ESMO Oppsummert-podcast:
Immunterapi står sterkt mer enn ti år etter første godkjenning – En enorm utvikling
Til tross for stadig nye behandlingstilnærminger mot kreft, stiller fortsatt immunterapiene sterkt på ESMO, mer enn 10 år siden første ble godkjent. – Det har vært en «game changer», sier lungekreft-lege Vilde Haakensen (OUS).
Publisert
På ESMO, Europas og snart verdens største kreftkongress, ble det i år presentert data innenfor en rekke ulike behandlingstilnærminger på kreftfeltet: Kirurgi, kjemoterapi, antistoff-legemiddelkonjugater (ADC-er) og utprøvende legemidlet mot nye angrepsmål, som for eksempel TIGIT.
Det er likevel tydelig at immunterapiene pembrolizumab og nivolumab, som kom for første gang for over ti år siden, fortsatt har beholdt sin posisjon som en av de mest banebrytende utviklingene innenfor kreftbehandlingen i moderne tid. Siden den gang har det kommet ytterligere syv immunterapier, som alle har bidratt til å utvide behandlingsmulighetene for kreftpasienter.
– Fikk langvarig sykdomsfrihet
I HealthTalks ESMO Oppsummert-podcast, der overlege Vilde Drageset Haakensen fra Oslo universitetssykehus (OUS) og onkolog Marius Normann fra Kreftklinikken deltok, tok gjestene og redaktør Hans Anderssen en lengre prat om hvilke betydning immunterapien har hatt siden sitt inntog for over et tiår siden.
– Immunterapi har virkelig vært en «game changer». I 2017 startet vi et Compassionate Use-program på Oslo Universitetssykehus, der pasienter kunne få immunterapi før det ble godkjent i Norge. Vi så da pasienter som hadde prøvd alle andre behandlingsalternativer uten effekt, og som fikk langvarig sykdomsfrihet med immunterapi. Noen av disse pasientene har vært fri for sykdom i flere år etter behandlingen. Det har vært en stor endring for oss, sammenlignet med tidligere, da vi bare kunne tilby cellegift med kortvarig effekt, sier Haakensen på podcasten.
– Men immunterapi virker jo ikke på alle pasienter, selv om det har fått rykte som en mirakelkur? spør redaktør Hans Anderssen.
– Nei, dessverre. Immunterapi fungerer ikke for alle, og vi jobber fortsatt med å finne ut hvilke pasienter som vil ha nytte av det før vi setter i gang behandlingen. Men det har vært utrolig for de pasientene som har fått langvarig effekt, sier Haakensen.
10 år med pembrolizumab
På ESMO-konferansen var det blant annet flere studier som markerte 10-års jubileet for godkjenningen av den første PD-1-hemmeren, pembrolizumab (Keytruda). Immunterapien er i dag uten tvil verdens største og mest solgte legemiddel, og omsetter årlig for rundt 25 milliarder dollar.
– Marius, hvordan har immunterapi endret måten dere behandler kreft på, og hvor mange kreftformer behandles nå med immunterapi?
– Det har vært en enorm utvikling. Immunterapi startet med føflekkreft, men nå brukes det på mange kreftformer som lungekreft, blærekreft, nyrekreft og flere. Indikasjonslisten vokser stadig, og vi ser nå at immunterapi også kan ha effekt på krefttyper som tidligere ble sett på som «kalde», altså krefttyper som immunsystemet ikke reagerte så godt på før, svarer Marius Normann.
– Så immunterapi begynner virkelig å få fotfeste i flere kreftformer nå?
– Absolutt! Vi ser stadig flere kreftformer som kan behandles med immunterapi, og det gir håp for mange pasienter som tidligere hadde få behandlingsalternativer, sier Normann.
I episoden tar Haakensen og Normann blant annet for seg de viktigste nyhetene innen lunge- og brystkreft, og diskuterer ADC-er (målrettet cellegift), TIGIT-hemmere - en helt ny immunterapi - og andre typer kombinasjonsterapier som stadig gir fremskritt på kreftfeltet. De to kreftlegene snakker også om kunstig Intelligens og hvordan dette vil endre onkologien på en rask og gjennomgripende måte.
Vi anbefaler sterkt at dere får med dere denne episoden!
