To år med CAR-T-behandling mot lymfom - dette er overlegenes erfaring

– Jeg håper beslutningstakerne lytter til dette intervjuet, sier overlege og lymfekreft-ekspert Alexander Fosså. 

Han og Julian Hamfjord deltok nylig på Onkologisk Forum i Bergen, hvor de delte sine erfaringer med CAR-T i et av fagprogrammene. Etter sesjonen tok de seg tid til å utdype hvordan CAR-T har endret pasientbehandlingen ved OUS.

Lytt til hele videointervjuet øverst eller podcast-episoden for å høre mer om hvilke pasienter som er aktuelle for CAR-T, hvilke flere pasientgrupper som kan få tilgang på denne typen behandling, og legenes tanker om tilgang på den dyre behandlingsmetoden.

Men først: Hva er CAR-T-terapi? 

Fosså, en av landets fremste eksperter på lymfekreft, beskriver behandlingen som en avansert immun-genterapi: 

Pasientens friske immunceller, T-lymfocyttene, tas ut av pasienten og genmodifiseres i laboratoriet for å gjenkjenne og angripe kreftcellene. 

– Cellene får en slags «nye øyne», sier Fosså, og forklarer at dette gjør dem i stand til å identifisere kreftceller. Prosessen tar tre til fire uker, og cellene settes deretter tilbake i pasienten for å angripe svulsten.

Så mange blir kurert

Så langt har 54 lymfompasienter blitt behandlet med CAR-T-celleterapi på OUS. Pasientene har en lymfekreft-sykdom som kalles diffust storcellet B-cellelymfom (DLBCL), og har enten ikke respondert på førstelinjebehandlingen eller fått tilbakefall.

– Klarer dere å gjenskape de gode resultatene man har sett i kliniske studier?

– Ja det gjør vi. ZUMA-1 og ZUMA-7, studiene som ligger til grunn for godkjenning av dette medikamentet, axi-cel (Yescarta), viste oppsiktsvekkende gode totale responsrater på 80 prosent, og responsratene våre er på godt over 80 prosent, forteller overlege Julian Hamfjord. 

Ifølge han er overlevelsestallene og helt på linje med de kliniske studiene.

– Snakker vi om kurasjon her, Alexander?

– Ved denne typen sykdom, så ser det ut som at hvis du ikke har fått et tilbakefall etter seks måneder, så går det veldig bra. Vi bruker toårsdataene som en slags surrogatomarkør for langtids sykdomsfri kontroll. Så våre data på ett år, og for noen pasienter snart to år, ser veldig lovende ut, og veldig på linje med de studiene som Julian nettopp har nevnt, sier Fosså. 

– Hvor mange pasienter ser ut til å bli kurert?

– Det er litt for tidlig å si utifra våre data. Når vi ser på registerdata, eller forsåvidt også nasjonale prospektive studier andre steder, er kanskje tallet på rundt 50 prosent. Jeg tror det er et rimelig estimat. De foreløpige resultatene vi har sett ser ut til å komme på linje med det, konstaterer Hamfjord. 

– Ingen «quick fix»

– Nå kommer denne behandlingen i andrelinje, og ersatter en tidligere potent behandling, men som dere har hatt mye bivirkninger med. Hva sier pasientene til dette?

– Vår tidligere standard høydosebehandling med autolog stamcellestøtte er ingen potent behandling lenger. Det var den for 30 år siden, men ikke nå lenger. Pasientene opplever nok dette som en lettere behandling enn cellegift og transplantasjon, sier Fosså.

Han er likevel opptatt av at man ikke skal underselge kompleksiteten ved CAR-T-celleterapi.

– Det er bivirkninger, og det kan være alvorlig for enkelte. Så man kan ikke selge det inn som en «quick fix». Det er for komplisert, og for potensielt alvorlig hos enkelte. Så vi er litt opptatt av å holde pasientenes forventninger nede, selv om vi ser at det for mange er enklere. 

Lytt til hele videointervjuet øverst eller podcast-episoden for å høre mer om hvilke pasienter som er aktuelle for CAR-T, hvilke flere pasientgrupper som kan få tilgang på denne typen behandling, og legenes tanker om tilgang på den dyre behandlingsmetoden.