Føflekkreft øker mest: – Vi er fortsatt ikke gode nok på sunt solvett
Kreftregisterets kreftstatistikk for 2023 viser at hudkreft-typen melanom (føflekkreft) øker mest av alle kreftformer. – Nordmenn har fremdeles for høy UV-eksponering, sier hudkreftlege Anna Winge-Main.
Publisert
Sist oppdatert
I 2023 ble det registrert 2967 nye tilfeller av melanom, som også kalles føflekkreft, i Norge. Det er 56 flere tilfeller enn i 2022, og er ifølge Kreftregisteret den kreftformen som har hatt prosentvis størst økning i antallet tilfeller, med i underkant av to prosent økning fra 2022.
– Vi skulle helst sett at det ikke var noen økning i det hele tatt, men det er heldigvis ikke så stor økning som det var i fjor, sier hudkreftlege Anna Winge-Main ved Oslo universitetssykehus (OUS) Radiumhospitalet.
Kjempeøkning i 2022
Økningen i 2023 er en liten økning sammenlignet med økningen i 2022. Da ble det registrert nærmere 500 nye tilfeller, og en økning på hele 20 prosent.
– Jeg tror den store økningen i melanomtilfeller i 2022 skyldtes etterslep etter covid-19-pandemien. Folk gikk ikke til legen. Dette gjelder ikke bare melanom, men også andre krefttyper. Det var generell underdiagnostisering i den perioden, sier Winge-Main.
Føflekkreft er den typen hudkreft som tar flest liv, og antallet tilfeller globalt har økt kraftig i befolkninger med lys hudtype de siste årene. Norge har en av de høyeste forekomstene av melanom i verden.
– Nordmenn har høy forekomst av melanom, og tallene på antallet tilfeller har steget dramatisk de siste årene. Driveren her er fremdeles for høy UV-eksponering, og der har vi fortsatt et stykke igjen å gå: Befolkningen må ha sunt solvett og bli gode nok på å beskytte seg mot UV-stråler, sier hudkreftlegen.
God overlevelsesrate
Til tross for at det er den mest alvorlige hudkrefttypen er femårs relativ overlevelse på over 90 prosent for norske pasienter generelt, med 92 prosent for menn og 95,9 prosent for kvinner. Årsaken til de høye overlevelsestallene er at de fleste tilfeller av føflekkreft oppdages i et tidlig stadium der kreften er lokal og uten spredning. Femårs relativ overlevelse for pasienter som har fått diagnostisert sin føflekkreft i et avansert stadium med spredning er dramatisk dårligere: 42,1 prosent for menn og 58 prosent for kvinner.
– Gjør denne negative utviklingen at man bør se nytt på for eksempel anbefalinger om høyere solfaktor, for eksempel faktor 50, også for voksne?
– Det holdes årlige konsensusmøter om UV-/hudkreft i regi av Kreftforeningen og vi har kommet med anbefalinger om at man minimum bør bruke faktor 30. Vi ser at faktor 30 beskytter svært godt, men går man opp til faktor 50 får man enda litt bedre beskyttelse. Den mest effektive solkremen er jo den du faktisk bruker, og man må gjentar smøringen flere ganger om dagen.
Viser til Australia
Winge-Main mener vi bør lære av tiltakene som for eksempel gjøres i Australia.
– De er flinkest i klassen når det kommer til å beskytte seg mot sol og deres UV-stråler: De er flinke med solkrem, oppsøke skygge og til å bruke klær som dekker mer av huden. De passer også veldig godt på barna sine. Ser man på badestranden i Norge om sommeren, så er det ikke så mange barn som er så godt tildekket som de er i Australia. Det er veldig viktig å beskytte de unge, sier onkologen.
I 2023 fikk 1566 menn og 1401 kvinner føflekkreft. Per 31. desember 2023 hadde vi 34 836 kreftoverlevere etter føflekkreft i Norge. Det er en økning på 13 000 personer i løpet av ti år. Antall tilfeller per 100 000 innbyggere er nå 53,4 for menn og 45,5 for kvinner.
Medianalderen (halvparten av tilfellene) for melanom er 67 år. Det er aldersgrupper over 50 år som både har størst økning og høyest forekomst av føflekkreft. Det er spesielt i aldersgruppene over 70 år dette er gjeldende. Samtidig er det verdt å merke seg at den nest høyeste forekomsten er i aldersgruppen 25-49 år.
Det er foreløpig ikke publisert data på hvor mange som døde av føflekkreft i 2023, men i 2022 var det 183 menn og 121 kvinner.
Paradigmeskifte i behandlingen
– Hvordan vil du beskrive behandlingsmulighetene for norske pasienter med føflekkreft i dag?
– Vi må få ned antallet nye tilfeller av melanom i Norge. Den beste behandlingen er så klart den prevantive. Det enkleste er at sykdommen ikke oppstår ved at vi beskytter oss og bruker sunt solvett, skyter Winge-Main inn innledningsvis, før hun fortsetter:
– Når man først har fått melanom, så er det best at den blir oppdaget så tidlig som mulig. Ved tidlige stadier har vi en meget god fem- og ti års overlevelse. Ved fjernspredning, som vi definerer som ikke-kurerbar sykdom, så gjør vi så godt vi kan med dagens behandlingsformer.
Ifølge kreftlegen har behandlingslandskapet endret seg dramatisk bare på de siste ti årene. I 2011 fikk vi to nye gjennombrudd innen melanom-behandling; målrettet behandling (i dag som kombinasjonsbehandling med BRAF- og MEK-hemmere) og immunterapi (mer spesifikt, sjekkpunkthemmere).
– Gjennombruddet skjedde da vi fra og med 2013 fikk begynne å bruke immunterapi mer utbredt. Vi har sett en dramatisk endring i overlevelse. Samtidig er det slik at halvparten av pasientene ikke responderer på kreftbehandlingen vi har i dag. Vi må derfor jobbe for å få ned tallene av nye tilfeller av melanom, og å beskytte oss bedre mot UV-stråling fra sol er viktigste tiltak her, sier Winge-Main.
