ESMO 2024 - Barcelona
Ny type medisin mot lungekreft: – Jeg ble positivt overrasket
Det mye omtalte kreftimmunterapi-målet «TIGIT» har til nå vært en skuffelse, men ferske data som ble presentert på årets ESMO-kongress kan gjøre at håpet lever videre. – Dette ser veldig bra ut, sier lungekreft-forsker Vilde Drageset Haakensen (OUS).
ESMO, BARCELONA (HealthTalk): På årets utgave av Europas største kreftkongress var det biotekselskapet iTeos Therapeutics og deres partner GSK som stod for tur da de presenterte resultater fra en fase 2-studie på lungekreft.
– Jeg ble positivt overrasket og syntes dette ser veldig bra ut. Det de har gjort er å legge til TIGIT-hemmeren Belrestotug i kombinasjon med dostarlimab (Jemperli), som i likhet med pembrolizumab er en PD-1-hemmer, sier overlege og forsker på OUS, Vilde Drageset Haakensen.
– Må se det litt an
Selskapene rapporterte at deres kombinasjon av et TIGIT-rettet antistoff og GSKs immunterapi dostarlimab økte andelen pasienter som opplevde at svulstene krympet sammenlignet med de som kun fikk Jemperli. Studien fokuserte på pasienter med avansert ikke-småcellet lungekreft der svulstene hadde høyt PD-L1-uttrykk.
– Dette er en relativt liten studie, og man har ikke langtidsoverlevelse, så man må jo se det litt an, men det var ganske overbevisende forbedring av responsraten, sier Haakensen.
GALAXIES Lung-201-studien, som inkluderte 124 personer med ubehandlet avansert eller metastatisk ikke-småcellet lungekreft, har vært fulgt med argusøyne. Årsaken er at den har store implikasjoner for iTeos og for håpet om at TIGIT-rettede legemidler kan forbedre resultatene som hittil er oppnådd med sjekkpunkthemmere som bare målretter seg mot PD-1.
– Et alternativ for disse pasientene
I studien ble pasientene randomisert til å motta enten Jemperli (dostarlimab) alene, eller i kombinasjon med en av tre doser – 100, 400 eller 1 000 milligram – av anti-TIGIT-antistoffet belrestotug.
28,1 prosent av pasientene i Jemperli-gruppen hadde en bekreftet respons, men responsraten økte til mellom 59,4 prosent og 63,3 prosent, avhengig av dosen av belrestotug som ble brukt. Anti-PD-1-legemidler som Keytruda har vanligvis generert responsrater på rundt 40 prosent alene.
– Dette gjelder pasienter med ikke-småcellet lungekreft og et PD-L1-uttrykk på over 50 prosent, altså de vi ofte behandler kun med immunterapi og uten kjemoterapi. Responsratene begynner nå å bli så gode at det blir enda mer fristende å unngå kjemoterapi. Hvis fase 3-studien bekrefter disse funnene, vil vi få et alternativ for de pasientene som vi i dag noen ganger vurderer å behandle uten kjemoterapi. Dette vil gi oss flere behandlingsmuligheter for denne pasientgruppen, sier Haakensen.
– Hva med bivirkningene?
– Det var ingen tydelig sammenheng mellom høyere doser av belrestotug og høyere responsrater, men det var betydelig mer bivirkninger i den høyeste dosen, så jeg forventer at de vil velge dosen på 400 milligram i sin kommende studie.
Kombinasjonsbehandlingen førte til høyere frekvens av bivirkninger, inkludert hudproblemer, og flere pasienter avbrøt studien som følge av dette. Mens det var kun seks prosent av pasientene som fikk Jemperli alene som avsluttet behandlingen, var det mellom 16 prosent og 40 prosent av pasientene i kombinasjonsgruppen som gjorde det, avhengig av dosen. Det ble rapportert tre dødsfall blant deltakerne i kombinasjonskohortene.
Ledere fra GSK og iTeos uttalte at høyere bivirkningsrater er forventet når man kombinerer immunterapier, og forskerne som var involvert i studien beskrev de negative hendelsene som håndterbare totalt sett.
Jobber mot fase 3-studie
Selskapene sier nå de vil ta kombinasjonen videre til en fase 3-studie, hvor MSDs Keytruda (pembrolizumab) vil bli brukt som sammenligningsbehandlingen.
– Jemperli har i head-to-head studier med pembrolizumab vist at det er minst like effektivt, så jeg mener at pembrolizumab er en riktig kontrollarm, sier Haakensen.
TIGIT ble tidligere ansett som et lovende mål innen immunterapi – en ny tilnærming for å aktivere immunforsvaret mot svulster og forsterke de sterke responsene som anti-PD-1-terapier allerede oppnår alene. Flere studier har imidletid mislyktes de siste årene, noe som har ført til at noen legemiddelselskaper har trukket tilbake planlagte studier.
Roche, MSD, Gilead Sciences, og Bristol Myers Squibb har i flere år satset på hypotesen om at blokkering av TIGIT kan hjelpe, men med begrensede resultater. Flere viktige studier har ikke klart å vise at blokkering av TIGIT er effektivt.
Sist ut var Roche som i sommer rapporterte at deres fase3-studie SKYSCRAPER-06 på ikke-småcellet lungekreft mislyktes. Studien testet en kombinasjon av selskapets TIGIT-rettede tiragolumab, Tecentriq (Roches anti-PD-L1-legemiddel), og kjemoterapi mot MSDs Keytruda og kjemoterapi. Roches kombinasjon presterte faktisk dårligere enn Keytruda-armen, og selskapet stoppet en rekke av sine studier med tiragolumab.
AstraZeneca kan ha mer suksess, og Haakensen er med som norsk utprøver i Pacific 8-studien. Studien har vært åpen for rekruttering siden 30. april i fjor, og er åpen frem til 30. April. 2025
– Denne studien er rettet mot en annen pasientgruppe enn GALAXIES Lung-201-studien – pasienter som er kurativt behandlet med radiokjemoterapi. Pasienter med ikke-småcellet lungekreft i stadium III som allerede har fullført behandling med cellegift og strålebehandling kan delta. Den bygger videre på den tidligere Pacific-studien, der pasientene fikk durvalumab etter avsluttet radiokjemoterapi.
Formålet med Pacific 8 er å undersøke om behandling med en kombinasjon av immunterapien durvalumab og TIGIT-hemmeren domvanalimab er bedre enn bare durvalumab for pasienter som allerede har blitt behandlet med cellegift og strålebehandling. Alle pasientene får durvalumab, men de randomiseres deretter til enten domvanalimab, eller placebo.
– Kan du gi noen forhåndsindikasjoner på hvordan studien går?
– Inklusjonen går ganske greit, men vi har foreløpig ingen data på responsen, siden studien er dobbeltblindet. Det betyr at vi heller ikke vet om pasientene får TIGIT-hemmer eller placebo, så det blir veldig spennende å se de endelige resultatene. – Når kan vi forvente de første resultatene? Det vet vi ikke sikkert, men det vil nok ta minst ett til to år før vi har noe konkret, sier Haakensen.