Rekordstort møte i Beslutningsforum - disse 25 sakene skal opp til behandling
En rekke ulike pasientgrupper kan få nye behandlingsmuligheter etter kommende mandags møte i Beslutningsforum. Flere legemidler som ikke har blitt innført på nærmere ti år skal opp til ny vurdering.
Publisert
Beslutningsforum har en stor jobb å gjøre kommende mandag 28. april: Hele 25 saker, som involverer 21 ulike legemidler, skal opp til vurdering.
Legemidler mot følgende sykdommer skal det tas beslutning om på mandag: Polycetemia vera (blodkreft), multippel sklerose (MS), mantelcellelymfom, kronisk lymfatisk leukemi (KLL), aromatisk L-aminosyredekarboksylase (AADC)-mangel, kolorektalkreft, Bardet-Biedl-syndrom, granulomatose, alopecia areata (alvorlig hårtap), follikulært lymfom, epilepsi,Lennox-Gastauts syndrom, akutt myelogen leukemi (AML), ikke-småcellet lungekreft, Friedreichs ataksi, hemofili A, småcellet lungekreft, Crohns sykdom, myelomatose (benmargskreft), pneumoni og hypokalsemi.
Ikke innført på 12 år
Mandag skal en rekke behandlinger som ikke har blitt innført på mange år opp til ny vurdering med ny pris.
Det mest åpenbare eksempelet er BTK-hemmeren Imbruvica (ibrutinib) mot lymfekreft-sykdommen mantelcellelymfom. Nye metoder-arkivet viser at det ble sendt inn forslag til metodevurdering av Imbruvica mot mantelcellelymfom allerede 1. januar 2014, men at første beslutning om nei til innføring ble tatt i april 2016.
Legemidlet fikk deretter nytt nei i juni 2017, og deretter nytt nei i mai 2023, altså fem år etter forrige nei. Som HealthTalk tidligere har skrevet gikk Beslutningsforum i sitt september-møte i 2024 inn for å sette BTK-hemmere, både de som var EU-godkjent som behandling av mantelcellelymfom og de som ikke var det, på anbud.
Avgjørelsen, som innebærte såkalt «off-label», eller ikke-godkjent bruk av andre BTK-hemmere, fikk krass kritikk fra legemiddelselskapet Johnson & Johnson (J&J), som markedsfører Imbruvica, den eneste BTK-hemmeren som er EU-godkjent for mantelcellelymfom.
Førstkommende mandag skal legemidlet opp til sin fjerde vurdering i Beslutningsforum, nesten ni år etter første nei-beslutning, og hele 12 år etter at legemidlet først ble anbefalt metodevurdert. I samme møte skal Beslutningsforum også ta stilling til om legemidlet skal innføres for pasienter med KLL. Også her skal ny pris vurderes.
MS-medisin prøver på nytt
En tilsvarende situasjon vil MS-medisinen Ocrevus (okrelizumab) stå i førstkommende mandag. Legemidlet, som først ble foreslått metodevurdert i 2015, fikk sin første nei-beslutning i Beslutningsforum i oktober 2018, deretter igjen i november 2019, og siste nei fikk Roche, selskapet bak Ocrevus, i september 2021.
Nye metoder har siden 2019 skrevet at det har vært ønskelig å ta metoden i bruk, men at prisen hele tiden har vært for høy i forhold til dokumentert effekt. I tillegg viser myndighetenr til at det ikke er dokumentert at preparatet kan ha en vesentlig høyere pris enn tilsvarende behandlingsalternativer.
Behandlingsalternativet som Nye metoder viser til er rituksimab, en kontroversiell og svært billig medisin som i dag er førstevalg for nydiagnostiserte MS-pasienter, til tross for at legemidlet ikke er godkjent som MS-medisin. Den svært lave prisen og den gode effekten har skapt utfordringer for flere MS-aktører, blant annet Roche med sin MS-medisin Ocrevus.
Mandag prøver Roche på nytt å få Ocrevus innført i to saker: Behandling av pasienter med relapserende former for MS (RRMS), og pasienter med tidlig primær progressiv MS (PPMS). Nytt denne gangen er at legemidlet nå kan administreres som subkutan sprøyte som settes under huden, i motsetning til tidligere infusjonsbasert formulering. En slik formulering kan spare Helse-Norge for sykehusutgifter, og kan være en avgjørende faktor når legemidlet på nytt skal opp kommende mandag.
