Kongen hyllet Dan Atar og Evandro Fei Fang med forskningspriser innen hjertehelse og demens

Saken oppdateres

H.M. Kong Harald overrakte tirsdag Hjerteforskningsprisen og Demensforskningsprisen på vegne av Nasjonalforeningen for folkehelsen.

Professor Dan Atar ved Oslo universitetssykehus får Hjerteforskningsprisen for banebrytende forskningsresultater gjennom 30 år innen kardiologi. - Han er en av de mest innflytelsesrike forskerne på dette feltet i verden, sa Inger Njølstad som leder Hjerte- og karrådet i sin begrunnelse for prisen.

– Atar er en særdeles aktiv og betydningsfull forsker nasjonalt og internasjonalt. Han var den første som påviste markøren tropnin som en markør for hjerteinfarkt. Hans forskning har resultert i mer enn 500 forskningsartikler i anerkjente tidsskrifter. Han har ledet en rekke internasjonale kliniske studier og er av de mest siterte norske forskerne, sa hun.

- Atar får prisen blant annet for sitt arbeid med nye internasjonale retningslinjer for behandling av hjertelidelser og sitt lidenskapelige fagengasjement. Han jobber både for å forhindre at hjerteinfarkt skjer, for å begrense skaden om dette først inntreffer og for at pasienten skal ha et godt liv i etterkant, sier generalsekretær Mina Gerhardsen.

Evandro Fei Fang har siden 2017 vært ansatt som forsker ved Universitetet i Oslo, hvor han har etablert en meget aktiv gruppe og driver demensforskning på internasjonalt høyt nivå.

– Demens er an av våre største helseutfordringer. Sykdommen rammer den enkelte og deres nærmeste hardt og koster samfunnet store summer. Derfor er det viktig å utvikle legemidler som kan bremse denne sykdommen. Fei Fang er en forsker som har bidratt til banebrytende forskningsresultater nasjonalt og internasjonalt som har potensiale til å utvikle nye legemidler mot demens. Det sa Bjørn Lichtwark som leder rådet for demens i sin begrunnelse for prisen til Fei Fang. – Amolyid-hypotsen er den rådende forklaringen på Alzheimers i dag. Disse proteinene er giftige for hjernecellene, men demens og Alzheimers skyldes også andre årsaker, og prisvinneren leder et viktig forskningsprosjekt for å avdekke andre årsaker som kan gi støtet til at det etableres nye behandlinger. Fang får prisen blant annet for sin forskning for å fjerne skadde mitokondrier i hjernen. Dette sporet omtales av flere som banebrytende i jakten på effektive medisiner mot Alzheimers sykdom. Hans arbeid kan få stor betydning for utviklingen av nye legemidler, sa Lichtwark.

Nasjonalforeningen for folkehelsens forskningspriser er en anerkjennelse og belønning som gis til en forsker eller forskningsgruppe i Norge på grunnlag av betydelige resultater innen demensforskningen eller hjerte- og karforskningen, sier styreleder i Nasjonalforeningen for folkehelsen Marit Brandt Lågøyr.

– Forskningsprisene skal skape økt oppmerksomhet om viktigheten av forskning på demens og hjerte- og karsykdom, og stimulere og motivere forskere til å vie seg til disse to medisinske fagfeltene. Nasjonalforeningen for folkehelsen har siden 1960 bidratt med mer over 1,2 milliarder kroner til hjerte- og karforskningen, og over 240 millioner til demensforskningen, forteller Brandt Lågøyr.

Hjerteinfarkt

Den røde tråden i Dan Atars forskerarbeid er iskemisk hjertesykdom.

– Dette handler om verdens hyppigste dødsårsak, nemlig hjerteinfarkt. «Iskemisk skade» betyr at det kommer for lite oksygen til hjertemuskelen. Dette skjer omtrent hvert sekund, verden over, når et menneske har et hjerteinfarkt, sier Dan Atar.

I løpet av hans karriere har han vært en del av det han kaller en hjertefaglig revolusjon, basert på ny kunnskap og medisinsk innovasjon.

– Det har vært ny kunnskap og innovasjon, både innenfor forebygging, behandling med medisiner og innen teknologiske nyvinninger, slik som implantater og kateterbaserte inngrep, som har ført til denne voldsomme forandringen, sier Atar, som understreker at det ennå er rom for framgang.

– Nytteverdien av hjerteforskningen og -faget kommer til å bli mer definert av de sammensatte problemstillingene vi må håndtere – og mange av disse er knyttet til høy alder. Det er et høyaktuelt tema, sier han.

Hjernens søppelbil

Hovedårsaken til at Fang får Demensforskningsprisen, er hans bidrag de siste fem årene for å få til å etablere nettverk for kunnskapsutveksling mellom demensforskere. Forskerlaget hans har kommet med et konkret løsningsforslag som en mekanisme for fjerning av skadde mitokondrier i hjernen.

– Vi mener en hovedgrunn til at vi opplever hukommelsessvikt og andre kognitive svekkelser når vi blir eldre, er at det samler seg opp mye «søppel» i hjernen vår over tid. I hjernen finnes det en søppelbil som normalt rydder dette unna når vi er yngre, sier Fang.

– Når vi eldes, blir denne søppelbilen derimot mindre effektiv, sier Fang.

Hans forståelse inkluderer at når søppelbilens motor begynner å bli sliten og ikke fungerer, må vi kunne reparere den.

– Vi trenger å tilføre energi som restarter motoren og får denne renselsesprosessen i hjernen i gang igjen, sier den prisvinnende legen i en pressemelding.

Helseminister Ingvild Kjerkol (Ap) deltok også på arrangementet.