Forskere: - Masseundersøkelse av storrøykere er effektivt og bør innføres

Trond-Eirik Strand er professor i samfunnsmedisin ved Norges arktiske universitet (UiT) og spesialrådgiver ved Oslo universitetssykehus. Haseem Ashraf er overlege og førsteamanuensis på Akershus universitetssykehus. De to gjennomfører nå en forskningsstudie på Ahus som heter TIDL – Tidlig diagnostikk av lungekreft. Her skal tusen personer få skannet lungene med CT over tre omganger for å avdekke lungekreft tidlig.

Pilotstudien skal teste ut praktiske sider ved lungekreftscreening for å høste erfaringer som kan tas med dersom myndighetene skulle beslutte å innføre en nasjonalt screeningprogram.

Kreftformen som tar flest liv

Lungekreft er den kreftformen som tar flest liv i Norge hvert år. Hvert år dør 2300 personer av lungekreft. Det er like mange som samlet årlig dør av de tre andre kreftformene det allerede er innført screening for, nemlig bryst-, tarm- og livmorhalskreft. Screening av disse tre kreftformene koster årlig om lag 1 milliard kroner sier Trond-Eirik Strand.

Han mener at et nasjonalt screeningsprogram for lungekreft vil kunne redde mellom 75-150 liv fra kreftdøden hvert år.

Sykdommen har ofte diffuse symptomer, dermed får mange med lungekreft diagnosen sent. Sen diagnose er en årsak til den høye dødeligheten. For at flere med lungekreft skal overleve, er det nødvendig at sykdommen oppdages og behandles tidligere, forteller Haseem Ashraf.

Ledende lungekreftlege sier ja

Blir lungekreften oppdaget tidlig nok, er det svært gode sjanser for å bli kurert ved operasjon og strålebehandling. Men når kreften har spredt seg er utsiktene til å bli helt frisk, dårlige.

- Når lungekreft oppdages tidlig er prognosen vesentlig bedre enn om den oppdages senere i sykdomsforløpet, sier overlege og professor Åslaug Helland. Hun er en av norges fremste lungekreftleger.

- Da jeg startet i onkologien var det uttalt at det ikke var så viktig å diagnostisere lungekreftpasienter fordi de hadde en svært dårllig prognose. Men med forbedringer i diagnose og behandling har dette bildet endret seg totalt. I dag får 38 prosent av lungekreftpasientene kurativ rettet behandling med kirurgi og strålebehandling. Dette tallet kommer til å stige i takt medmedisinsk utvikling, sier Helland. - Med immunterapi og nye målrettede legemidler kan vi også tilby bedre livsforlengde behandling. Lungekreftlegen mener det er et stort behov for at det innføres nasjonal screening for lungekreft.

Forskningsstudie

Innføring av nasjonal screening har vært diskutert i mange år.

- Vi ønsker å få i gang en debatt om lungekreftscreening for å bidra til at pasienter med lungekreft tidligere blir oppdaget og får en bedre overlevelse. Altfor mange dør av lungekreft. Det skyldes først og fremst at kreftformen oppdages sent og dermed har rukket å spre seg. Det er ikke lenger tvil om at lungekreftscreening av høyrisikogrupper er en metode som redder liv, sier styreleder i Lungekreftforeningen Kari Grønås.

Det er ingen tvil om at personer i risikogruppen tar vel i mot et screeningprogram. I mars ble 125.000 innbyggere i gamle Akershus fylke invitert til å delta i forskningsstudien TIDL. Da Ahus gikk ut med invitasjon til studien, var responsen overveldende: 14.000 personer takket ja til å bli med på studien og fylte ut spørreskjema. 2500 oppfylte kriteriene til å bli med i studien. Dette er storrøykere med høy kreftrisiko. Av disse ble 1000 ble valgt ut til å bli screenet med CT 2-3 ganger over en treårsperiode. Et av kriteriene for å bli med var «35 pakkeår»

Deltakerne i pilotstudien får også tilbud om individuell røykesluttveiledning og resept på røykesluttmedisin.

De to forskerne forteller at det er godt vitenskapelig grunnlag for å hevde at masseundersøkelse med CT av personer som tidligere har røkt minst 30 pakkeår er effektivt og bør gjennomføres.

Ashraf har fått 100-vis av telefoner av storrøykere som ønsker å være med, men som det dessverre ikke var plass til i studien.

Skuffet

Kari Grønås fra Lungekreftforeningen er skuffet over at helsedirektoratet og helsepolitikere har vært passive for å innhente kunnskap og etablere et offentlig tilbud om lungekreftscreening, Det hersker et stigma rundt det å være lungekreftpasient og selv om lungekreft er den kreftformen som tar flest liv har den vært stemoderlig behandlet i forhold til andre kreftformer, sier hun.

Innføring av lungekreftscreening ble diskutert i Kreftstrategien da den kom i 2018. Da konkluderte man med at screening var for usikkert, og at man ønsket å avvente resultatene fra pågående internasjonale studier. - Helse- og omsorgsdepartementet har startet arbeidet med den nye nasjonale kreftstrategien som kommer i 2024, da forventer jeg at ny kunnskap gjør at departementet beslutter å innføre nasjonal screening slik de har gjort for brystkreft, livmorhalskreft og nå senest tarmkreft, sier Kari Grønås.

Kreftforeningen støtter

– Uten støtte fra Ahus og Kreftforeningen ville ikke pilotstudien blitt noe av sier Ashraf som leder prosjektet.

Pengene som bevilges - 8 millioner kroner - kommer fra Kreftforeningens innsamlingsaksjon Krafttak mot kreft, som de siste to årene har hatt kreftformer som få overlever som formål. Å gi et løft til disse kreftformene har vært, og er et viktig innsatsområde for Kreftforeningen, forteller assisterende generalsekretær i kreftforeningen Ole Alexander Oppdalshei.

Fra land vi kan sammenlikne oss med ser vi at kostnaden for lungekreftscreening er godt innenfor det som er akseptabelt i Norge. Et grovt kostnadsestimat på 200–300 millioner for å lungekreft-screene hele den norske høyrisikobefolkningen bør dermed være en akseptabel kostnad. Gjør vi en forenklet sammenligning av effektiviteten ved tarm-, bryst- og lungekreft er antallet personer som er nødvendig å screene for å redde ett liv, lavest for lungekreft, sier Trond-Eirik Strand og Haseem Ashraf