ESMO-studier:Trygt å amme etter brystkreft

Resultatene som ble presentert på ESMO-kongressen gir det første beviset på at amming etter brystkreft - inkludert de med en BRCA-genmutasjon - er både mulig og trygt for unge kvinner som ønsker å amme sine barn. Studien viser at kvinnene ikke har økt risiko for tilbakefall eller utvikling av ny brystkreft.

– Vår studie gir de første bevisene på at amming etter brystkreft er trygt for unge kvinner med en BRCA-genmutasjon, sier doktor Eva Blondeaux, onkolog ved IRCCS Ospedale Policlinico San Martino i Genova, som skal presentere en av studiene.

– Dette gir disse kvinnene muligheten til å balansere behovene til både mor og barn, sier hun. 

Bekymring

På grunn av brystkreftens hormonstyrte natur har det vært bekymringer knyttet til graviditet og amming etter sykdommen, da begge deler medfører hormonelle endringer. Dette har spesielt vært tilfelle for kvinner med BRCA-mutasjonen, som har en økt risiko for å utvikle ny brystkreft i det andre brystet. Selv om nyere studier har vist at verken assistert reproduksjonsbehandling eller graviditet øker risikoen for tilbakefall eller nye tilfeller av brystkreft, også hos kvinner med BRCA-mutasjonen, har det til nå vært begrenset bevis for at amming er trygt og mulig for disse kvinnene.

– Jeg håper at disse nye funnene vil forbedre måten vi veileder disse pasientene på, sier Blondeaux. 

Den internasjonale studien fulgte nesten 5000 unge kvinner med en BRCA-genmutasjon som hadde overlevd brystkreft. Nesten en av fire av de 474 kvinnene som senere fødte, ammet barnet sitt. Litt under halvparten kunne ikke amme fordi begge brystene var fjernet for å redusere fremtidig kreftrisiko. Etter en median oppfølging på syv år etter fødselen var det ingen forskjell i antall tilbakefall eller nye tilfeller av brystkreft mellom kvinnene som ammet og de som ikke ammet.Det var heller ingen forskjell i sykdomsfri overlevelse eller total overlevelse. 

– Kan avkrefte myten

En annen ny studie som utvidet undersøkelsen utover BRCA, og inkluderte kvinner med hormonreseptor-positiv tidlig brystkreft, viste lignende resultater, uten risiko forbundet med amming.

– Disse resultatene er viktige for kvinner som ønsker å bli gravide og amme etter brystkreft, sier doktor Fedro Alessandro Peccatori. Hun er medforfatter av studien og direktør for Fertility & Procreation Unit ved European Institute of Oncology IRCCS i Milano.

– Det er på tide å begynne å se på brystkreftoverlevere som kvinner med de samme rettighetene, behovene og mulighetene som kvinner som aldri har hatt kreft, sier han. 

– Leger har tidligere vært bekymret for å gi disse kvinnene muligheten til å få barn, men vi har nylig vist at det er trygt på kort sikt. Nå, med denne nye informasjonen, kan vi avkrefte myten om at amming verken er mulig eller trygt for brystkreftoverlevere. De kan ha et normalt svangerskap og forhold til barnet sitt, inkludert amming.

Den internasjonale POSITIVE-studien inkluderte 518 kvinner som midlertidig avbrøt brystkreftbehandlingen for å få barn; 317 av dem fikk minst én levende fødsel, og nesten to av tre av dem ammet (62 %). To år etter første fødsel var andelen kvinner med tilbakefall eller ny brystkreft lik blant de som ammet (3,6 %) og de som ikke ammet (3,1 %). 

Dr. Maria Alice Franzoi, medisinsk onkolog og forsker ved Gustave Roussy i Villejuif, Frankrike, som ikke var involvert i studien, kommenterer resultatene slik:

– Det har tidligere manglet høykvalitetsdata om muligheten og sikkerheten ved amming for unge kvinner som har blitt behandlet for brystkreft. Inntil nå har kvinner og helsepersonell manglet informasjon om hvorvidt amming er mulig etter brystkreftkirurgi, om sikkerheten ved å pause adjuvant behandling for amming og om de hormonelle endringene det medfører, sier hun.

Hun understreker likevel at det ideelt sett bør være en lengre oppfølging av studiene. 

– Dataene fra disse to studiene vil være svært nyttige for å veilede våre praktiske diskusjoner med unge kvinner som har fått diagnosen brystkreft, sier Franzoi.