Yervoy, mens KEYNOTE-006-studien brukte Keytruda som monoterapi. Begge behandlingene har for lengst blitt etablert som standardbehandling av føflekkreft i hele verden.

Haanens arbeid har ikke bare påvirket melanombehandlingen, men også banet vei for bruk av neoadjuvant terapi  - altså behandling med legemidler før operasjon - i flere krefttyper, inkludert hode- og nakkekreft samt tykktarmskreft. 

Celleterapi

Han har også vært sentral i utviklingen av celleterapi, spesielt behandling med tumorinfiltrerende lymfocytter (TIL), som nå er standardbehandling i Nederland og Danmark. 

Behandlingen innebærer å ta en liten prøve fra en pasients resekterte svulst, dyrke immun T-celler fra svulsten i laboratoriet og deretter tilføre den personlig tilpassede TIL-terapien tilbake til pasienten etter kjemoterapi. TIL-er gjenkjenner tumorceller som unormale, penetrerer dem og jobber deretter for å drepe dem. TIL er i likhet med CAR-T en celleterapi, men innebærer ikke nødvendigvis en genetisk endring av immuncellene.

I studien ble danske og hollandske pasienter med melanom i stadium IIIC-IV randomisert til behandling med enten T-celleterapi med tumorinfiltrerende lymfocytter eller immunterapien Yervoy (ipilimumab). Studien ga en markant forbedring av progresjonsfri overlevelse (PFS) med celleterapien og en betydelig høyere responsrate sammenlignet med ipilimumab.

TIL-studien ble igangsatt for 10 år siden, da behandling med CTLA-4-hemmeren Yervoy (ipilimumab) var standard for denne pasientgruppen. – I dag er imidlertid gullstandarden en kombinasjonsbehandling der vi gir immunsjekkpunkthemmeren Opdivo i tillegg, har kreftlegen Anna Winge-Main tidligere fortalt HealthTalk. Studien gir derfor ikke et direkte svar på hvordan TIL-behandlingen sammenligner seg med dagens standardbehandling.

En annen utfordring er at dette er en kompleks behandling med en del bivirkninger. – Først må vi fjerne en svulst på 2-3 centimeter fra pasienten, trekke ut T-cellene og så dyrke og ekspandere disse immuncellene i 4-5 uker. Før tilbakeføring må pasienten ligge en uke på sykehus for å få kjemoterapi for å fjerne lymfecellene før pasientene infuseres med TIL-behandlingen, sier hun.

Haanen pekte under sitt foredrag på fremtidige utviklinger innen TIL-terapi som fokuserer på å redusere toksisiteten, noe som kan gjøre behandlingen tilgjengelig for et bredere spekter av pasienter, inkludert eldre og de med komorbiditeter. – Et sentralt fokus bør være å redusere toksisitetene av disse komponentene, ikke bare for å forbedre tolerabiliteten, men også slik at behandlingen kan tilbys et bredere spekter av pasienter, sier Haanen.