Norsk Alzheimer-forskning får 90 millioner fra EU
FluiDx-AD-konsortiet, ledet av Oslo universitetssykehus og Pre Diagnostic AS, har inngått en avtale med EU-kommisjonen, som sikrer en støtte på 7,7 millioner euro over tre og et halvt år. De skal utvikle og teste nye metoder for diagnostisering og behandling av Alzheimers sykdom.
Publisert
Sist oppdatert
Norsk Alzheimer-forskning får et stort løft med 90 millioner kroner i EU-støtte. Forskerne ved Oslo universitetssykehus og Pre Diagnostics AS skal utvikle enkle, kostnadseffektive tester som kan gi tidligere og bedre diagnostisering av sykdommen. Det melder Oslo universitetssykehus på nettsiden sin.
Prosjektet ledes av Dr. Erik Christensen, som grunnla Pre Diagnostic AS i 2013 og koordineres av Dr. Ira Ronit Hebold Haraldsen fra Oslo universitetssykehus. Konsortiet inkluderer 10 partnere fra ulike europeiske land.
Over ti millioner mennesker i EU har Alzheimers sykdom, og tallet forventes å tredobles innen 2050. FluiDx-AD-prosjektet utvikler nye enklere metoder for å diagnostisere sykdommen tidlig. Disse nye testene skal bruke kroppsvæsker som spytt og blod - et rimeligere og mer tilgjengelig alternativ til dagens avanserte verktøy.
Støtte fra EU gir forskningen et løft
Professor Ole Petter Ottersen, styreleder i Pre Diagnostics, understreker hvor viktig tidlig diagnostisering er for å unngå alvorlige bivirkninger av nye legemidler. Blant annet er det en risiko for at pasientene utvikler ARIA (amyloid-relaterte bildeanomalier), som kan føre til hevelse eller blødninger i hjernen.
– Vi trenger biomarkører, som kan skille mellom pasienter som får nytte av behandlingen, og de som risikerer alvorlige bivirkninger. De blodbaserte biomarkørene som er utviklet av Pre Diagnostics har et stort potensial, og EU-støtten gir oss midler til videreutvikling og testing, sier Ottersen til OUS.
Kappløpet om å bli det første godkjente Alzheimer-legemidlet i Norge er i gang. For første gang på flere tiår har pasienter med tidlig Alzheimers sykdom håp om behandlinger som kan bremse sykdommens progresjon. Kisunla (donanemab) og Leqembi (lecanemab) er begge monoklonale antistoffer som retter seg mot amyloidplakk i hjernen – et kjennetegn ved Alzheimers sykdom. Begge legemidlene har vist lovende resultater i kliniske studier, men de kommer med høye kostnader og risiko for alvorlige bivirkninger, noe som skaper intens debatt i fagmiljøene.
Støtten kommer fra EUs “Horizon Europe”, som er et finansieringsprogram for forskning og innovasjon. Det totale budsjettet for initiativet er på 93,5 milliarder euro.
Dette er testene forskerne vil utvikle:
SalivaDx-AD - En hjemmetest basert på spytt, som kan identifisere personer med økt risiko for å utvikle Alzheimers i tidlige stadier.
PlasmaDx-AD - En kostnadseffektiv blodprøve, som gir presis diagnostisering av pasienter med mistanke om sykdommen.
BloodCellDx-AD - En test som vurderer risikoen for alvorlige bivirkninger av amyloidbehandlinger og kan brukes til å overvåke pasienter under behandlingen.
