Nye Xofigo-data på prostatakreft: – En renessanse for vår norske «baby»
Det norskutviklede radioaktive legemidlet Xofigo har vært brukt til en begrenset gruppe prostatakreftpasienter i mange år. Nå kan nye data fra ESMO-kongressen blåse nytt liv i Norges største farmasøytiske suksess noensinne. – Dette blir en gjenopplivning, sier uro-onkolog Daniel Heinrich.
Publisert
Sist oppdatert
ESMO, BARCELONA (HealthTalk): – Etter en god del år, der vårt felles, norske medikament Xofigo har blitt litt glemt og lite brukt, vil jeg nå si at dette resultatet utvetydig vil føre til en renessanse og gjenopplivning for dette medikamentet.
Uttalelsen kommer fra Daniel Heinrich, uro-onkolog på Sykehuset Innlandet Gjøvik og leder i Norsk Onkologisk Forening, kort tid etter at det ble lagt frem nye data på Xofigo på årets ESMO-kongress i Barcelona.
Xofigo er det eneste norskutviklede kreftlegemidlet som brukes i behandling av pasienter.
I PEACE-3-studien ble legemidlet Xtandi (enzalutamid) alene sammenlignet med kombinasjonen av Xtandi og Xofigo (Radium-223) hos pasienter med benmetastatisk kastrasjonsresistent prostatakreft. Dette er prostatakreft som har spredt seg til skjelettet (benmetastaser) og hvor kreften ikke lenger responderer på hormonbehandling (kastrasjon) som vanligvis brukes til å kontrollere sykdommen. Det betyr at kreften fortsetter å vokse eller spre seg til tross for behandling som senker testosteronnivåene, som er viktig for kreftcellene.
Den største overlevelsesgevinsten
Forskerne så på om kombinasjonsbehandling forbedret progresjonsfri overlevelse og totaloverlevelse, og Heinrich er overbevist:
– Ved å legge til seks måneders behandling med Xofigo i starten av behandlingsperioden oppnår pasientene 7,5 måneders økt median overlevelse. Det er faktisk mer enn det Xofigo alene ga i gevinst i sin tid før det ble godkjent - og den største overlevelsesgevinsten i en studie på metastatisk kastrasjonsresistent prostatakreft noensinne. Alle data tyder på at det er Xofigo som utgjør den avgjørende forskjellen, sier Heinrich til HealthTalk, og skyter inn:
– Dette kan bli en renessanse for vår norske «baby», det eneste godkjente kreftmedikamentet som er utviklet i Norge, og som fortsatt er i bruk i dag, sier uro-onkologen.
Bør godkjennes raskt
Han peker også på flere viktige momenter: Det er mange år siden legemidlet kom på markedet, prisen har blitt noe lavere, samtidig som den kliniske gevinsten nå ser ut til å være større.
– Derfor forventer jeg ikke store utfordringer med godkjenningen av denne behandlingskombinasjonen, og jeg mener den bør innføres i daglig praksis relativt raskt.
– For behandlingen må gjennom det tradisjonelle godkjennings- og innføringssystemet?
– Ja, teknisk sett må den gjennom både godkjenning i EMA - det europeiske legemiddelbyrået- og deretter godkjennes i Beslutningsforum. Den formelle prosessen må nok følges, sier Heinrich.
Han viser likevel til at det finnes noen begrensninger som fagmiljøet må diskutere i lys av de nye dataene.
– Standardbehandlingen for disse pasientene har endret seg gjennom årene, og utfordringen nå blir å identifisere pasienter som tilsvarer den gruppen som deltok i studien, og som har pågått i snart ni år.
