Vaksine fra Ultimovacs feilet i studie på sjelden kreft - Faller kraftig på Oslo Børs

Immunterapi-kombinasjon med nivolumab (Opdivo) og ipilimumab (Yervoy) er standard førstelinjebehandling for pasienter med brysthinnekreft i Europa og USA. Sykdommen kalles også mesoteliom. Denne kombinasjonsbehandlingen er godkjent i EMA og dermed også i Norge og vil snart komme opp til vurdering i Beslutningsforum. Behandling med Opdivo og Yervoy forlenget i følge CheckMate 743-studien overlevelsen med omtrent fire måneder sammenlignet med kjemoterapi som er standard førstelinjebehandling i Norge.

Nå viser topplinjedata fra NIPU-studien fra Ultimovacs at pasientene som i studien fikk kreftvaksinen UV1 sammen med de to immunterapiene, ikke levde lengre uten sykdomsprogresjon enn de som ble behandlet med de to immunterapiene i kontrollgruppen.

Progresjonsfri overlevelse (PFS) er et sentralt effektmål for et legemiddels effekt, og angir varigheten under og etter behandlingen der pasienten lever med sykdommen uten at den forverres.

Faller kraftig på Oslo Børs

Dette er ikke gode nyheter for aksjonærene. I morgentimene er biotekaksjen i nærmest fritt fall. Siden børsåpning var aksjen ned nesten 34 prosent, fra 117 kroner til 78 kroner. I skrivende stund har aksjen hentet seg noe tilbake. Det er stor aktivitet i aksjen og i henhold til Nordnet er det så langt omsatt aksjer for 38 millioner kroner. Aksjen er ned 24 prosent så langt i år og selskapet verdsettes til 2,9 milliarder kroner.

Den desidert største aksjonæren er Bjørn Rune Gjelsten. Gjennom Gjelsten Holding AS sitter han på omlag 17 prosent av aksjene i selskapet. Men også Canica - som er Sten Erik Hagens familieide investeringsselskap - er godt lastet med Ultimovacs-aksjer. Jonas Einarsson fra Radforsk er styreleder i Ultimovacs og Radforsk Investeringsstiftelse sitter på over 4 prosent av aksjene. Også Folketrygdfondet og Inven2 sitter på tunge eierposisjoner. Det markedet åpenbart nå spør seg er selvsagt om hva som blir dommen over de øvrige viktige kliniske studiene som Ultimovacs har på gang. Børsutviklingen så langt i dag kan indikere at resultatet fra NIPU-studien ikke ser ut til å gi markedet grunn til stor optimisme.

Den negative nyheten kommer kort tid etter at det ble kjent at resultatene fra den viktige melanomstudien ble forsinket. Ultimovacs hadde planlagt å avlese data for progresjonsfri overlevelse på fase 2-studien INITIUM før sommeren. Nå vil disse dataene først offentliggjøres i andre halvår 2023.

Nå trekker det opp til økt konkurranse for kreftvaksineselskapet

I en annen fase 2/3-studie forbedret immunterapien Keytruda fra MSD i kombinasjon med kjemoterapi totaloverlevelsen hos pasienter med brysthinnekreft. MSD gikk ut med resultatene i mars. Keytruda er Norges og verdens største legemiddel målt i verdi og dataene fra KEYNOTE-483 studien representerer en åpenbar utfordring for Ultimovacs.

Men også på melanom kan Ultimovacs møte konkurranse fra store MSD. En eksperimentell mRNA kreftvaksine som er utviklet av Moderna og MSD reduserte risikoen for tilbakefall og død av føflekkreft med 44 prosent når den ble gitt sammen immunterapien Keytruda (pembrolizumab) i forhold til Keytruda alene.

"Spennende data" fra studie på MSD og Modernas kreftvaksine mot føflekkreft

For å lykkes, vil Ultimovacs over tid være avhengig av å inngå avtaler med et eller flere store farmasiselskaper. Eventuelle slike diskusjoner blir forstyrret av nyheten som kom i dag, og danner noe av bakteppet for den kraftige børsnedgangen.

