Ahus-leger ble imponert av blærekreft-data: – Dette er praksisendrende

ESMO, BARCELONA (HealthTalk): – Dette var fantastisk og veldig gode nyheter, for flere pasienter blir i beste fall helt friske! slår uro-onkolog Jan Oldenburg fast.

Oldenburg og kollega Mohsan Ali Syed ved Akershus universitetssykehus (Ahus) har akkurat kommet ut av den største kongresssalen på ESMO 2024 i Barcelona. Der har de sammen med 5000-6000 onkologer fra hele verden fått presentert resultatene fra fase 3-studien NIAGARA, der pasienter med muskelinvasiv blærekreft har fått immunterapi.

«Jeg tror den falt i smak» sa Rebecca Dent, onkolog ved National Cancer Centre Singapore, som ledet sesjonen, da applausen endelig stilnet.

– Pasienter som fikk immunterapien durvalumab både før og etter operasjon, reduserte risikoen for død med 25 prosent og tilbakefall med 32 prosent sammenlignet med de som kun fikk cellegift før operasjon, sier en entusiastisk Oldenburg. 

– Resultatene vil endre behandlingen av muskelinvasiv blærekreft. Dette er første gang vi ser data som viser at en immunterapi gitt både før og etter operasjon gir en klar forbedring i overlevelse for denne pasientgruppen, sier Mohsan Ali Syed.  

Praksisenderende

– Dette er en praksisendrende studie. Resultatene er betydelig bedre enn det som hittil har vært standardbehandling, og bør derfor bli tilgjengelig for alle som trenger det, sier Oldenburg,  som samtidig maner til tålmodighet. 

– Først skal det europeiske legemiddelbyrået EMA si ja - noe de helt sikkert vil gjøre - men så må jo også Beslutningsforum si ja til at vi kan starte behandlingen, sier Oldenburg, som ikke tør å spå hvor lang tid dette vil ta. Men han er klar på at innføring av behandlingen er god helseøkonomi: 

– Det er viktig å merke seg at ved å legge til durvalumab både før og etter operasjon reduseres behovet for viderebehandling betydelig, og viderebehandling er som regel langt dyrere enn å kombinere durvalumab med kjemoterapi. Derfor bør godkjenningsprosessen kunne gå raskt, sier han. 

– Kan det bli aktuelt for dere å søke om gruppeunntak?

– Det er et vanskelig spørsmål, og det tror jeg vi først må diskutere internt på Ahus, men muligheten er nok til stede, sier Oldenburg. 

Immunterapi hadde effekt

Muskelinvasiv blærekreft, oppkalt etter sin vekst inn i muskelveggen i blæren, står for omtrent en fjerdedel av alle blærekrefttilfeller. Standardbehandling inkluderer neoadjuvant kjemoterapi og radikal cystektomi. Men selv etter cystektomi opplever pasienter høye forekomster av tilbakefall og dårlig prognose. Omtrent 50 prosent av pasientene som gjennomgår radikal operasjon for å fjerne blæren opplever tilbakefall av kreftsykdommen. NIAGARA-studien testet om å legge til legemidlet durvalumab (også kjent som Imfinzi) sammen med cellegiften cisplatin og deretter gi immunterapien etter operasjon kunne forbedre overlevelsen. 

1063 pasienter deltok i studien. Studien fant at pasienter som fikk durvalumab sammen med cellegift levde lenger uten at sykdommen forverret seg (EFS) og hadde lengre totaloverlevelse (OS) enn de som bare fikk cellegift: 

• Risikoen for sykdomsforverring eller død var 32 prosent lavere i gruppen som fikk Imfinzi sammenlignet med cellegift alene. 

• Risikoen for død var 25 prosent lavere for pasientene som fikk Imfinzi sammen med cellegift.

Videre viser resultatene at omtrent 88 prosent av pasientene som fikk Imfinzi kunne fullføre operasjonen, noe som betyr at behandlingen ikke hindret dem fra å gjennomgå planlagt kirurgi. Bivirkningene var omtrent like i begge grupper, med alvorlige bivirkninger hos 41 prosent av pasientene, noe som indikerer at tillegget av Imfinzi ikke økte forekomsten av alvorlige bivirkninger sammenlignet med cellegift alene.

– Det ultimate målet

– Dette er en av flere studier som sakte, men sikkert undersøker bruken av immunterapi tidligere i behandlingsforløpet, uavhengig av krefttype. Vanligvis blir nye behandlingsmetoder først testet på pasienter med avansert sykdom, som har få andre alternativer. Etter hvert kan man prøve disse behandlingene på tidligere stadier, og det er det man har gjort i NIAGARA-studien, forklarer uroonkolog Daniel Heinrich. 

Heinrich uttaler at pasientene vinner noe mer overlevelse i en såkalt kurativ behandlingsetting, som vil si at noen flere av pasientene i beste fall blir helt friske.

– Og det at flere blir friske er det ultimate målet med all forskning på kreft. Vi vil alltid begynne i den andre enden for å vise at produktet fungerer, før man får lov til å teste det ut tidligere og tidligere. Vi kommer to-tre steg lenger frem, og vi kommer nærmere målet om at ingen skal dø av kreft en vakker dag i fremtiden, sier uro-onkologen. 

Han påpeker likevel at man skal være varsomme og også se på begrensningene ved studien. 

– Denne studien har nok ikke fått med seg alle pasienter som får påvist blærekreft og skal opereres. Kandidatene har fått en spesifikk type cellegift, cisplatin, i begge armer av studien. Men det at pasientene måtte være egnet for den type behandling, har nok gjort at man har sortert ut en del av de sykere pasientene til å begynne med. 

Heinrich viser også at at cirka 12 prosent av pasientene ikke ble operert, og at ytterligere 15-20 prosent ikke startet med behandling etter operasjon, ifølge studieprotokollen.

– Det er ofte mennesker som ikke er helt friske fra før som får blærekreft. Flere har her stoppet behandling tidligere enn tiltenkt, og spesielt immunterapi. Men de har likevel oppnådd en positiv studie, og jeg synes faktisk det gjør resultatene enda sterkere.

Må stoppe i tide

Gitt at behandlingskombinasjonen blir EU-godkjent i fremtiden, mener Heinrich det er viktig at man er nøye på at man stopper behandlingen før pasientene blir for dårlige.

– Jeg har likevel tro på at kombinasjonen gir den gevinsten som vi ser av resultatene fra forskningsprosjektet, sier han. 

Uro-onkologen understreker til slutt at Imfinzi er med i hurtiginnføringsordningen for immunterapi i Norge, og at den derfor ikke behøver metodevurdering, kun en godkjenning på europeisk nivå. 

– Dette vil i alle fall gå fortere enn hvis man må plusse på et halvt år eller mer for en metodevurdering, men vi må nok vente til til 2025 før dette går gjennom godkjenningsmøllene i EMA, sier Heinrich.