Er immunterapi mot tarmkreft kostnadseffektivt? Biomarkører kan være nøkkelen

ESMO, BARCELONA (HealthTalk): Geisler, som HealthTalk for anledningen møter ved de store ESMO-bokstavene ved registreringsområdet på kongressen, er i år plukket ut til å holde muntlig presentasjon av sin studie på en såkalt «proffered paper session».

Lovende - men hva med kostnaden?

Tillegget av immunterapi som nivolumab (Opdivo) til kjemoterapi (FLOX) har blitt et lovende behandlingsalternativ i førstelinjesettingen for pasienter med såkalt mikrosatelitt-stabil, ikke-opererbar metastatisk kolorektalkreft (MSS-mCRC)

Men et stort spørsmål er om behandlingen er kostnadseffektiv. Geisler, som er utdannet lege og helseøkonom, har undersøkt dette i sammenheng med METIMMOX-1-studien ved Ahus. Studien er støttet av legemiddelselskapet BMS.

Resultatene viste at nivolumab for alle pasientene ga en liten gevinst på 0,1175 kvalitetsjusterte leveår (QALY), og økte kostnadene med 75 000 euro per pasient. Dette tilsier at immunterapi ikke er kostnadseffektiv for alle. 

Biomarkør-løsning

Men ved å bruke spesifikke biomarkører til å velge ut pasientene som hadde størst effekt av kombinasjonsbehandlingen, ble både levetidsgevinsten doblet og tredoblet, og kostnadene redusert til så lite som 14 490 euro for enkelte subgrupper.

– I den samlede gruppen fant vi at immunterapi ikke var kostnadseffektiv, men ved å bruke biomarkører kunne vi identifisere pasienter der behandlingen faktisk ble kostnadseffektiv, sier Geisler. 

Geisler håper at funnene kan bidra til at flere betalere, inkludert i Norge, vil støtte immunterapibehandling for disse spesifikke pasientgruppene.

– Så for en liten subgruppe av pasienter med høyre tumormutasjonbyrde, er det faktisk kostnadseffektivt med immunterapi?

– Det stemmer. Når vi bruker tumormutasjonsbyrden fra nestegenerasjonssekvensering (NGS), og ser på hvor mange mutasjoner det er i kreften, så finner vi at vi kan velge ut pasienter som får bedre effekt av immunterapi, og det blir kostnadseffektivt, sier Geisler. 

Håper flere får muligheten

Geisler håper at funnene kan bidra til at flere betalere, inkludert i Norge, vil støtte immunterapibehandling for disse spesifikke pasientgruppene.

– Selv om behandlingen foreløpig ikke er godkjent eller refundert i Norge, kan vår studie bidra til at flere pasienter i fremtiden kvalifiserer for denne behandlingen, kommenterer Geisler, som oppfordrer klinikere til å bruke tumormutasjonsbyrden for å identifisere aktuelle pasienter for immunterapi.

– Hvordan skal legene i klinikken finne subgruppe-pasientene som er aktuelle for behandling?

– I begynnelsen, når pasienten er nydiagnostisert, tar de en liten prøve kalt biopsi. Deretter er det en nasjonal infrastruktur på plass for å teste prøven for genetiske mutasjoner. Basert på tumormutasjonsbyrden kan man velge ut hvilke pasienter som kan ha nytte av immunterapi, avslutter Geisler.