Norsk studie: Dødelighet etter hjerteinfarkt faller – men én gruppe har svært dårlig prognose
Dødeligheten etter et hjerteinfarkt kan være langt høyere enn tidligere antatt for de med nedsatt pumpefunksjon i hjertet. – Studien har allerede fått stor internasjonal interesse, sier professor og hjertelege Peder L. Myhre.
Publisert
Sist oppdatert
– Forskjellene mellom pasientene i vår studie og pasientene i de kliniske legemiddelstudiene ble faktisk mye større enn vi hadde forutsett, sier Peder L. Myhre til HealthTalk.
De oppsiktsvekkende resultatene kommer fra en omfattende norsk registerstudie, ledet av Myhre, kardiolog Jarle Jortveit og professor Sigrun Halvorsen, som nylig ble publisert i tidsskriftet ESC Heart Failure.
Halvorsen ble nylig tildelt Hjerteforskningsprisen 2025 fra Nasjonalforeningen for folkehelsen. Hun mottok prisen for sitt mangeårige bidrag til bedre behandling og nye retningslinjer innen hjerte-karfaget, både i Norge og internasjonalt, sin sterke kompetanse innen forskningsformidling og evnen til å omsette egne forskningsresultater til klinisk pasientbehandling.
Studien viser at pasienter med redusert ejeksjonsfraksjon - altså nedsatt pumpefunksjon i hjertet - har en ettårs dødelighet på opp mot 20 prosent etter utskrivning fra sykehuset.
Dette er dramatisk høyere enn nyere kliniske studier har rapportert, der ettårsdødeligheten typisk har ligget rundt to til fem prosent.
Alvorlig situasjon
Når pumpefunksjonen er redusert, er det en alvorlig situasjon som krever tett oppfølging og behandling i spesialisthelsetjenesten. Disse pasientene har høy risiko for å utvikle hjertesvikt som er en tilstand forbundet med tungpust, redusert livskvalitet og hyppige innleggelser.
– Tallene våre viser altså at pasienter med redusert pumpefunksjon etter hjerteinfarkt har fortsatt høy dødelighet. Det står i kontrast til de kliniske legemiddelstudiene som er gjort tidligere, hvor pasientene ofte er selekterte og friskere enn dem vi ser i vanlig klinisk praksis, sier Myhre til HealthTalk.
Registerstudien baserer seg på data fra Norsk hjerteinfarktregister for over 100 000 norske pasienter innlagt med hjerteinfarkt mellom 2013 og 2022.
Dødeligheten falt - men ikke for alle
Bakgrunnen for studien er positiv: Både forekomsten og den generelle dødeligheten etter hjerteinfarkt har falt betydelig, og pasienter som rammes av hjerteinfarkt i dag har langt bedre overlevelse enn for 10 eller 20 år siden. Myhre beskriver det som en suksesshistorie og en gledelig utvikling.
Nettopp derfor ble forskerne overrasket da de i studien undersøkte dødeligheten for pasienter som får skade på hjertemuskelen i forbindelse med et infarkt, og som dermed har redusert pumpefunksjon.
– Våre funn viser en dramatisk høyere dødelighet blant pasienter med svekket hjertefunksjon enn det man har sett i kliniske studier. Dette understreker viktigheten av å teste nye behandlinger også på pasienter som er mer representative for det vi ser i klinisk praksis, uttaler forskerne bak studien i publikasjonen.
Behandlingsmuligheter
Hjertelegen sier det finnes flere medikamenter, som ACE-hemmere, aldosteronhemmere og delvis betablokker, som har vist god effekt hos pasienter med redusert pumpefunksjon, men de brukes ikke så mye som man kunne forvente.
– Dette er medisiner som har vært tilgjengelige lenge og som er rimelige, men som likevel ser ut til å være underutnyttet, sier Myhre.
– Hva kan være årsaken til den lave bruken av disse medisinene?
– Pasienter som har hatt hjerteinfarkt får en rekke nye medisiner – blodfortynnende, kolesterolsenkende – i tillegg til medisiner de allerede står på. Medikamentene vi snakker om her har som mål å forebygge utvikling av hjertesvikt og at pumpefunksjonen svekkes ytterligere. Det er mulig noen velger å utsette oppstart av disse siden det er så mange andre medisiner som startes samtidig, sier kardiologen.
Symptomer på hjertesvikt gir dårligere prognose
Pasientene i registerstudien ble delt inn etter hjertets pumpefusjon og hvorvidt de hadde symptomer på hjertesvikt.
Resultatene viser at ettårs dødeligheten for pasienter med redusert pumpefunksjon ( ≤40 %) og symptomer på hjertesvikt var 20,2 prosent, sammenlignet med 17,8 prosent hos pasienter med samme nedsatte pumpefunksjon, men uten symptomer.
Blant pasienter med kun lett redusert pumpefunksjon (41–49 prosent), var dødeligheten 13,7 prosent for pasienter med symptomer, mot 7,8 prosent for dem uten.
Overraskende nok hadde symptomer på hjertesvikt enda større betydning for prognosen hos pasienter med normal hjertefunksjon: De med symptomer hadde fire ganger høyere dødelighet enn de uten (16,2 prosent mot 3,9 prosent).
– Symptomene pasientene opplever ved innleggelse, slik som tung pust, tretthet og væskeansamling, gir dermed viktig informasjon om prognosen - selv hos dem med tilsynelatende normal hjertefunksjon, forklarer forskerne i publikasjonen.
Oversett pasientgruppe trenger bedre oppfølging
Et viktig funn i studien er at selv pasienter uten symptomer på hjertesvikt, men med redusert hjertefunksjon, har betydelig risiko for tidlig død.
– Dette viser at redusert hjertefunksjon etter et hjerteinfarkt, selv uten klare symptomer, gir økt risiko for tidlig død. Her ligger det et stort potensial for å forbedre behandlingen og oppfølgingen etter utskrivelse, skriver forskerne.
De mener at hjerterehabilitering i større grad bør tilpasses denne gruppen, slik at man tidlig kan identifisere og behandle potensielle komplikasjoner.
Behov for mer realistiske studier
Studien indikerer at flere nyere hjertesviktlegemidler – som har vist god effekt i kliniske studier – i mindre grad har dokumentert effekt hos pasienter med hjerteinfarkt og redusert hjertefunksjon.
– Dette kan skyldes at de opprinnelige studiene ikke inkluderte nok pasienter med høy risiko. Vi trenger nå nye studier med mer realistiske inklusjonskriterier, gjerne basert på nasjonale helseregistre, sier forskerne.
De etterlyser bedre datagrunnlag og målrettede tiltak for å sikre at pasientene som har høyest risiko også får best mulig behandling og oppfølging.
– Burde studien bli en del av europeiske eller internasjonale retningslinjer for behandling av hjerteinfarkt?
– Når man skriver anbefalinger om behandling etter hjerteinfarkt, bør man tolke legemiddelstudiene i lys av at de er gjort på en friskere pasientpopulasjon enn det vi ser i praksis. Dette er en landsdekkende studie med over 100 000 pasienter. Vi har sett på alle som har hatt hjerteinfarkt i Norge over en tiårsperiode. Alle blir registrert – det er ingen seleksjon. Det gir et svært godt bilde av virkeligheten, sier Myhre.
