EHA 2024:
– Lovende resultater for KLL-pasienter med høy risiko
– Alle pasientene i studien fikk respons, og nesten 50 prosent fikk komplett respons, sier blodkreft-forsker Sigrid Skånland (OUS) om studie på pasienter med kronisk lymfatisk leukemi (KLL).
Skånland er forsker og prosjektleder ved Institutt for kreftforskning på OUS innen kronisk lymfatisk leukemi, og deltar på hematologi-kongressen EHA i Madrid denne helgen.
Hun kommenterer resultatene fra SEQUOIA Arm D-studien der pasienter med kronisk lymfatisk leukemi som har del(17p)- eller TP53-mutasjoner mottok kombinasjonsbehandling med zanubrutinib og venetoklaks.
Kronisk lymfatisk leukemi er en type blodkreft som påvirker de hvite blodcellene.
– Dette er en av flere studier som ser på effekten av å kombinere en BTK-hemmer og BCL2-hemmer. Det som er særlig interessant med SEQUOIA Arm D-studien som nå er presentert er at den tester ut legemiddelkombinasjonen på høyrisikopasienter - de som har del(17p)- eller TP53-mutasjoner. Disse pasientene har behov for ny effektiv behandling, sier Skånland.
Slik virker medisinen
Hun forteller at zanubrutinib, eller Brukinsa som er merkenavnet, er en tredjegenerasjons selektiv Brutons tyrosinkinasehemmer (BTK) designet for å ha høy spesifisitet og minimere bivirkninger. Den virker ved å blokkere BTK-enzymet, som er viktig for overlevelse og spredning av B-celler, inkludert kreftceller. Venetoklaks eller Venclyxto, virker ved å hemme BCL-2-proteinet, som er involvert i celleoverlevelse og resistens mot celledød.
Både zanubrutinib og venetoklaks har hver for seg vist høy responsrate (ORR) som monoterapier hos pasienter med del(17p)- eller TP53-mutasjoner og tidligere studier har vist at kombinasjonsbehandling med BCL2- og BTK-hemmere gir varige responser hos pasienter med KLL.
66 pasienter med del(17p)- eller TP53-mutasjon ble inkludert i SEQUOIA Arm D-studien. Tre avbrøt behandlingen. Ved avlesning hadde pasientene blitt fulgt opp i 31,6 måneder.
Alle responderte på behandlingen
– Hva kan du si om resultatene fra studien?
– Dette er lovende resultater. Vi ser at alle pasientene i studien fikk respons på behandlingen, noe som betyr at alle pasientene opplevde en målbar forbedring i sin tilstand, sier hun.
Komplett respons (CR) og komplett respons med ufullstendig benmargsrestitusjon (CRi) ble oppnådd hos 45 prosent av pasientene.
– Det indikerer at nesten halvparten av deltakerne oppnådde enten fullstendig fravær av kreftceller eller fravær av kreftceller med noen resterende benmargssykdom.
Minimal restsykdom (uMRD) ble ikke påvist hos 48 prosent av pasientene, noe som betyr at nesten halvparten av deltakerne oppnådde nivåer av kreftceller så lave at de ikke kunne påvises med tilgjengelige analysemetoder.
Median progresjonsfri overlevelse (PFS), som er den tiden pasientene lever uten at sykdommen forverres, ble ikke nådd i løpet av oppfølgingstiden, noe som tyder på langvarig effekt av behandlingen. Den estimerte 36-måneders progresjonsfrie overlevelsen var 92%, som betyr at 92% av pasientene fortsatt var i live uten sykdomsprogresjon etter tre år.
Betydelig fremskritt
– Disse funnene markerer et betydelig fremskritt i behandlingen av denne utfordrende pasientgruppen, uttalte førsteforfatter Paolo Ghia under sin presentasjon på EHA-kongressen.
Skånland sier til HealthTalk at KLL er en veldig heterogen sykdom, og som navnet tilsier er den kronisk for noen pasienter og trenger ofte ikke behandling.
– Men de som har del(17p)- eller TP53-mutasjon trenger behandling siden de har en mer aggressiv sykdom. Så for denne pasientgruppen har vi fortsatt utfordringer i hvordan vi skal behandle dem, slik at de kan få en like god overlevelse som de andre pasientene. Men i denne studien er vi et skritt videre til en bedre behandling for disse pasientene. Det er heldigvis mye forskning på KLL, så dette feltet går fremover hele tiden, sier hun.
– Denne kombinasjonen er ennå ikke godkjent i Europa. Tror du dette er en behandling som vil bli godkjent?
– Legemiddelkombinasjonen ibrutinib pluss venetoklaks er allerede godkjent. Legemiddelfirmaet som har utviklet zanubrutinib har dessuten utviklet en BCL2-hemmeren sonrotoclax som kan konkurrere direkte mot venetoklaks, så jeg tror det kommer godkjenninger på disse også, sier Skånland.
Ghia forteller at bivirkningene av behandlingen akseptable og at insidensen av hjerteflimmer og hypertensjon var liten.
97 prosent av pasientene opplevde minst én bivirkning. De vanligste var COVID-19 (55 prosent) siden studien ble gjennomført under pandemien, diaré (41 prosent), blåmerker (29 prosent) og kvalme (29 prosent). Alvorlige bivirkninger inkluderte diaré (8 prosent) og hypertensjon (8 prosent). De vanligste hematologiske bivirkningene var nøytropeni
Ii april 2023 ble Zanubrutinib innført av Beslutningsforum som monoterapi til voksne pasienter med tidligere ubehandlet kronisk lymfatisk leukemi med 17p-delesjon/TP53-mutasjon og/eller 11q-delesjon. Dette ble gjort basert på SEQUOIA- studien.