Billig eller kjempedyrt? Dette er de viktigste fremskrittene innen behandling av sarkom

ESMO, BARCELONA (HealthTalk): Denne langhelgen går ESMO, Europas og snart verdens største kreftkongress, av stabelen i den spanske storbyen Barcelona. Flere norske kreftleger- og forskere deltar med egen forskning, og noen bidrar i såkalte utdanningssesjoner. 

Én av disse er Kjetil Boye, en av Norges fremste eksperter på såkalte sarkomer. Dette er solide, ondartede kreftsvulster som oppstår i kroppens bevegelsesapparat og bindevev. Kreftsvulstene kan forekomme i muskel, skjelett, fettvev, blodårer, nerver, hud, underhud og annet bindevev.

På ESMO i år skal Boye snakke om fremskrittene innen behandling av bløtvevssarkomer. Der skal han oppsummere de siste og viktigste nyhetene, med et særlig fokus på hva som er praksisendrende eller potensielt praksisendrende.

Cellegift-nyhet kan bli viktig

En av årets største nyheter ble ifølge Boye faktisk publisert i anerkjente New England Journal of Medicine kun noen uker før ESMO begynte.. Den dreier seg om såkalt leiomyosarkom, en ondartet svulst som ligner glatte muskelceller. Dette er én av de vanligste sarkomtypene. 

Totalt diagnostiseres det rundt 550 nye sarkom-tilfeller hvert år i Norge.

– Studien sammenligner behandling med kjemoterapien doksorubicin, som har vært standardbehandling for pasienter med metastatisk sykdom (kreft med spredning), med behandling med en kombinasjonsbehandling av doksorubicin og en annen kjemoterapi, trabectedin, forklarer Boye.

– Kombinasjonsbehandlingen har vist tydelig total overlevelsesgevinst. Median totaloverlevelse økte fra 24 måneder til 33 måneder, en klinisk betydningsfull forskjell, sier Boye.

– Og det er ikke hverdagskost i vår bransje for oss som jobber med sarkomer, legger han til. 

– Vil denne behandlingen raskt kunne bli tilgjengelig for norske pasienter?

– Det er et godt spørsmål som jeg dessverre ikke har et helt klart svar på. Begge kjemoterapiene er allerede godkjent for behandling av sykdommen, men kombinasjonen har aldri formelt blitt metodevurdert. 

Han er likevel ikke i tvil:

– Dette er muligens noe som kan bli ny standardbehandling for disse pasientene. Og dette er noe vi potensielt kan ta i bruk relativt raskt. 

Boye sier at han ikke vet nøyaktig hva kombinasjonsbehandlingen vil koste, men understreker at det er relativt billig i forhold til nye og dyre behandlinger.

– Hovedkostnaden er vel at behandlingen tar litt lenger tid å gi pasienten, og vil være mer ressurskrevende for helsevesenet. En merkostnad for pasienten, som ikke er økonomisk, er at kombinasjonen har en høyere toksisitet for pasienten. Men kostnaden for selve medikamentene er som sagt moderat, sier Boye. 

Celleterapi-fremskritt - men langt frem i tid

Det andre fremskrittet dreier seg om Afami-cel, en ny T-celleterapi for synovialt sarkom som nylig ble godkjent av FDA i USA. Dette er en sjelden type kreft som vokser ut fra bindevev, og som oftest sitter i muskulatur på bein og armer. 

Men for norske pasienter vil denne behandlingen trolig være utenfor rekkevidde på grunn av høye kostnader og manglende godkjenning i Europa.

– Dette representerer noe nytt og spennende innenfor sarkomfeltet. Det finnes i dag få, om noen, celleterapier som er godkjente for solide svulster. De mest kjente, som CAR-T-celleterapiene, er i dag godkjent for blodkreftformer som leukemi, myelomatose og lymfomer, men ikke for de tradisjonelle solide svulstene, forklarer Boye. 

Han påpeker at Afami-cel er ikke en CAR-T-celleterapi, men en T-cellereseptor (TCR)-terapi. 

– Det er et omstendelig celleprodukt, og ikke akkurat noe man kan ta ut av hylla.

Men det er dessverre mange haker ved denne nyheten, mener sarkom-eksperten.

– Dette blir ikke tilgjengelig for norske pasienter rett rundt hjørnet. Dette blir nok kjempedyrt, og behandlingen er foreløpig ikke godkjent av EMA i Europa. Det vil kreve at firmaene kommer med dokumentasjon, og da kommer ikke akkurat Norge først i køen.

– Hvordan vil du beskrive utviklingen på sarkomfeltet?

– Sarkom har lenge vært en liten tumorgruppe, og vi får dermed færre studier, både firmainiterte og akademiske studier. Så fremskrittene går saktere enn for de store kreftgruppene, og det bærer feltet naturligvis preg av. Det går lengre tid mellom de nye og bedre behandlingene.

– Hvordan vil du beskrive overlevelsesraten blant sarkompasienter?

– Det er stor variasjon i overlevelse mellom de ulike sarkom-subtypene. Noen har en helt utmerket overlevelse, mens andre har et aggressivt forløp med lav langtidsoverlevelse. Å samle alle sarkom-pasienter under én felles betegnelse og forsøke å si noe generelt om overlevelse for hele sykdomsgruppen gir derfor lite mening, sier Boye.