Ny rapport: Røykere mellom 50-79 år bør få tilbud om lungekreftscreening

Det er hovedkonklusjonen i rapporten som arbeidsgruppen, ledet av lungekreft-ekspert Odd Terje Brustugun, leverte til Helsedirektoratet tirsdag denne uken. 

Nasjonal lungekreftscreening vil resultere i en reduksjon av lungekreft-dødsfall i den screenede gruppen på om lag 20–25 prosent årlig, fastlår rapporten. 

Dette anbefaler arbeidsgruppen

 Arbeidsgruppen foreslår følgende tiltak:

• Invitasjon til risikovurdering: Alle personer mellom 50 og 79 år i Norge inviteres til en risikovurdering for å avgjøre videre screening. Røykehistorikk er den viktigste faktoren i denne vurderingen.

• Omfang: Om lag 1,85 millioner personer vil motta invitasjon til risikovurdering, hvorav rundt 50 000 vil oppfylle kriteriene for å bli invitert til screening med lavdose CT.

• Røykeavvenning: Alle nåværende røykere i aldersgruppen får tilbud om røykeavvenning, uavhengig av risikonivå

Bred enighet i arbeidsgruppen

Odd Terje Brustugun, overlege ved Drammen sykehus og leder for Helsedirektoratets arbeidsgruppe, sier til HealthTalk at konklusjonen i rapporten er basert på solid forskning og en formening om det som de anser som et fornuftig aldersintervall i den norske befolkningen. 

– Vår anbefaling baserer seg blant annet på tidligere screeningstudier, forekomsten av lungekreft i Norge og erfaring fra pilotstudier, sier han. 

Anbefaler nasjonal screening for lungekreft: – Noe Norge bør satse på

– Var det bred enighet om konklusjonen til arbeidsgruppen?

– Ja, jeg vil si det var bred enighet. 

– Hvordan har du opplevd arbeidet med denne rapporten?

– Det har vært en positiv holdning til arbeidet. Alle involverte hadde en interesse av å finne ut hvordan dette kan gjøres på en best mulig måte. Min oppfatning er at arbeidsgruppens medlemmer hadde få forhåndsoppfatninger om hva som ville være riktig, og at vi landet på en omforent konklusjon som alle var godt fornøyde med. Det var ingen diskusjoner som var vanskelige å forholde seg til, sier Brustugun. 

– Også skissert andre løsninger

Onkologen sier at man har landet på aldersgruppen 50-79 år aldersgruppen 50–79 år er valgt basert på internasjonal konsensus. Personer i denne aldersgruppen inviteres til risikovurdering, og deretter vurderes screening basert på egenrapporterte opplysninger om røykehistorikk.

Kreftleger fra Levanger med to ASCO-studier: Kan sikre tidligere oppdagelse av lungekreft

– Det er bred internasjonal enighet om at dette er den riktige aldersgruppen for screening. Vi har definert et sett risikokriterier, men disse kan bli justert etter videre kostnad-nytte-analyser. Det er uansett klart at jo større andel man screener, jo større andel lungekreftpasienter vil man oppdage. Til syvende og sist er dette en politisk beslutning, sier han.

Brustugun har tro på at rapporten vil danne grunnlag for et nasjonalt screeningprogram.

– Ja, troen på dette har vi. Hvis vi ikke hadde trodd på nytten av dette hvis ikke hadde vi ikke brukt tid på å lage rapporten. Jeg håper og tror at Helsedirektoratet og politiske myndigheter vil ta anbefalingene våre på alvor. Den gir gode argumenter for at screening er et fornuftig tiltak.

Lungekreft – den dødeligste kreftformen

Lungekreft er den nest vanligste kreftformen hos både menn og kvinner i Norge, men r den kreftformen som tar flest liv. I 2023 ble det registrert 3319 nye tilfeller av lungekreft, og totalt 2141 døde av sykdommen. I 2023 var fem års relativ overlevelse på 27,8 prosent for menn og 34,8 prosent for kvinner. Tobakksrøyking er den desidert viktigste risikofaktoren.

Forskere: - Masseundersøkelse av storrøykere er effektivt og bør innføres

Flere internasjonale studier har vist at lungekreftscreening med lavdose CT reduserer dødeligheten av lungekreft blant høyrisikopersoner. Derfor vurderer flere europeiske land, inkludert Norge, å innføre et nasjonalt screeningprogram.

Hilde Myhren, divisjonsdirektør i Helsedirektoratet, sier i en uttalelse at vurderingen av om det bør innføres et nytt nasjonalt screeningtilbud krever grundig utredningsarbeid, og vurdering av fordeler og ulemper. 

– Det arbeidet fortsetter frem til levering av Helsedirektoratets endelige rapport til departementet. Deretter er det en politisk beslutning om et screeningprogram skal innføres i Norge, sier Myhren.