Har forskerne funnet en vaksine mot kreft? Denne teknologien kan være løsningen

ASCO, CHICAGO (HealthTalk): Kreftlegen møter HealthTalk rett etter at melanomsesjonen på kreftkongressen ASCO er over. Melanom eller føflekkreft, som sykdommen også kalles, er den mest alvorlige hudkreftsykdommen. I 2022 fikk 2911 mennesker melanom i Norge; 1462 menn og 1449 kvinner. Dette er en økning på 468 tilfeller fra 2021.

– En eksperimentell mRNA kreftvaksine som er utviklet av Moderna og Merck reduserte risikoen for spredning av føflekkreft med 65 prosent sammenlignet med behandling med bare immunterapi, forteller hun. Pasientene var da fulgt opp i to år.

Resultatene som ble presentert på American Society of Clinical Oncology i Chicago, følger tidligere lovende data fra studien som viser at den persontilpassede mRNA-vaksinen, gitt i kombinasjon med immunterapien Keytruda (pembrolizumab), reduserte risikoen for død eller tilbakefall av melanom med 44 prosent sammenlignet med Keytruda alene hos pasienter med høy risiko for tilbakefall.

Mye erfaring

Anna Winge-Main sier at persontilpassede mRNA-vaksiner nå kan produseres på så kort tid som åtte uker. Kombinert med medikamenter som aktiverer immunsystemet, kan dette resultere i en ny generasjon av kreftbehandlinger som vil være bedre tolerert og unik for den enkelte pasients kreftsykdom.

– Vi har mye erfaring på Radiumhospitalet med å bruke mRNA-vaksiner og andre kreftvaksiner, så vi har kunnskapen om hvordan vi lager dette, men ikke i den store skalaen som vi ser i denne studien, sier Winge-Main.

Funnene fra KEYNOTE-942 som studien heter bidrar til et stadig økende dokumentasjonsgrunnlag som viser at mRNA-teknologi, i tillegg til å bekjempe covid, også kan brukes til å utvikle personlige vaksiner som trener immunsystemet til å angripe den spesifikke typen kreftceller i pasientens svulster.

Har man funnet en effektiv vaksine mot kreft?

Forskere har i flere tiår jaktet på drømmen om vaksiner mot kreft, men med begrenset suksess. Det norske bioteknologiselskapet Ultimovacs la forrige uke frem data for sin kreftvaksine UV1 som skuffet markedet som sendte kursen ned over 30 prosent.

Vaksine fra Ultimovacs feilet i studie på sjelden kreft - Faller kraftig på Oslo Børs

Og nå ser det altså ut til at mRNA teknologi representerer et betydelig skritt fremover i utviklingen av kreftvaksiner skreddersydd til individuelle pasienter. Vaksinen er en konkurrent til Ultimovacs sin UV1 vaksine som planlegger å presentere data fra en fase 2-studie der deres vaksine gis sammen med de to immunterapiene Yervoy og Opdivo til tidligere ubehandlede pasienter som har melanom med spredning. Pasientene i kontrollarmen får kun de to immunterapiene.

Kombinasjonen fra Moderna og Merck lærer pasientens immunforsvar hvordan de kan gjenkjenne og bekjempe kreftcellene. Merck heter MSD i Norge .

Kombinerer immunterapi med mRNA-vaksinen

Merck/Moderna-samarbeidet er en av flere samarbeid som kombinerer kraftige medikamenter som aktiverer immunsystemet til å angripe kreft med mRNA-vaksineteknologi. Vaksinene retter seg mot alle neoantigener som er nye mutasjoner som bare finnes på svulster. Ved å sikte mot disse unike proteinene kan immunsystemet drepe kreftcellene samtidig som det skåner friskt vev. Trikset ligger i å fastslå hvilke av de mange mutasjonene som driver kreften.

- For å oppnå dette fjernes melanomsvulsten og dens genetiske sammensetning kartlegges ved hjelp av DNA-sekvensering (NGS). Når man vet hvilke neoantigener som kreften har, lages en persontilpasset mRNA-vaksine og legene gir denne vaksinen sammen med immunterapien pembrolizumab til melanompasienten.

Holdt på i årevis

Lenge før COVID-19 pandemien slo til begynte legemiddelselskaper å teste ut mRNA-teknologien, som bærer instruksjoner for celler til å produsere spesifikke proteiner og blir slik et verktøy for å levere kreftvaksiner.

Merck og Moderna har samarbeidet siden 2016 med dette. Forskere ved Memorial Sloan Kettering Cancer Center (MSK) i New York begynte å samarbeide med Tyske BioNTech i 2017 for å utvikle en kreftvaksine mot bukspyttkjertelkreft.

Lovende mRNA-vaksine mot bukspyttkjertelkreft

På det tidspunktet var det allerede funnet bevis for at immunterapi kunne fungere i såkalte "varme" tumorer eller i sterkt muterte kreftformer, som for eksempel melanom. Det var lite håp om at det ville fungere i "kalde" kreftformer med få mutasjoner, som for eksempel bukspyttkjertelkreft.

Merck - som i Europa heter MSD - kjøpte en opsjon til Modernas program i 2016 og betalte i fjor bioteknologiselskapet 250 millioner dollar for lisensrettighetene. Resultatene som ble presentert på ASCO viser hvorfor Merck var villig til å gjøre den investeringen.

I studien ble 157 pasienter i stadium 3b-4 randomisert to-til-en for å motta enten Keytruda og vaksinen (107 pasienter) eller Keytruda alene (50 pasienter) etter operasjon. For å kvalifisere for studien måtte pasientenes kreft ha spredt seg fra huden til en lymfeknute før operasjonen. Deltakerne måtte også ha høy risiko for tilbakefall på grunn av svulstens størrelse eller andre egenskaper.

Pasienter som fikk Keytruda og mRNA-vaksinen fikk ni doser av vaksinen - en injeksjon hver tredje uke - og opptil 18 doser Keytruda ble gitt med 21 dagers mellomrom

– Selskapene vil starte en fase 3-studie på pasienter med melanom i 2023 og dessuten gjennomføre en studien inn ikke-småcellet lungekreft- så dette håper jeg vi kan være med på i Norge, sier Winge-Main.