Ny studie: Lavere sjanse for nytt hjerneslag ved tidligere antikoagulerende behandling

Resultatene fra studien viser at sjansene for å få et nytt iskemisk slag er lavere med tidlig behandling, uten risiko for blødninger. Det konkluderes derfor med at det er trygt å starte opp antikoahulasjonsbehandling tidligere enn man gjør i dag.

Studiens hovedfunn ble presentert på European Stroke Organization Congress i Munchen i mai, og ble også publisert i det internasjonalt anerkjente og fagfellevurderte medisinske tidsskriftet The New England Journal of Medicine.

Studie: Overraskende sammenheng mellom sukkererstatning og risiko for hjerteinfarkt og slag

Usikkerhet rundt oppstart

Espen Saxhaug Kristoffersen, overlege ved nevrologisk avdeling på Akershus universitetssykehus (Ahus) og førsteamanuensis på Universitetet i Oslo, er en av medforfatterne på artikkelen, og hovedutprøver for studien på Ahus. Han forteller at rundt 80 prosent av alle slag forårsakes av okklusjon (tildekking eller lukking av adgangen til et hulorgan red.anm.) av en blodåre i hjernen. Rundt 20 prosent av disse er forårsaket av en type blodpropp som dannes i hjertet hos personer med atrieflimmer.

– Blodfortynnende midler kalt direkte orale antikoagulasjon (DOAC) brukes for å forhindre blodpropper til hjernen hos personer med atrieflimmer. Grunnet potensiell økt risiko for hjerneblødning de første dagene etter et hjerneinfarkt har vi vært usikre på når vi skal starte med antikoagulasjon hos denne pasientgruppen, og vi har vært avventende til oppstart i henhold til internasjonale retningslinjer, forteller Saxhaug Kristoffersen i en pressemelding fra OUS.

Det er nettopp denne problemstillingen man har undersøkt i den akademiske internasjonale studien ELAN ((Early versus Late initiation of Direct oral Anticoagulants in post-ischemic stroke patients with atrial fibrillation). Til sammen ble 2013 deltakere med akutt iskemisk hjerneslag og atrieflimmer rekruttert fra 103 forskjellige slagenheter i 15 forskjellige land i Europa, Midtøsten og Asia. Fire norske sykehus deltok.

Hvert fjerde hjerneslag skyldes hjerteflimmer

Basert på størrelsen og plasseringen av infarktet ble deltakerne randomisert til enten tidlig eller senere oppstart av antikoagulasjon. Det primære utfallet var en sammensetning av tilbakevendende iskemisk hjerneslag, symptomatisk intrakraniell blødning, ekstrakraniell blødning, systemisk emboli eller vaskulær død innen 30 dager etter randomisering. Etter 30 dager forekom det primære utfallet hos 2.9% i tidlig behandling og 4.1% i den sene behandlingsgruppen (risikoforskjell -1.2 %, 95 %konfidensintervall -2.8 % til 0.5 %).

Solide bidrag fra norske sykehus

Nasjonal leder for studien i Norge og medlem av styringskomiteen, Else Charlotte Sandset, er overlege ved nevrologisk avdeling på Oslo universitetssykehus (OUS), og seniorforsker ved Stiftelsen Norsk Luftambulanse. Hun peker på at studien tydelig viser at man ved å bruke bilde-klassifisering med milde, moderate og alvorlige hjerneslag, trygt kan starte opp med antikogaluasjon tidligere.

– Det er veldig gledelig at internasjonale forskningsmiljøer vil ha med Norge inn i kliniske behandlingsstudier og at de norske sykehusene har levert så solide bidrag, sier Sandset i en uttalelse fra OUS.

– Studien og tilretteleggingen er et godt eksempel på utmerket samarbeid mellom norske sykehus, og hva man kan oppnå ved å være med internasjonalt, siden mange problemstillinger krever flere pasienter enn vi vanligvis kan få til i nasjonale prosjekter, bekrefter overlege Espen Saxhaug Kristoffersen ved Ahus, som var ett av de fem beste sykehusene i studien til rekruttering.

Ny norsk registerstudie ser på fordelene ved blodfortynnende medisiner hos pasienter med middels stor risiko for hjerneslag

Kristoffersen poengterer at god tilgang på «vanlige» slagpasienter, sterkt fokus på hjerneslagforskning blant kollegaene og en strømlinjeformet behandlingskjede ved Akershus universitetssykehus bidro til at rekrutteringen gikk så raskt.

– Samtidig hadde prosessen tatt mye lenger tid hvis vi ikke kunne samarbeide og diskutere med våre gode kolleger på slagenheten Ullevål, Oslo universitetssykehus som var i gang med rekruttering til studien litt før oss. Funnene i ELAN er overbevisende, og nå skal vi i gang med å undersøke om risikoen og fordelen er lik i forskjellige undergrupper av pasientene for å se om man kan skreddersy behandlingen enda mer, understreker Kristoffersen.