Beslutningsforum 17. juni:
– Den største nyheten for norske myelomatose-pasienter kanskje noensinne
På det tredje skal det skje: Mandag 17. juni sa Beslutningsforum ja til en lenge etterlengtet behandling for pasienter med benmargskreft. – Jeg hadde et begrunnet håp, sier hematolog Fredrik Schjesvold.
Mandag kom nyheten norske benmargskreft-pasienter, pårørende og behandlere har ventet lenge på:
Beslutningsforum sa ja til å innføre teklistamab (Tecvayli) fra Johnson&Johnson som monoterapi til behandling av voksne pasienter med residiverende og refraktær myelomatose.
De aktuelle pasientene har fått minst tre tidligere behandlinger, inkludert et immunmodulerende middel, en proteasomhemmer og et anti-CD38-antistoff, og har vist sykdomsprogresjon under siste behandling.
– Takk til Beslutningsforum
Dette var den tredje vurderingen av behandling på kun et halvt års tid, og mandag kom ja-et endelig på plass. Fredrik Schjesvold, leder for Oslo Myelomatosesenter, holder ikke igjen når HelathTalk spør om betydningen for det positive vedtaket.
– Dette er den største og beste nyheten for norske myelomatosepasienter kanskje noensinne, og i alle fall siden 2017. Jeg må få si takk til Beslutningsforum, som vi vet har jobbet mye med denne saken, sier Schjesvold til avisen.
– Var det en klar forventning om et ja nå?
– Ikke en klar forventning, men et begrunnet håp, ettersom de tok det opp såpass fort tre ganger bare siste halvåret, sier han.
Godkjenning med forbehold
Godkjenningen mandag var av det sjeldne slaget. Den kom nemlig med en forutsetning om at fagmiljøene godkjenner å bruke behandlingen i en lavere dose enn det som ligger til grunn for EU-godkjenningen. Schjesvold forteller om god dialog rundt nettopp denne delen av godkjenningen.
– Jeg synes det er bra med god dialog rundt dette, og det er basert på en gryende erkjennelse i det internasjonale fagmiljøet at doseringen man har startet med er for intens, og dermed mer negativ enn positiv. Vi baserer vår anbefaling på slik de gjør det i Tyskland, som har mye erfaring, og på data fra bruk i rutinepraksis, som har blitt presentert på kongresser. Vi føler oss trygge på at det er riktig med lavere frekvens enn det som står i Felleskatalogen, konstaterer legen.
– Er det fagmiljøet eller myndighetene som først har luftet tanken om bruk av lavere dosering for å få godkjent behandlingen?
– Dialogen startet hos oss. Vi var allerede klare på at vi ikke kommer til å bruke det med så hyppig frekvens som det står i Felleskatalogen. Jeg tror det er for mye og ugunstig. Det er bedre å gi det sjeldnere, uten at vi forventer dårligere effekt, sier han.
Kan bli anbud i fremtiden
– Det ble også bestemt at beslutning om elranatamab (Elrexfio), en lignende behandling for samme pasientgruppe, utsettes til august. Hva tenker du om det?
– Jeg tror det er fornuftig. Vi vet litt mindre om muligheten for samme dosereduksjon, og datagrunnlaget er mye mindre på akkurat det. Dette er to medikamenter som er såpass like at de kan ende opp i direkte konkurranse. Da er det viktig å ikke avgjøre ting før man vet nok., sier han, og fortsetter:
– Vi er usikre på hvor mye de skiller seg fra hverandre i effekt, da de har samme type angrepspunkt. Det viktigste er å ha énav dem. Hvis begge blir godkjent, er det mer uklart: Vi vet mindre om den siste, men på et tidspunkt kan det bli aktuelt med anbud. Det vil bli gunstig for utgiftene for helsevesenet, sier Schjesvold.