Beslutningsforum 23. september:
J&J om kontroversielt anbud: – Lite tillitsvekkende og uforutsigbart
Mandag denne uken gikk Beslutningsforum inn for å innføre anbud på en type kreftmedisin mot en form for lymfekreft, der to av tre aktuelle legemidler ikke er EU-godkjent for sykdommen. – Setter en helt ny presedens for innføring av legemidler, sier daglig leder Anne Sveaass i Johnson & Johnson Norge.
Publisert
Sist oppdatert
HealthTalk har de siste ukene skrevet om myndighetenes planer om å innføre anbud på en spesiell type legemidler kalt BTK-hemmere, som behandling av pasienter med lymfekreft-diagnosen mantelcellelymfom. Planene har medført sterke reaksjoner fra noen parter, og støtte fra andre.
Årsaken til at saken er kontroversiell, er fordi to av de tre legemidlene som var aktuelle for anbudet ikke er EU-godkjent som behandling av mantelcellelymfom. Det ene legemidlet som er godkjent, Imbruvica fra Johnson & Johnson, har vært tilgjengelig på markedet i en årrekke, men etter åtte år med prisforhandlinger uten å komme til enighet, går nå myndighetene for anbudsplanene.
Ja i Danmark og Sverige - nei i Norge
Anne Sveaass, daglig leder i Johnson & Johnson Norge, også kalt J&J Innovative Medicine, sier i en uttalelse til HealthTalk at de er sterkt kritiske til at det nå skal innføres ikke-godkjente BTK-hemmere for denne pasientgruppen når det allerede finnes godkjente alternativ.
– De aller fleste europeiske land, deriblant Danmark og Sverige, har på samme dokumentasjonsgrunnlag og med samme betingelser som gitt i Norge, innført Imbruvica til disse pasientene for flere år siden, sier Sveaass.
Hun gjentar det samme som Johnson & Johnsons Norden-sjef Duarte Marchand sa da saken først ble kjent: Avgjørelsen undergraver regulatoriske prinsipper og etablerte prosesser for anskaffelser.
– Ved å systematisk inkludere produkter uten nødvendig markedsføringstillatelse i anbud, kun for å oppnå lavest mulig pris, settes en helt ny presedens for innføring av legemidler på gruppenivå, sier J&J-sjefen.
Sveaass er tydelig på at avgjørelsen setter deres og andre leverandørers tillit til systemet på spill.
– Likebehandling og tillit til offentlige innkjøpssystemer er fundamentalt for næringsaktører i Norge. Anskaffelsene må være transparente, forutsigbare og rettferdige. Ved å avvike fra internasjonale standarder risikerer Norge nå å fremstå som et lite tillitsvekkende og uforutsigbart marked for leverandørene. Dette kan på sikt føre til forsinkelser og snevrere tilgangen til nye medisiner for norske pasienter, mener hun.
Ved å godkjenne anbudsplanene, åpnes det nå for at BTK-hemmerne akalabrutinib (Calquence) fra AstraZeneca og zanubrutinib (Brukinsa) fra Beigene. Førstnevnte vurderes nå for EU-godkjenning, men er per dags dato ikke godkjent i EU.
Guro Bjøntegaard, daglig leder i AstraZeneca Norge, sier følgende til HealthTalk:
– Vi har forstått at dette har vært en komplisert og vanskelig sak, men vi kan ikke uttale oss om saken konkret da vi ikke har vært delaktig. På generelt grunnlag mener AstraZeneca at bruk av legemidler alltid skal ha god dokumentasjon og være i henhold til regulatoriske godkjenninger, sier Guro Bjøntegaard, daglig leder i AstraZeneca Norge.