Trekker frem positive signaler

NIPU-studien er forskerinitiert, og er ledet av OUS-overlege og UiO-professor Åslaug Helland.

Til tross for negativ studie mener imidlertid Helland at studien, etter forskernes vurdering, og basert på en forhåndsdefinert analyse av progresjonsfri overlevelse, viste en signifikant forbedring i progresjonsfri overlevelse.

– Videre viser dataene en positiv tendens til forbedring i totaloverlevelse i UV1-gruppen, sammenlignet med kontrollgruppen, selv om det fortsatt er tidlig, og dataene trenger å modnes før vi kan trekke en konklusjon.

Alvorlig og sjelden sykdom

Brysthinnekreft er en sjelden sykdom. De siste årene har insidensen i Norge vært omlag 60-80 tilfeller for menn og 15 tilfeller blant kvinner. Asbesteksponering er den viktigste risikofaktoren. Fra eksponering til klinisk sykdom er latenstiden 30-50 år. Typisk symptomer er langsomt økende brystsmerter og/eller tung pust/åndedrag (dyspné). Malignt mesoteliom har generelt en dårlig prognose, med en median overlevelse på rundt ni måneder, og én- og treårsoverlevelse på henholdsvis cirka 40 prosent og 10-15 prosent

Første pasient i studien ble behandlet i juni 2020. Studien innrullerte 118 pasienter, hvorav halvparten fikk UV1 og sjekkpunkthemmerne, de andre fikk kun sjekkpunkthemmerne.

I en annen fase 2/3-studie forbedret immunterapien Keytruda fra MSD i kombinasjon med kjemoterapi totaloverlevelsen hos pasienter med brysthinnekreft. MSD gikk ut med resultatene i mars. Keytruda er Norges og verdens største legemiddel målt i verdi og dataene fra KEYNOTE-483 studien representerer en åpenbar utfordring for Ultimovacs.

– Oppmuntret av resultatene

Hovedutprøver Helland påpeker at totaloverlevelse er den viktigste effektivitetsmålingen i kreftbehandling.

– Vi er oppmuntret av resultatene, og ser frem til å få bedre forståelse for vaksinens rolle i forbedring av overlevelse i denne vanskelig å behandle pasientgruppen. Detaljerte, oppdaterte resultater vil bli presentert på en kommende medisinsk konferanse. Vi ønsker å takke pasientene og etterforskerne for deres deltakelse og viktige bidrag til NIPU-studien, sier hun.

UV1-vaksinen er rettet mot det universelle kreftantigenet telomerase som uttrykkes i mer enn 90 % av alle krefttyper og gjør at kreftcellene fortsetter å dele seg. Begrunnelsen for å kombinere UV1-vaksinasjon med immunterapi er at vaksinen stimulerer en T-cellerespons som kan forsterkes av immunterapi. Dette fører til en økning av tumorspesifikke T-celler i svulstens mikromiljø.

Carlos de Sousa, administrerende direktør i Ultimovacs, sier i en uttalelse at NIPU var en tøff utfordring fordi brysthinnekreft er kjent som en kreftform som er svært vanskelig å behandle, spesielt i andrelinjebehandling der det ikke finnes et etablert standard behandlingsopplegg.

– Til tross for at det primære endepunktet PFS ikke ble nådd basert på en sentral vurdering, er vi oppmuntret av de overordnede resultatene, inkludert sikkerhet, PFS basert på etterforskernes vurdering og foreløpig totaloverlevelse. Vi ser frem til å lære mer om dataene, spesielt totaloverlevelsen, når dataene har modnet, sier han.

Han legger til at de nå er enda mer optimistiske med tanke på det pågående kliniske utviklingsprogrammet i fase 2, som vil rapportere data fra to ytterligere studier innen forskjellige kreftindikasjoner i løpet av et år.