Informerte ikke om høy risiko i Alzheimer-studier
Deltakere i kliniske studier for de nye Alzheimer-medisinene Leqembi og Kisunla ble ikke informert om at de hadde økt risiko for hjerneskader på grunn av deres genetiske profil. Flere pasienter døde eller fikk hjerneskader, melder New York Times.
Publisert
Sist oppdatert
Leqembi fra Eisai og Kisunla fra Eli Lilly er nye legemidler rettet mot behandling av Alzheimers sykdom.
For å vurdere legemidlenes effektivitet og sikkerhet ønsket selskapene å inkludere personer med genetiske profiler som gjorde dem spesielt utsatt for å utvikle Alzheimers sykdom - spesielt de som bærer genvarianten APOE4. Det kunne kunne gi verdifull innsikt i legemidlenes effekt. Imidlertid var de samme personene hadde økt risiko for hjerneskader dersom de tok Alzheimers-medisiner i kliniske studier, men denne informasjonen ble holdt hemmelig.
. Men deltakerne med denne genvarianten ble ikke informert om at behandlingene økte risikoen for en alvorlig bivirkning kjent som ARIA (amyloid-related imaging abnormality). ARIA kan føre til hevelse eller blødninger i hjernen.
Ifølge New York Times ble 274 deltakere i Leqembi-studien og 289 i Kisunla-studien ikke gjort oppmerksomme på denne økte risikoen.
Genetiske tester viste at enkelte pasienter hadde økt risiko for hjerneskader dersom de tok Alzheimers-medisiner i kliniske studier, men denne informasjonen ble holdt hemmelig. Flere pasienter døde eller fikk hjerneskader, skriver New York Times.
APOE4-genet og økt risiko
Både Eisai og Eli Lilly ønsket å inkludere deltakere med genvarianten APOE4, siden den øker sannsynligheten for å utvikle Alzheimers sykdom. Omtrent to til tre prosent av den generelle befolkningen har to kopier av denne sjeldne genvarianten, men blant personer med Alzheimers utgjør de 15 til 20 prosent. Rundt halvparten av pasientene med Alzheimers har én kopi av APOE4. Det er velkjent at bærere av denne genvarianten, særlig de med to kopier, har en betydelig økt risiko for hjerneskader, noe som gjør informert samtykke spesielt viktig i slike studier.
The New York Times har avdekket at mangelen på informasjon om denne risikoen har reist alvorlige etiske spørsmål om hvorvidt prinsippet om informert samtykke ble fulgt i studiene.
Alvorlige bivirkninger og skjult risiko
En av deltakerne i Leqembi-studien, 79 år gamle Genevieve Lane fra Florida, døde i september 2022 etter å ha mottatt tre doser av medisinen. Obduksjonen viste at bivirkningene av Leqembi bidro til hennes død. Totalt mistet to høyrisikopasienter livet under studien, mens over 100 andre opplevde hjerneskader i form av blødninger eller hevelser. Selv om de fleste bivirkningene var milde, var noen alvorlige og livstruende.
Dr. Matthew Schrag, en nevrolog ved Vanderbilt University som bistod i obduksjonen av Lane, uttalte at «Dette er en medisin med betydelige bivirkninger, og vi må være klar over dem.» The New York Times rapporterte også at flere eksperter reagerte sterkt på det hemmeligholdet som omga de genetiske risikoene i studiene, og beskrev det som «etisk problematisk.»
Alzheimer-medisinenes begrensede fordeler
Leqembi og Kisunla er utviklet for å fjerne beta-amyloid, et protein som danner plakk i hjernen hos Alzheimer-pasienter. Selv om dette representerer et viktig vitenskapelig gjennombrudd, stopper medisinene ikke sykdommen. Leqembi kan forsinke kognitiv tilbakegang med omtrent fem måneder, mens Kisunla har vist en noe lengre effekt. Kritikken fra fagmiljøet fokuserer på at de beskjedne fordelene ikke rettferdiggjør de alvorlige risikoene med legemidlene.
Dr. Rudolph J. Castellani, en patolog ved Northwestern University, advarte om at «de som er ansvarlige for studiene, ikke har forstått alvoret i bivirkningene.» Castellani utførte obduksjonen av den andre høyrisikopasienten, Jean Terrien, som også døde under Leqembi-studien.
Internasjonal motstand
Selv om Leqembi og Kisunla er godkjent og i bruk i USA, møtte Leqembi nylig motstand fra reguleringsmyndigheter i Europa og Australia. I juli anbefalte EUs legemiddelbyrå (EMA) å ikke godkjenne Leqembi, og kort tid etter kom Australias regulator til samme konklusjon. Begge argumenterte med at de moderate fordelene ved medisinen ikke oppveide sikkerhetsrisikoene.
Europeiske helsemyndigheter har ennå ikke avgjort om Kisunla skal godkjennes, men ved et positivt vedtak i EU vil det være opp til norske Beslutningsforum å beslutte om legemidlet skal bli tilgjengelig for norske pasienter gjennom offentlige sykehus.
Endringer i praksis og industriens reaksjoner
The New York Times avdekket at både Eisai og Eli Lilly valgte å holde tilbake genetiske testresultater fra deltakerne i sine studier, til tross for at åpenhet var anbefalt. Eli Lilly har siden gjort endringer og tilbyr nå deltakerne muligheten til å få tilgang til sine genetiske resultater før de deltar i fremtidige studier.
Eisai forsvarer fortsatt sin prosedyre i studien og hevder at alvorlige bivirkninger er sjeldne og ofte asymptomatiske. Selskapet har inkludert advarsler om risikoene og anbefaler nå genetisk testing for å identifisere personer med høy risiko for ARIA før behandling igangsettes.
