Anbefaler nasjonal screening for lungekreft:
– Noe Norge bør satse på

– Evidensen for lungekreftscreening er overbevisende. Vi mener dette er noe Norge bør satse på, sier Ashraf til HealthTalk.

Lungekreft er den kreftformen som tar flest liv i Norge. Hvert år mister vi rundt 2500 mennesker, mens noe over 3000 diagnostiseres årlig. 

Årsaken til den høye dødeligheten er at sykdommen ofte oppdages sent. Da har kreften allerede rukket å spre seg til blodkar og nerver. På dette stadiet er kurativ behandling sjelden mulig, og kreftleger kan stort sett kun tilby livsforlengende behandling.

Lungekreftlege og professor Odd Terje Brustugun leder faggruppen som vurderer screening. Han forteller at faggruppen vil levere sin rapport 1. februar, men understreker at han ikke ønsker å forskuttere konklusjonen.

Lungekreft-eksperten påpeker at det er velkjent at Norsk lungekreftgruppe og han støtter nasjonal lungekreftscreening.

– Men jeg vil av respekt for de andre fagpersonene i gruppen, avvente med å trekke endelige konklusjoner. Det er imidlertid klart at effekten av lungekreftscreening har vist seg å være bedre enn de eksisterende screeningprogrammene i Norge for brystkreft, livmorhalskreft og tarmkreft, sier Brustugun.

Prosessen frem mot en eventuell innføring

Parallelt med fagvurderingen gjennomføres en kost-nytte-analyse. Etter at Helsedirektoratet har mottatt både faggruppens vurdering og analysen, vil det sendes på høring. Planen er at Helsedirektoratet skal levere sin endelige anbefaling til helseministeren i januar 2026. Det åpner for at forslaget kan komme i regjeringens reviderte statsbudsjett i mai 2026, men det er mest realistisk at en beslutning tas i statsbudsjettet for 2027. 

Dersom det blir vedtatt, kan screeningprogrammet tidligst starte i januar 2028.

Hva er lungekreftscreening?

Screeningprogrammet som faggruppen vil anbefale retter seg mot personer med høy risiko for lungekreft, spesielt tidligere og nåværende storrøykere. Ved bruk av lavdose CT-skanning kan kreften oppdages tidlig, noe som har vist seg å redusere dødeligheten med 20–26 prosent i internasjonale studier.

Siden 2022 har Ashraf ledet en pilotstudie ved Ahus som har undersøkt hvordan et nasjonalt program kan organiseres. Studien har identifisert mange tilfeller av kreft i tidlige stadier, noe som gir bedre prognoser og lavere kostnader.

– I vår studie med 1000 deltakere har 31 pasienter fått påvist lungekreft. Alle unntatt én ble oppdaget på et tidlig stadium, og de har blitt operert med gode resultater, sier Ashraf.

Flaskehalser 

Ifølge Ashraf vil faggruppen foreslå at screeningprogrammet rettes mot personer mellom 50 og 80 år som har røykt i minst 30 «pakkeår» som betyr én 20-pakning sigaretter om dagen i 30 år, eller som i tillegg har andre risikofaktorer som KOLS, familiehistorikk for kreft eller yrkeseksponering.

Ashraf anslår at 50 000 til 70 000 personer kan være aktuelle for screening årlig. 

– Kapasitet er en utfordring, både når det gjelder CT-skannere og radiologer, men vi ser muligheter for bedre ressursutnyttelse. Vi kan for eksempel bruke private røntgeninstitutter på kveldstid. Samtidig bør dette være et offentlig tilbud, sier Ashraf, og legger til:

– Vi anbefaler en gradvis implementering som gir rom for læring og justering underveis.

Kan AI hjelpe?

Kunstig intelligens (AI) har vært testet i pilotstudien, men Ashraf mener teknologien ennå ikke er moden for å erstatte radiologens vurdering.

– Vi testet tre ulike AI-programmer, men de overså flere tilfeller av kreft og identifiserte mange unødvendige funn som måtte granskes manuelt. Dette økte faktisk arbeidsbelastningen for radiologene i stedet for å redusere den, sier Ashraf.

Han er imidlertid optimistisk for fremtiden.

– AI blir stadig bedre og kan bli et nyttig supplement, spesielt for å analysere endringer i lungene over tid. Men det kan ikke erstatte radiologens ekspertise.

Fordeler for pasienter og helsevesen

Tidlig diagnostikk gir pasientene bedre prognoser og mulighet for kurativ behandling, ofte kirurgi. Samtidig er screening kostnadseffektivt for helsevesenet, forteller han. 

Kreftleger fra Levanger med to ASCO-studier: Kan sikre tidligere oppdagelse av lungekreft

– Når lungekreft oppdages sent, må pasientene ofte gjennomgå kostbar kjemo- og immunterapi. Screening kan forhindre dette og er derfor både medisinsk og økonomisk fordelaktig, forklarer Ashraf.

Han påpeker også at screening kan bidra til å redusere sosiale helseforskjeller:

– Lungekreft rammer ofte grupper med lavere sosioøkonomisk status. Et nasjonalt screeningprogram kan utjevne disse forskjellene og gi bedre behandling til de mest utsatte, sier han.

Når kan screening bli en realitet?

Faggruppen vil legge frem sin rapport i februar 2025. Samtidig gjennomfører Helsedirektoratet en nasjonal kost-nytte-analyse som vil inngå i grunnlaget for beslutningen. Basert på disse vurderingene vil Helsedirektoratet utforme en anbefaling til helseministeren om hvorvidt et nasjonalt screeningprogram bør innføres.

Ashraf tror at et nasjonalt program kan bli implementert i 2027 eller 2028 dersom politikerne gir grønt lys.

– Dette er en unik mulighet til å redusere lungekreftdødeligheten i Norge, avslutter Ashraf.